Milliardkrangel om Rogfast holdt hemmelig i over fem måneder

Først ble milliardkrangelen om Rogfast holdt skjult i 162 dager. Så feiret Stortinget god saksbehandling av «et av tidenes veiprosjekter i Norge».

Sentral kommunikasjon mellom departementene til Siv Jensen og Ketil Solvik-Olsen ble holdt hemmelig i over fem måneder.
  • Geir Søndeland
    Geir Søndeland
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

– Rogfast er et fantastisk prosjekt, sa Ketil Solvik-Olsen (Frp) da det fikk klarsignal i Stortinget tirsdag.

Prosjektleder Tor Geir Espedal kaller dette en merkedag og opplyser i en pressemelding at byggestart kan bli allerede i år.

– Dette er en heftig dag, sa Arve Kambe (H), om "et av tidenes veiprosjekter i Norge".

Kambe hyllet en rask og god saksbehandling etter "glimrende forarbeid" av Solvik-Olsen.

I kulissene har det imidlertid ikke vært så rosenrødt.

Les også

Kutter bomprisen i Rogfast: – Ring Lothepus og få det sprengt

Les også

Stortingskandidat slakter «absurde planer» om Rogfast og ferjefri E39

Les også

Regjeringen om Rogfast: Stor usikkerhet om kostnad, vesentlig høyere bompriser

Hemmelig

For Aftenbladet kan nå dokumentere milliardstriden om Rogfast mellom statens innleide tallknusere og Statens vegvesen.

Langt inn på oppløpssiden har dokumentasjonen på feiden vært holdt hemmelig av departementene til samferdselsministeren og ikke minst finansminister Siv Jensen (Frp).

Finansdepartementet beklaget 8. mai at det hadde tatt lang tid å vurdere om Aftenbladet skulle få innsyn. Vedlagt var fem sentrale dokumenter.

Pengekrangelen var en medvirkende faktor til at Stortinget fikk Rogfast-saken først 5. april i år, selv om samferdselsministeren lovet å legge den på bordet i fjor.

Overfor Stortinget innrømmet regjeringen i april at:

  • Det er knyttet større usikkerhet til kostnadene ved Rogfast enn det som er vanlig.
  • Takstnivået er vesentlig høyere enn det regjeringen har erfaring med fra andre bompengeprosjekt.
  • Det er knyttet større usikkerhet til trafikktallene og nivået på bompengeinntektene enn det som er vanlig.
  • Statens andel kan økes med inntil 1,3 milliarder «dersom økonomien i prosjekter svikter».
Les også

Regjeringen leverer Rogfast med bompengekutt

Les også

Vegvesenet: Rogfast gir CO2-kutt – selv med økt trafikk

Over fem måneder etter at Rogfast-ledelsen skrev sin versjon om kvalitetssikrernes vurderinger, ble hemmelighetskremmeriet avsluttet.

Ett dokument viser at Vegdirektoratet mente det var ingen grunn til at usikkerheten er så stor som kvalitetssikrerne mente den var.

Kostnadene ble 1,7 milliarder kroner rimeligere med veietatens metoder, en reduksjon fra 20,1 milliarder til 18,4 milliarder.

Notatet ble skrevet 28. november i fjor. Først 19. desember ble det journalført. Offentligheten måtte imidlertid vente til 10. januar før dokumentet ble synlig i den elektroniske postjournalen. Aftenbladet søkte innsyn dagen etter.

26. januar varslet Finansdepartementet behov for «noe mere tid».

Det skulle bety til 8. mai.

Nikolai Astrup (H) leder transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget. Her i samtale med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).

Klarsignal til Rogfast

Da Rogfast fikk klarsignal av Stortinget tirsdag, var SV og Miljøpartiet De Grønne de eneste partiene som varslet motstand.

Stemmer fra 90 representanter mot seks sørget for et overveldende flertall.

Senterpartiet fikk ti stemmer for forslaget om statlig garanti for låneopptaket. Fylkesutvalget i Rogaland vedtok i juni 2015 å garantere for låneopptaket til bompengeselskapet på inntil 16 milliarder kroner til finansieringen.

Men Stortingets håndtering av saken var i praksis over lenge før tirsdagens debatt og votering.

Regjeringen oversendte saken 5. april. Første saksbehandlingsfrist for politiske vurderinger fra transport- og kommunikasjonskomiteen var 4. mai, mens siste frist for såkalt «ny politikk» var 11. mai. I praksis viste myndighetene dermed kortene først da (8. mai) saken nærmest var ferdigbehandlet av fagkomiteen.

