«Det er min bolig. Jeg betaler for å bo her.»

Branninspektørene har vært på besøk hos Kenneth Skien (48) flere ganger. For noen ganger, når livet blir kaotisk, blir det kaos også i leiligheten.

Publisert: Publisert:

De har møttes noen ganger, branninspektør Øyvind Nermoen og Kenneth Skien. For å få ting på rett kjøl. Foto: Jan Inge Haga

  1. Leserne mener

– Jeg har vel bodd her i 12 år, sier Kenneth Skien.

Han inviterer oss inn i stua der han og en kamerat deler en halvflaske vodka og ruller seg en røyk.

Les også

Magasinreportasje: Når alt rakner

Inspektør Øyvind Nermoen fra brannforebyggende avdeling er alltid velkommen. De to kjenningene hilser knoke mot knoke. Kompisen kikker litt skeptisk på gjestene, men nikker i vår retning og blir sittende.

Det er gullende rent på kjøkkenet, og branninspektør Øyvind Nermoen skryter av at det er installert komfyrvakt. Foto: Jan Inge Haga

Vil ha livet i fred

Skien setter pris på besøk. Så lenge de ikke er folk som vil ødelegge. Han vil ha livet sitt i fred.

– Det er jo mange å passe seg for, sier han.

Branninspektøren tar en kikk i boligen. I de åpne skuffene ligger det papirer, colabokser, en sprøyte, sokker og bursdagskort. Et stereoanlegg balanserer på toppen av en haug med ting.

– Eksemplarisk, sier branninspektøren.

Kenneth Skien setter pris på besøk. Så lenge de ikke er folk som vil ødelegge. Han vil ha livet sitt i fred. Foto: Jan Inge Haga

Les også

For mange kan det være grusomt å bli oppdaget

Åpent vindu

– Komfyren og vasken er ren og ryddig, og det er komfyrvakt som automatisk slår av kokeplaten etter en stund, sier han og konstaterer at gulvet er fremkommelig.

– Det er brannalarmanlegg og sprinkleranlegg her og, sier Skien og peker på dysene på veggen.

Første gang Skien traff Nermoen, var da han trengte hjelp til å ta bort en bjelke som var spikret fast foran vinduet, sier han.

– Det var mer som et fengsel da jeg flyttet inn, sier Skien. - Jeg ville åpne vinduet. Ha rømningsvei og få inn luft.

Les også

Kommunetopper har ikke besøkt de stinkende og forsøplede leilighetene

Branninspektøren har ingenting å utsette på leiligheten til Kenneth Skien i dag. Foto: Jan Inge Haga

Frihet under tilsyn

Det var kommunen som kom med tilbudet om at han kunne flytte inn i den kommunale omsorgsboligen med personalbase.

– Det sjenerer ikke meg, så lenge jeg får leve et normalt liv. De skal føre et slags tilsyn, men jeg bestemmer, det er min bolig. Jeg betaler for å bo her, forklarer Skien. Han setter pris på at personalet bidrar med å betale regninger og ordne praktiske ting.

Ingen orker problemene

Han har vedtak på at personalet skal være med ham å vaske i boligen.

Selv om kjøkkenet vasket, er ikke leiligheten skinnende ren. Gulvet er klissete. Senga er grånende, og uten laken og sengetøy.

Branninspektøren kaller en spade for en spade. - Vi har vært her noen ganger når du har snudd alt på hodet. Da ser det helt for jævlig ut. Foto: Jan Inge Haga

– Trives du med å ha det sånn?

– Ja, jeg har det fint sånn. Jeg har vært i mange groteske leiligheter. Du tror nesten ikke at folk bor der, sier Skien.

Han tror kommunens folk kvier seg for å gå inn i slike hjem.

– Ingen har lyst til å ta over alle problemene og vaske ut, mener han.

Les også

Eksperter slår alarm om folk som lever i søppel og elendighet

Branninspektøren tar en kikk rundt i boligen. I de åpne skuffene ligger det papirer, colabokser, en sprøyte med brun veske, en uten nål, sokker og bursdagskort. Et stereoanlegg balanserer på toppen av en haug med ting. Foto: Jan Inge Haga

Kaoset i hodet

Noen ganger har ting gått skikkelig over styr. Da slipper ikke de ansatte i personalbasen inn til Kenneth Skien.

Når det er skikkelig kaotisk i hodet, og det viser igjen i leiligheten, er det best å være i fred. Det er da Nermoen og hans folk må banke på døren.

Branninspektøren kaller en spade for en spade. - Vi har vært her noen ganger når du har snudd alt på hodet. Da ser det helt for jævlig ut.

Kenneth er for så vidt enig.

– Hva skjer når det blir sånn?

– Det handler mye om at det er trist. Det er så mye negativt med å leve sånn som dette. Staten, etatene, miljøet... Til sammen er det nok til å dra et menneske opp med roten. Det siste du trenger da, er folk som kommer inn og maser.

Publisert: