Slik ga dine skattepenger og strømregninger grunnlaget for massiv satsing på vindkraft

Over 10 milliarder kroner av fellesskapets penger er gått til vindkraft i et aldri så lite kappløp med svenskene. Du har selv bidratt via skatt eller strømregningen.

Statsstøtte fra Enova er ett av flere virkemidler som har hjulpet fram vindkraft på land og til havs. I august 2019 begrunnet Erna Solberg (H) Enova-støtte på 2,3 milliarder til Hywind Tampen med flere lønnsomme jobber, ny industri og økt verdiskapning over hele landet, sa statsminister Erna Solberg (H) da Equinor og partnere fikk 2,3 milliarder kroner i statsstøtte fra Enova til Hywind Tampen i august 2019. Foto: Vidar Ruud/NTB

  • Geir Søndeland
    Geir Søndeland
    Journalist
Publisert: Publisert:

Aftenbladet har fulgt pengestrømmer fra fellesskapet til utbygging og teknologiutvikling av vindkraft. Her tre hovedpilarer i støtten:

  • Gunstige skatteregler
  • Statsstøtte via Enova
  • Strømkunders bidrag over strømprisen

Totalt utgjør dette et tosifret milliardbeløp i over ti år i Norge.

Vattenfalls vindkraftpark ved Lillgrund, like sør for Öresundbroen i Sverige, består av 48 vindturbiner til havs. Norske Fred. Olsen Renewables solgte prosjektet til Vattenfall AB i 2004. Dette er den største vindkraftetableringen til havs i Sverige. Det ble satt i drift i 2007. Inntekten fra elsertifikater var avgjørende for å igangsette prosjektet, ifølge Sintef. Foto: Ty Stange/Ritzau Scanpix/NTB

Sverige ledet an

Milliardsatsingen sammenfaller med en rivende utvikling og lønnsomhet i bransjen.

Vindkraftproduksjonen økte fra 0,9 terawattime (TWh) i 2010 til 5,5 TWh i 2019 – mer enn en femdobling på ti år. 5,5 TWh tilsvarer strømforbruket i Stor-Oslo (Oslo og Akershus) i rundt 110 dager.

I 2019 ble det bygget ut vindkraft tilsvarende 2,5 TWh. Olje- og energidepartementet forventer en enda høyere utbyggingstakt i år og neste år. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tror vindkraftproduksjonen kommer opp i rundt 15 TWh i 2022.

I 2010 hadde NVE registrert 17 vindkraftverk og 202 turbiner i Norge. I oktober i år spratt antallet vindturbiner i drift opp fra 999 til 1034 i databasen til NVE. 15. desember var det registrert 1088 turbiner i Norge fordelt på 53 vindkraftverk. Rogalands andel er 243 turbiner fordelt på 16 anlegg.

Frem til 2015 hadde Sverige tatt det meste av vindkraftutbyggingen til tross for at både Norge og Sverige var omfattet av et felles elsertifikatmarked (egen omtale lenger nede i artikkelen) som skulle øke utbygging av fornybar kraft.

Så innførte Norge særlige avskrivningsregler for vindkraft i Norge.

Etter at Norge tilnærmet seg de svenske reglene, ble det gitt 1,23 milliarder kroner i samlet støtte fra gunstige skatteavskrivningsregler i perioden 2016–2020. Det opplyser Finansdepartementet til Aftenbladet. På fem år vokste disse årsbeløpene fra 25 millioner i 2016 til hele 610 millioner i 2020.

NVE-oversikten over installert effekt (MW) fra vindturbiner per år viser hvor raskt ting utviklet seg.

  • 2016: 874 MW
  • 2017: 1198 MW
  • 2018: 1695 MW
  • 2019: 2475 MW
  • 2020: 3657 MW

Veksten i perioden er på rundt 318 prosent.

Klikk på vindmøllesymbolene i kartet for å se status og dimensjoner på alle prosjekter som har fått og tatt imot konsesjon for utbygging.

Følg pengene?

Statsforetaket Enova støttet utbygging av vindkraft i perioden 2002 til og med 2011.

Enova utbetalte 2.596.689.952 kroner, altså nesten 2,6 milliarder, til totalt 19 prosjekter. Dette utløste private investeringer på til sammen 7,5 milliarder og 707 MW i totalt installert i effekt, ifølge Enova.

Har Enova fulgt vindkraftpengene etter at støtte er gitt og sett på i hvilken grad Enova-støtte utløser private gevinster?

Espen Sletvold, kommunikasjonsrådgiver i Enova, svarer at støtten tildeles basert på budsjetterte og faktiske utgifter.