Komiteen viste selv til milliardstriden og gikk med på å øke statens andel med inntil 1,3 milliarder.

Nå er departementet også innvilget fullmakt til å gjennomføre Rogfast med en kostnadsramme på 18,86 milliarder 2017-kroner.

Det er imidlertid langt fra sikkert at rammen er stor nok.

Les også

Vegvesenet: Plastforbud kan utsette Rogfast i 5-7 år

Les også

Rogfast er på vei til retten

Rogfast slo tilbake

Tallknuserne kritiserte Rogfast i høst for milliardsprekk, uvanlig høye bompriser, lang nedbetalingstid og umodne regnestykker og planer.

28. november slo Rogfast-ledelsen, med Tor Geir Espedal i spissen, tilbake, viser et notat som Aftenbladet fikk delvis innsyn i 8. mai.

Over halvparten av det 15 sider lange dokumentet er i sin helhet sladdet ut.

Her er noen av poengene som ikke er sensurert:

  • Vegvesenet mener kvalitetssikrerne legger til grunn nyere og mer optimistiske Nasjonal transportplan-prognoser, som gir høyere framtidig trafikkvekst, "uten å ta hensyn til siste års utflating/nedgang i trafikk, som følge av utfordringene i oljesektoren." Prosjektet viser til at de har laget et tilleggsnotat som viser en reduksjon i trafikkgrunnlaget i åpningsåret på fem prosent. "Dette ser ut til at EKS (ekstern kvalitetssikrer) ikke har brukt eller kommentert i det hele tatt." Dette skulle vise seg å stemme, fordi kvalitetssikrer aldri hadde sett tilleggsnotatet.
  • Det konstateres også uenighet om Vegvesenets bompengeopplegg, metoder og forutsetninger utover anleggskostnad og trafikk.
  • Byggherren (Vegvesenet) har et visst inntrykk av at vurderinger om markedsusikkerheten er synsing, "muligens kvalifisert synsing". Forskjellen i tallene til statens innleide konsulenter og veietaten på dette punktet, er ifølge notatet svært stor og "svært uvanlig i prosjekter Vegvesenet har ansvar for."
  • Markedsvurderingene inneholder ikke noen erfaringer fra Ryfast-prosjektet, og nytten av vurderingene er "relativt begrenset", mener Vegvesenet.
  • Usikkerhetsanalysen er grunnlaget for beregninger om kostnad. Vegvesenet påpeker stort avvik mellom beregningene til kvalitetssikrer og Vegvesenet og kritiserer fraværende dokumentasjon og forklaringer. En «svært stor forskjell» utgjør her 4,3 milliarder.
Prosjektleder Tor Geir Espedal.

Etterlyste opplysninger

Notatet utløste en ny bestilling fra Samferdselsdepartementet til kvalitetssikrerne.

Oppdragsleder for kvalitetssikringen, Pierre Henrik Bastviken, svarte blant annet at de ikke var kjent med beregningene om oljenedturens effekt på trafikktallene:

"Vi har ved flere anledninger etterspurt detaljert informasjon for bedre forståelse av forutsetninger bak trafikkberegningene i finansieringsanalysen. I denne prosessen ble vi ikke informert om at det fantes et notat med et lavere trafikkgrunnlag."

"Ved åpning av Rogfast i 2025 vurderer vi trafikkgrunnlaget som høyere enn Statens vegvesens vurderinger i deres finansieringsanalyse. Vi har lag vekt på nye trafikkprognoser og oppdatert fergestatstikk. Trafikkprognosene viser en høyere vekst frem mot 2025 enn de eldre prognosene Statens vegvesen la til grunn. Det viktigste grunnen til dette er at nye transportprognoser tar hensyn til at Rennfast åpner, noe som isolert sett øker trafikken. I tillegg har vi lagt til grunn oppdatert fergestatistikk. (...) I sum trekker disse to effektene i retning av at vi har noe mer optimistiske forutsetninger for trafikken frem til åpning i 2025."

Arve Kambe (H) kaller dette en heftig dag etter at Stortinget har vedtatt finansiering og utbygging av Rogfast.

Nye runder

15. mai fikk Rogfast-prosjektet i praksis klarsignal fra transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.

22. mai fikk Aftenbladet innsyn i dokumenter som viser at Atkins Norge og Oslo Economics fikk nye regneoppdrag av Samferdselsdepartementet.

