Ubåt skal lete etter beviser på Slaget i Hafrsfjord

I desember går en ubåt til bunns i Hafrsfjorden for å jakte på skjeletter og skipsvrak. Målet er å dokumentere Harald Hårfagres store slag, omkring 872, som samlet Norge til ett rike.

Publisert: Publisert:

Kampen mellom hedenskap og kristendom går parallelt med nasjonalsdannelsen i Norge. Kampen er finansiert av rikdom fra vikingtokt i Europa, slår Torgrim Titlestad fast i den nye boka si. Foto: Carina Johansen

  • Ellen Kongsnes
    Nyhetssjef
iconDenne artikkelen er over to år gammel

For ennå finnes det ikke ett eneste fysisk funn som dokumenterer Slaget i Hafrsfjord. Likevel er ingen i tvil om at det skjedde, og særlig sagalitteraturen skildrer Harald Hårfagres kamp for å vinne kontroll over høvdinger og småkonger i og utenfor Norge, nettopp her.

Alle gode ting er tre

Det er tredje gang Torgrim Titlestad leter etter bevis på havbunnen. 20 år har han brukt på å finne Norges fødested og dokumentere fødeåret. Hver gang har det stoppet på penger. Denne gangen har han alliert seg med næringslivet, oljeingeniører og sjømilitær ekspertise. Tre sannsynlige steder i fjorden er pekt ut som sannsynlige åsted for sjøslaget.

– Vi skal dokumentere Norges fødselsdag, sier historiker og partner i prosjektet, Torgrim Titlestad, Saga Heritage Foundation i Stavanger.

Sammen med oljeingeniøren Sigbjørn Daasvatn og hans kolleger i «Funn i Hafrsfjord» er det mange bidragsytere, blant annet Subsea 7, Kongsberg Maritime, Northern Research, Samlerhuset og Sjøkartverket.

«Funn i Hafrsfjord» har ett mål: å gjøre funn som arkeologene kan undersøke videre.

Foto: Ny bok om Slaget i Hafrsfjord fra Torgrim Titlestad.

Ny bok om Hafrsfjord

Samtidig som ubåten går igang med sine ultralydtekniske undersøkelser av gjørma under havbunnen, kommer også historiker Torgrim Titlestad med en ny bok om samme tema: «Slaget i Hafrsfjord».

– Dårlig timing? Hva om det kommer funn som forandrer historien?

– Neida, tvert imot. Forståelsen av sammenhengene ligger ikke på bunnen av fjorden. Der kan boka bidra, sier Torgrim Titlestad.

Han håper imidlertid at nye funn kan feie all tvil til side om at Slaget i Hafrsfjord skjedde omkring 872.

– Alle nasjoner trenger en fødselsattest. Hafrsfjord er sannsynligvis Norge sin.

– Alle nasjoner trenger en fødselsattest. Hafrsfjord er sannsynligvis Norge sin.

Han håper også at boka og nye undersøkelser av havbunnen kan forankre Hafrsfjord som en viktig, bit av norgeshistorien. Da trenger vi ny dokumentasjon og bøker som forklarer sammenhengene.

Myten om Gyda

Myten, som alle nordmenn kjenner, forteller at Harald Hårfagre tok utfordringen om å samle Norge da Gyda sa nei til å gifte seg med ham før han hadde klart det. I mellomtida lot han også håret gro.

– Myten om Gyda er bare en myte, sier Titlestad.

Han tror heller at det var Haralds far, Halvdan Svarte, som inspirerte sønnen til å bygge et enekongedømme. Fra sin far hadde Harald arvet Vestfold og Opplandene. Fra sin mor hadde han kontroll over Sogn. Han hadde vunnet Trøndelag og nå stod Vestlandet for tur.

Det skal letes på tre steder i Hafrsfjorden i vinter: På det smaleste punktet ved innseilingen, utenfor Ytraberget og rundt øyene skal det letes etter restene fra Slaget i Hafrsfjord. Foto: Per Erik Helle

Ville bygge et imperium

Ingen konge kunne samle Norge til ett rike uten å herske over det strategisk viktige punktet, Hafrsfjord, omringet av rike småkonger med formuer bygget på vikingtokt.

– Det store som skjedde i Hafrsfjord, er etableringen av ideen om en ny nasjonsdannelse i Europa. Det er derfor Hafrsfjord fortjener større plass i vår historie

– Det store som skjedde i Hafrsfjord, er etableringen av ideen om en ny nasjonsdannelse i Europa. Det er derfor Hafrsfjord fortjener større plass i vår historie, sier Titlestad.

– Harald Hårfagre knesatte en visjon om å bygge et enekongedømme. Olav den hellige fikk samme tanke og videreførte den til han døde i slaget på Stiklestad i 1030. Men norsk nasjonsbygging var ikke avsluttet før i 1240, med kong Håkon Håkonson, sier Torgrim Titlestad.

Rogalands rolle i norgeshistorien skal komme sterkere fram, noe Titlestad blant annet vil bidra til med folkefest ved jubileet i 2022. I Hafrsfjord, selvfølgelig.

Kanskje så det slik ut da hundrevis av skip møttes under Slaget i Hafrsfjord?

Oljeingeniør på skjelettjakt

Se for deg Slaget i Hafrsfjord for 1200 år siden: Hundre skip på hver sin side og mange hundre menn i strid. Mange døde i kampen og sank til bunns i Hafrsfjord. Skjeletter. Hodeskaller og beinrester etter Harald Hårfagres menn. Eller skipene deres, og våpen de brukte. Ligger restene der ennå?

Foreningen «Funn i Stavanger» har jobbet lenge for å få på beina et nytt forskningsprosjekt. I desember begynner letingen med forskningsskipet «Kinfish». Budsjettet er på 11,4 millioner kroner. De mangler fortsatt 2 millioner kroner for at budsjettet skal gå i balanse. De håper pengene er på plass før nyttår.

Med det nyeste innen undervannsteknologi, ultralyd og magnetometer skal ingeniørene samle inn data som kan bearbeides og gi viktig informasjon om hva som befinner seg opptil i gjørma, inntil fire meter under havbunnen.

Les også

Jakter skjeletter i Hafrsfjord med ubåt

Les også

Arkeologane startar jakta på slaget i Hafrsfjord

Les også

Bare is-Sonja tar imot turistene i Hafrsfjord

Sonja Hargaut i iskiosken er den eneste som møter turistene og kan fortelle om Slaget i Hafrsfjord når de kommer til Møllebukta. Ikke engang et skilt opplyser om Norges fødselsdag. Foto: Rune Vandvik

Publisert:

Les også

  1. Sola vil ha Sagasenter på Sola Sjø

  1. Harald Hårfagre
  2. Hafrsfjord