– Vi kontrollerer altså at støtten blir brukt til å realisere prosjektene og avkorter støtten om utgiftene blir lavere enn ventet. Oppfølgingen vår av prosjektene stanser etter en avtalt periode på et visst antall år. Det at de som står bak prosjektene tjener penger på dem, ser vi heller ikke som noe negativt, forklarer han.

Enova er avhengig av at noen markedsaktører ser at et prosjekt kan bli lønnsomt for å få det realisert. Utfordringen er å finne balansen, eller det riktige beløpet, som utløser, ikke hindrer, realisering og investeringer.

Langsiktige tidshorisont i vindkraftinvesteringer gjøre det vanskeligere å spå hvordan rammebetingelser og lønnsomhet vil utvikle seg, og dermed utfordrende å treffe på riktig støttenivå, ifølge Sletvold.

Dette er en risikofaktor for både Enova og søker. Søker risikerer å tjene mindre penger enn ventet, men kan også tjene mer.

– Da vi hadde ansvaret for å nå dette politiske målet om vindkraftutbygging i perioden 2002-2010, ga vi den støtten vi så at var nødvendig for å realisere disse investeringene, avslutter han.

Per Hanasand, styreleder i Den Norske Turistforening (DNT), avbildet ved Høg-Jæren vindkraftverk i grensetraktene mellom Time og Hå i mars 2019. Foto: Pål Christensen

Gjennombruddet på Høg-Jæren

Den største enkelttildelingen fra den opprinnelige Enova-ordningen gikk i 2009 til Høg-Jæren Energipark og Jæren Energi AS med 511,6 millioner.

Nærmest kom Lista vindkraftverk med 388 millioner i støtte.

Tildelingen til Høg-Jæren i 2009 ble det store gjennombruddet for Lars Helge Helvig fra Hillevåg og Tananger, landets mest vellykkede vindkraftinvestor.

Lars Helge Helvig er pioneren og investoren som ble Norges mest vellykkede forretningsmann innen vindkraftutbygging. Foto: Norsk Vind

Helvig har bygget et vindkraftimperium som involverer hele familien.

Fembarnsfaren er oppført med over 144 millioner i formue,
1.482.363 kroner i inntekt og 1.809.402 kroner i skatt i 2019.

Helvigs personlige formue gikk fra null i 2010 til 14,9 millioner i 2011.

Fra 2015 til 2016 ble formuen nær femdoblet fra 11,2 millioner til 55,7 millioner. I 2016–2018 ble 60-åringen oppført med over 46 millioner i inntekt totalt. Konas formue gikk fra drøyt 60.000 kroner i 2015 til over 2,5 millioner året etter. Hun ble oppført med knappe 2,9 millioner i formue i 2019.

I 2010 overtok tyske EWZ 10 prosent av aksjene i Jæren Energi fra Norsk Vind for andeler i Høg-Jæren vindkraftverk. Salget ga en gevinst på 11.519.176 kroner.

Norsk Vind er nå 100 prosent eid av NVER AS, der Helvig eier 77,4 prosent av aksjene gjennom Valinor. Fra 2016 og ut 2019 leverte Helvigs selskap samlede resultater på nesten 355 millioner.

Siden Norsk Vind for alvor begynte å tjene penger i 2007, har selskapet levert samlede årsresultater på 651,55 millioner, inkludert NVERs resultat i 2019 på nesten 54 millioner.

Også andre lokale aktører har tjent gode penger blant annet etter å ha nytt godt av Enova-støtte.

Erna Solberg besøkte i oktober Kværner Stord for å markere byggestart for havvindprosjektet Hywind Tampen. Utdrag fra talen: – Hywind Tampen kan realiseres på grunn av solid støtte fra regjeringen, via Enova. Prosjektet sikrer tusenvis av viktige jobber i industrien. Prosjektet handler om teknologiutvikling og om å redusere kostnadene. Et av hovedmålene for regjeringen er å legge til rette for en lønnsom utbygging av fornybar energi. Så selv om flytende havvind ikke er lønnsomt i dag – tror vi at det vil bli det på sikt. Foto: Jan Kåre Ness/NTB

Storskala og teknologi

Etter at elsertifikater (egen omtale under) ble introdusert i 2011, var det ikke lenger Enovas oppgave å støtte utbygging av vindkraft.

Enova-støtten som likevel fulgte, knyttes til Enova-oppdraget om å utvikle ny energi- og klimateknologi, ifølge Sletvold.

Det beste eksemplet er Hywind Tampen. Equinor og partnere fikk 2,3 milliarder fra Enova i 2019. 11 flytende vindturbiner skal erstatte cirka 35 prosent av det gassbaserte kraftbehovet ved fem plattformer på Gullfaks og Snorre. Enova har samlet gitt nærmere 2,4 milliarder i ulike Hywind-tildelinger.