27. februar ble tallknuserne bedt om å regne på at staten skulle ta en større del av ansvaret for eventuelle kostnadsoverskridelser, alternativt at kostnadsrammen til Vegvesenet ble lagt til grunn.

Konsulentene ble også bedt om å regne på tilskuddsordningen som Rogfast kan bli en del av, som skal gå lavere takster, som igjen kan gi høyere trafikk - og dermed lavere finansiell risiko.

Kvalitetssikrerne ble i tillegg bedt om å utrede hvor mye den statlige andelen måtte øke for at finansieringsopplegget skulle bli robust og realistisk - når konsulentens kostnadsramme legges til grunn.

Svarfristen ble en uke. Etter et møte med berørte departementer, ble kravet et svar så raskt som mulig samme uke.

Fire dager senere kom vurderingene.

Her heter det blant annet at sannsynligheten for «nedbetalt anlegg» øker fra 46 til 49 prosent med 20 års innkrevingsperiode av bompenger. Et robust og realistisk finansieringsopplegg (80 prosent sannsynlighet for nedbetalt anlegg etter 20 år), vil kreve en økning av statlig andel på hele 2,2 milliarder.

Konsulentene regnet også på tilføring av 81 millioner kroner fra tilskuddsordningen for lavere bomtakster utenfor byområdene. Konklusjonen er at statlig bidrag må øke med 2,1 milliarder for å oppnå 80 prosent sannsynlighet for nedbetaling. Hvis ikke går sannsynligheten «bare» opp til 53 prosent.

Analyse: Bomtakster på 415 kroner

Kommentarene fra Vegdirektoratet 7. mars viser at milliardfeien ikke var over.

Ved 50 prosent sannsynlighet for nedbetaling, la konsulentene til grunn 2,9 milliard i statlige bidrag, mens direktoratet landet på 3,5 milliarder.

Konsulentene opererte med 330 kroner i takster for lette kjøretøy, mens direktoratet brukte 345 kroner.

Direktoratet mente konsulentene ikke tok høyde for å kunne øke takstene med 20 prosent utover prisstigningen ved en kostnadssprekk – i tillegg til å kunne la bommene stå i fem år ekstra. For det er kun i et slikt scenario at den fylkeskommunale garantien vil komme til utbetaling, fastslår veietaten.

Det gjør at direktoratet har analyser på at bomtaksten for lettbiler kan øke fra 345 kroner til om lag 415 kroner (2016-prisnivå), i tillegg til fem år ekstra med bompenger, dersom bompengeselskapet får gjeldstrøbbel.

Dagen etter varslet Samferdselsdepartementet tallknuserne.

For lavt statlig bidrag, for lave bomtakster og ingen åpning for å øke bomtakstene med 20 prosent, oppsummerte departementet om forutsetningene tallknuserne brukte.

«Samferdselsdepartementet erkjenner at økt statlig andel og takster for prosjektet ikke er godt nok kommunisert til dere.»

Derfor ble konsulentene fredag 10. mars bedt om å jobbe gjennom helgen og foreta nye beregninger innen klokken 10.00 mandag 13. mars.

I det oppdaterte notatet senkes sannsynligheten for at den fylkeskommunale garantien utløses, fra åtte til maksimalt tre prosent.

Sannsynligheten for nedbetalt anlegg øker til 64 prosent, med 20 års innkrevingsperiode og takster på 345 kroner.

For et robust finansieringsopplegg antas den statlige andelen å måtte øke med 1,3 milliarder.

Når tilskuddsordningen tas i betraktning, øker sannsynligheten for nedbetalt anlegg til 66 prosent med 20 års bompengeperiode.

Robust opplegg (80 prosent sannsynlighet for nedbetalt anlegg i løpet av 20 år) tilsier økt statlig bidra med 1,15 milliarder.

De endelige bomtakstene gjenstår å avklare.

Publisert:
  1. Statens vegvesen
  2. Vegdirektoratet
  3. Samferdselsdepartementet
  4. Finansdepartementet
  5. Arve Kambe

Mest lest akkurat nå

  1. To kjappe Viking-mål

  2. Nå lyser julegrana i Stavanger og Sandnes

  3. Oilers på tabelltopp etter seier i toppkamp

  4. Ny rekord for pepperkakebyen i Stavanger

  5. FHI ønsker å stoppe omikronutbrudd i Norge før jul

  6. Titusenvis uten strøm i vinterkalde Skottland og Nord-England