Styrelederen: - Utfordringen er ikke uoverstigelig

Også styreleder Stener Kvinnsland er bekymret. Han anbefaler en ny gjennomgang av måten nye sykehus finansieres på.

Denne artikkelen er over tre år gammel

– Bekymringen over den stramme økonomien deler vi for så vidt alle. Det er størrelsen på bidraget fra sykehusdriften som er stridens kjerne, sier Stener Kvinnsland, styreleder i Helse Stavanger.

Han var også leder for Kvinnsland-utvalget som, på oppdrag fra helseministeren, utredet organiseringen av sykehusene.

Det nye sykehuset på Ullandhaug skal finansieres med 70 prosent statlige lån og 30 prosent egenkapital fra sykehusforetaket. Egenkapitalen må bygges opp i form av overskudd på driften og avskrivninger, har myndighetene bestemt.

Trenger endringer

- Jeg tror det er klokt å se på investeringsøkonomien i sykehusene før systemet begynner å skrante. Det beste ville vært om kapitalkostnader, avhengig av rentekostnader og avdragstid, og eventuelt om krav til egenkapital ble noe lempet på, men at den generelle ordningen ble beholdt. Samtidig er utfordringen Helse Stavanger i øyeblikket står overfor, ikke uoverstigelig, sier han.

- Å innføre sentrale fond eller helt andre typer mekanismer ville medført en mer tilfeldige investeringer. Men dette er mitt personlige syn og har ikke noe med min rolle som styreleder å gjøre.

Kvinnsland er likevel svært tydelig på at sykehusøkonomien vil forbli trang også i årene som kommer.

– Alle som arbeider i sykehus har alltid følt at økonomien er trang og at en ikke får gjort alt. Men samfunnsøkonomisk kan vi ikke forvente en vesentlig endring eller bedring, sier han.

Han minner om at budsjettet for Helse Stavanger de neste ti årene vil inneholde usikkerhet - og den øker framover i perioden. Samtidig vil det dukke opp endringer som ikke er mulig å forutse. Budsjettet vil altså bli stadig justert.

– Dette året kom en effektiviseringsreform som i regjeringsforhandlingene økte kraftig. I Helse Stavanger utgjorde dette om lag 60 millioner kroner. Dette er endringer vi må leve med og som medfører en 1–2,5 prosent krav om effektivisering i år. Det er mange penger i et system som er veldig låst, men sykehuset kan ikke gjøre annet enn å forsøke å få det til, sier han.

– Samtidig er det rett at aktivitetsøkningen hittil har vært høyere enn det aktivitetsnivået som Helse Vest har lagt opp til i årene som kommer. Myndighetene ønsker ikke at aktiviteten skal øke for mye fordi det får budsjettmessige konsekvenser. Vi forholder oss i budsjettet til det aktivitetsnivået som er satt, sier han.

• Nytt sykehus: Vet du egentlig hvor det nye sykehuset kommer?

Må prioritere hardere

Den store utfordringen mener han er å ha god kontroll over kostnadene. Lønnskostnadene utgjør om lag 70 prosent av de totale kostnadene.

– Den aller største potten her er faste lønnskostnader. Det er ikke snakk om noen nedbemanning, men en liten reduksjon i lønnskroner. Muligheten til innsparing ligger først og fremst i de variable lønnskostnadene. Vi må helst unngå å bruke de dyreste timene. Dette kan gjøres med god arbeidstidsplanlegging, turnusopplegg etc.

– De siste årene har kostnader til medisinsk utstyr og medisiner økt kraftig. Vil denne utviklingen fortsette?

– Ja. Uten at sykehusbudsjettene styrkes tilsvarende, vil det føre til nye effektiviseringskrav. Plusses budsjettene på, går dette greit. Men her vil det helt sikkert bli både og. Vi kan ikke regne med å få fullfinansiert det som er nytt, det vil føre til nye krav om effektivisering som da forutsetter hardere prioritering, sier Kvinnsland.

Hvorfor de ansattes i styret ble nedstemt da de ønsket å utsette behandlingen av langtidsbudsjettet til bedre dokumentasjon foreligger, svarer han slik på:

– Flertallet i styret mente det ikke var grunn god nok til å utsette vedtaket om langtidsbudsjett.