Bekymret for 10.klassingenes psykiske helse

Årets ungdomsundersøkelse «Hør på meg» gir grunn til bekymring for den oppvoksende generasjons psykiske helse, mener Uteseksjonen i Stavanger.

Publisert: Publisert:

- Vi er bekymret for ungdoms psykiske helse, undersøkelsen viser at dette får et spesielt utslag i 10. klasse, sier Tonje Hoff, leder for Uteseksjonen i Stavanger. Foto: Scanpix

  • Elisabeth Risa
    Journalist
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

— Vi er bekymret for ungdoms psykiske helse, undersøkelsen viser at dette får et spesielt utslag i 10. klasse, sier Tonje Hoff, leder for Uteseksjonen i Stavanger.

Tonje Hoff. Foto: Lars Idar Waage

— Hva skjer da?

— Foreløpig har vi ikke så mange svar på hva som topper seg slik i 10. klasse for Stavangerungdommen, men Tonje Hoff tror følgende årsaker kan være utslagsgivende:

  • Overgang til videregående
  • Karakterpress
  • Valg av skole og yrkesvei

Flinkheten

— Vi må problematisere flinkheten. Forventningspresset. Flink på skolen, flink hjemme, flink med lekser, utseende, god i trening, de rette vennene. Spesielt kan det se ut som om dette gir verst utslag blant jentene, sier Hoff.

— Faktisk svarer så dobbelt så mange jenter som gutter, og mer enn det, at de bekymrer seg, sier Bente Hjelm fra fagstab Fritid.

— Tallene er helt ferske, vi har ikke fordypet oss, men det skal vi. Og med 4975 svar kan vi få ut mye fakta, sier Hoff, og legger til at i årets undersøkelse har Stavanger kommune lagt inn ekstra spørsmål om unges psykiske helse nettopp for å kunne jobbe med problemstillingen.

- Flertall har det bra

— Et stort flertall av ungdom i Stavanger har det bra. De trives med seg selv, tar gode valg, trives på skolen, står i mot press og ruser seg mindre enn før. Med en svarprosent på 83 prosent mener vi å kunne stole på resultatene. Undersøkelser tatt i andre byer viser samme tendens, sier leder for Uteseksjonen i Stavanger, Tonje Hoff.

Hun viser videre til at det store flertallet av ungdom i ungdomskolen ikke drikker alkohol, røyker ikke og trener regelmessig.

— Tallene har aldri vært mer positive. For oss er det en utfordring å kvele myten om at nesten alle drikker. Resultatene kan bidra til at både foreldre og de unge får et mer nyansert syn på rusbruken blant unge. Vi ser også en sterk sammenheng mellom detforeldrene mener om drikking, og ungdoms bruk av alkohol. Det er ungdom som får lov å drikke hjemme som drikker mest, sier Hoff.

Foreldre

— De aller fleste ungdommene oppgir til oss at de har et nært og godt forhold til sine foreldre. Foreldrene stoler på dem og vet hva de gjør og hvem de med. De fleste oppgir også at ville gått til mor eller far med et problem, sier Hoff.

— Og dette er viktig, sier hun. Det er en sterk sammenheng mellom det å ha støttende foreldre som har oversikt og setter grenser og ungdoms trivsel og evne til å stå imot rusbruk. 62 prosent av ungdommene opplyser at de har gjort noe sammen med foreldrene sine siste uken, sier Hoff.

Angrer

17 prosent av ungdommene som har svart, oppgir at de har vært beruset en eller flere ganger de siste seks månedene.

— Av disse igjen har 11 prosent hatt sex i fylla som de har angret på. Det er et høyt tall. Tallet er likt for jenter og gutter, sier Hoff.

Tallet for unge som sier de bruker rusmidler er lavere i år enn forrige undersøkelse.

— 9 av 10 sier de aldri noen gang er tilbudt hasj. Men 40 prosent sier at de lett kunne ha klart å skaffe marihuana i løpet av en dag. Det viser at ungdom i Stavanger står i mot press, de tar gode valg, sier Tonje Hoff.

— Men det er grunn til bekymring til det et veldig lite mindretall svarer om sitt forhold til rusmidler, det skal vi ikke legge skjul på, sier hun.

NOVA

Kristinn Hegna er forsker hos NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). Hun har forsket på ungdom i flere år.

— Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpassede. Fylla er redusert, cannabisbruken halvert og antall 15-åringer som røyker daglig er svært, svært få.

— Men, sier Hegna, jeg deler bekymringen angående ungdoms psykiske helse. For oss som har forsket på ungdom gjennom flere tiår er endringene i ungdomskulturen omfattende. Man bør blant annet spørre seg om det ensrettede trykket på utdanning og fremtidsdisiplinering er så sterkt at det skaper psykisk stress.

Publisert:
  1. Stavanger