Totalt har Enova gitt over 5 milliarder til ulike vindkraftprosjekter på land og til havs.

Avtalen om et felles elsertifikatmarked mellom Norge og Sverige ble undertegnet i Stockholm 29. juni 2011 av daværende olje- og energiminister Ola Borgen Moe (Sp) og daværende nærings- og energiminister Maud Olofsson fra det svenske Centerpartiet. – Avtalen betyr et taktskifte for utbyggingen av fornybar energi, og vil samlet gi en utbygging tilsvarende over halvparten av forbruket til norske husholdninger, sa Borten Moe. Foto: Fredrik Sandberg / SCANPIX SWEDEN/NTB

Elsertifikater

Fra 2017 til 2018 økte investeringene i vindkraftverk fra 4,1 milliarder til 7,5 milliarder i Norge, ifølge SSB.

Elsertifikater har vært en viktig driver. Dette er en svensk-norsk ordning, enstemmig besluttet i Stortinget i 2011 og innført i 2012. Dette var lenge før vindkraftopprør og kraftige innskjerpinger som Stortinget vedtok 1. desember i år.

Elsertifikatene bidrar til økt utbygging av fornybar kraft.

Strømkunder finansierer ordningen ved at kostnaden for elsertifikater legges inn i strømprisen. Godkjente anleggseiere mottar elsertifikater og kan selge disse i markedet.

Myndighetene bestemmer antallet sertifikater. Det skaper etterspørsel der markedet bestemmer priser og prosjekter som blir lønnsomme å bygge ut.

Produsenter kan få inntekter fra salg av sertifikatene på toppen av inntekten fra salg av elektrisiteten.

Regjeringen stilte med tre statsråder, Terje Riis-Johansen (f.v.) Jens Stoltenberg og Erik Solheim, for å presentere at en avtale med Sverige om et elsertifikatmarked var på plass i september 2009. – Et felles sertifikatmarked vil legge grunnlaget for betydelige investeringer i fornybar elektrisitet i både Norge og Sverige, sa Jens Stoltenberg. Sverige innførte et marked for grønne sertifikater allerede i 2003. Foto: Heiko Junge / Scanpix/NTB

Soleklar måloppnåelse

Hvor mye har norske strømkunder støttet opp om vindkraftutbygging på land gjennom elsertifikatordningen fram til i dag?

Et nøyaktig svar finnes ikke, men det går an å nærme seg.

Aftenbladet har kommet til at svaret sannsynligvis ligger et sted mellom 4,2 og 4,9 milliarder kroner. Utregningen er vist mot slutten av artikkelen.

En betydelig del av dette har gått til vindkraftverk i Rogaland. Til og med 4. november i år er det satt i drift om lag 2,7 TWh fra nye vindkraftverk i Rogaland med rett til elsertifikater.

Per 10. desember var det satt i drift og godkjent anlegg i elsertifikatsystemet for 43,2 TWh i årlig fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige, hvorav 14,9 TWh godkjent i Norge siden 2012. Dette inkluderer vann-, vind-, sol- og bioenergi. Ytterligere 14,4 TWh var da under bygging, hvorav 6,4 TWh i Norge.

Det opprinnelige målet var 26,4 TWh for begge land samlet innen 2020.

Målene er altså innfridd med soleklar margin. Det nye målet er nå 46,4 TWh i Sverige og Norge.

I 2018 og 2019 var norske kraftpriser for første gang høyere enn kostnadene ved å produsere vindkraft, også uten elsertifikater.

Og i høst ble Sverige og Norge enige om å avslutte elsertifikatsystemet ti år tidligere enn planlagt, i 2035 i stedet for 2045, fordi utbyggingstakten gikk fortere enn antatt da ordningen ble utvidet til 2045, og fordi fornybar elektrisitet nå bygges uten behov for støtte.

Siri Meling, nummer to fra høyre, avbildet under en havvindkonferanse i november. Fra venstre: Frank Emil Moen, Geir Lasse Taranger, Siri Meling og Turid Øygard. Foto: Jon Ingemundsen

– Lov å kjenne på blandede følelser

Siri Meling fra Rogaland Høyre var saksordfører på Stortinget da ordningen i 2011 ble vedtatt innført i 2012.

– Det har kommet mye mer vindkraft og annen energiproduksjon inn i markedet. Det var hele hensikten, sier Meling.

– Hva vil du si til dem som mener at Norge lyktes for godt med sine offentlige støtteordninger for vindkraft?

– I et klimaperspektiv kan man ikke lykkes for godt. Ny fornybar energi er opplagt en del av løsningen på klimautfordringen. Samtidig har jeg forståelse for at det er ulike synspunkter på vindkraft. Det har det også vært i mitt eget parti, sier hun.

– I 2011 var det full enighet om å satse. Det var et selvstendig poeng å tilrettelegge for alternativ energiproduksjon til vannkraft. Flere tørre år etter hverandre i kombinasjon med streng kulde ville, hvert fall på det tidspunktet, kunne være utfordrende for leveranser og hvert fall pris. Vi har lyktes med ambisjonene om vindkraft, til glede for noen og ergrelse for andre. All energiproduksjon setter et fotavtrykk og har sine fordeler og ulemper.

– Har ditt syn på vindkraft endret seg?

– Jeg vil fortsatt si at det var riktige grep å ta. I etterpåklokskapens ånd, så har det vært en fordel å forbedre konsesjonssystemet, ikke minst på tidsfrister for byggeoppstart, sier hun:

– Vi har fått mye vindkraft i regionen vår, spesielt sør i Rogaland. Når du ser et vindkraftverk i solnedgang fra en fjelltopp med utsikt til havet, er det på en måte godt å se naturen i arbeid. Det gir kommunen viktige inntekter i eiendomsskatt, og grunneiere får utnyttet arealer de ellers ikke ville fått utnyttet. Vindkraft gir mye arbeid på drift og vedlikehold. Egersund begynner å få en god klynge på fornybar energi og vindkraft. Samtidig er det lov å kjenne på blandede følelser når man ser vindturbiner fra lange avstander i fjellheimen og ut mot havet, sier Meling.

Regnestykket

Det krever tunga rett i munnen og noen forklaringer for antyde Norges bidrag over strømregninger til utbygging av vindkraft.

NVE har gjort anslag på Norges andel av totalkostnaden for kraftutbygging generelt gjennom elsertifikatordningen.

Den norske andelen av utbyggingskostnader generelt er beregnet til nesten 8,8 milliarder i perioden 2012–2019.

Antallet elsertifikater som Norge er forpliktet til å finansiere, er den samme uavhengig av om det er vind-, vann-, sol- eller bioenergi. Derfor har ikke NVE tall som skiller vindkraft fra andre teknologier.

Da kan man se på andelen vindkraft som er godkjent i ordningen siden 2012.

I siste kvartalsrapport per 1. oktober står vindkraft for 55,6 prosent (7,5 TWh) av Norges andel (13,5 TWh) siden 2012.

Ved utgangen av 2019 sto vindkraft i Norge for 47,7 prosent av den norske andelen i ordningen.

Dermed kan man – basert på det man vet om nevnte utbyggingskostnader – regne seg fram til noen ikke-verifiserte summer som antyder hva norske strømkunder har betalt til vindkraft over strømregningen over åtte år.

Svaret ligger da et sted mellom 4,2 milliarder og 4,9 milliarder kroner.

Uavhengig av teknologi kostet ordningen en gjennomsnittshusholdning 369,4 kroner i året i 2019, mot 84,6 kroner i 2012. Dette inkluderer ikke moms og eventuelle administrasjonstillegg fra strømleverandører.

Antall elsertifikater utstedt til norske anlegg, tilsvarer ikke det Norge har finansiert. Dette fordi ordning ikke legger føringer for hvor utbyggingen finner sted, og dette fordeler seg ulikt mellom Norge og Sverige for hvert år, ifølge NVE.

Verken Finansdepartementet eller NVE har tall som viser hvor mye vindkraft har lagt igjen i selskapsskatt, eiendomsskatt eller andre skatter/avgifter. Det lyktes ikke Aftenbladet å få isolerte skattetall fra SSB om vindkraftbeskatning innen artikkelen ble ferdigstilt.

PS! Tidligere i artikkelserien om vindkraft har Aftenbladet også sett på verdiskaping fra vindkraft.

Les også

  1. Maktkamp, milliarder og grove anklager

  2. Familieimperium i Tananger håver inn millioner på vindkraft

  3. Risa har dratt inn milliardbeløp på vindkraft - nå vil de helst ikke snakke om det

  4. Rødt krever uavhengig gransking etter avsløringer om vindkraft i Rogaland

  5. Stortinget sier nei til uavhengig gransking av vindkraft

  6. Strømmen kan bli over 6.000 kroner billigere i år

  7. Gilja vindkraftverk fikk enstemmig nei i Gjesdal

Publisert:
  1. Vindkraft
  2. NVE
  3. Fornybar energi
  4. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
  5. Equinor

Mest lest

  1. Ti videregående skoler på rødt nivå fra torsdag

  2. 106 grader øst: – En hyllest til mamma

  3. «Tidenes kulturpolitiske skandale»

  4. Barnehager og skoler i Stavanger settes på rødt tiltaksnivå – holder stengt onsdag