Rosenberg solgt til Bergen Yards

<p> I formiddag får de ansatte på Rosenberg Verft beskjed om at bedriften er solgt.</p><p> <br/> <a href="/webtv/"><img src="http://web3.aftenbladet.no/template/ver1-0/gfx/sa/webtv11.gif" border="0" align="absmiddle"/> <b>Se mer i vår nyhetssending</b></a></p>

Rosenberg Verft er solgt ut av fylket til konsernet Bergen Yards ASA.
  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over 14 år gammel

INDUSTRI: Fredag signerte styreleder Tollak Melberg og industrimannen Magnus Stangeland avtalen om salg av Rosenberg Verft i Stavanger til konsernet Bergen Yards ASA. Kjøpesummen er 700 millioner kroner.

Samtalene mellom de to selskapene har ikke pågått i mer enn en drøy uke, etter at storaksjonær og daglig leder i Bergen Yards, Magnus Stangeland, tok kontakt med Rosenberg.

– Jeg tror vi kom inn i bildet i 11. time, etter at jeg fikk høre at selskapet var interessert i et salg. Rosenberg passer midt i blinken i våre planer om å vokse i offshoremarkedet, sier den 66 år gamle Stangeland, som er kjent for mange som en profilert stortingsmann. I 12 år representerte han Senterpartiet for Hordaland.

Mange i Stavanger vil nok spørre seg om Rosenberg nå blir et Bergens-selskap. Det mener Stangeland at det ikke er grunn til å frykte.

– Rosenberg og Stavanger blir motoren i vår satsning innen offshore. Fra før har vi stor aktivitet innen skip og fiskeri. Offshore skal være det tredje beinet.

Stangeland sier at målet er å doble antall ansatte på Rosenberg, og gjøre Bergen Yards til det nest største selskapet i Norge etter Aker Kværner innen offshore modifikasjon og vedlikehold.

Styreleder og aksjonær Tollak Melberg er meget fornøyd med avtalen, som ble til mens han pendlet mellom kontoret og hytteliv på Bergsagel.

– Dette er en eier som vil utvikle Rosenberg videre og gjøre det mulig å vokse seg større. Målet er å bli en totalleverandør, å kunne by på alle slags kontrakter, også de aller største, sier Melberg.

Ansatte er eiere i Rosenberg Verft, både gjennom LO-klubbens investeringsselskap og ved at ledende ansatte eier aksjer direkte eller gjennom private selskaper. Derfor har klubben vært orientert om samtalene og avtalen som nå er signert. De ansatte blir informert på et møte på verftet i dag klokken 11.30. Historien Rosenberg Verft

1896: Rosenberg Mekaniske Verksted starter sin virksomhet i Sandviken med 13 ansatte.

1897: Første båt leveres, «Karmø» en passasjerbåt.

1920: Hele verftet flytter til Buøy.

1930: Liten aktivitet og krisetider preger 1930-årene.

1931: Rekonstruksjon av bedriften med blant annet det lokale forbrukersamvirket som deltaker. Stavanger Støberi og Dok slås sammen med Rosenberg til ett verft.

1939: Verftet har ca. 250 ansatte.

1942: Sigval Bergesen d.y. tar over verftet.

1945: Ved krigens slutt er 800 ansatte ved Rosenberg.

1950: Den første store oljetankeren blir sjøsatt. Rosenberg er Stavangers største arbeidsplass på 1950 og 1960-tallet.

1969: Kværner inngår avtale om kjøp av verftet og øker dermed sin arbeidsstokk med ca. 2000. 1970: Kværner overtar og produksjonen av gasstankere starter. Den siste, store oljetankeren på 162.000 tonn blir sjøsatt. I perioden 1943-1970 ble det bygget 31 oljetankere.

1973: Gasstankeren «Norman Lady», verdens største gasstanker, blir sjøsatt.

1975: Moss Rosenberg Verft har fra 1973 ansatt kvinner og har nå 70 kvinner i produksjonen, 29 av dem fagarbeidere.

1978: Oljealderen starter for Rosenberg med kontrakt for sammenkobling av dekk og påløfting av utstyr og moduler for Statfjord B-plattformen.

1982: Helt fram til våren dette året blir det bygget avanserte gassskip.

1985: Ved årsskiftet er ordresituasjonen svært dårlig. En omstillingsprosess settes i gang, med blant annet fokus på utdanning samt tilbud om førtidspensjon for alle over 60 år. Offshore-profilen skjerpes.

1987-88: Verftet sliter.

1989: Erik Tønseth ny konsernsjef. På slutten av 80-tallet kjøper Kværner Rosenberg AS årlig varer og tjenester, inklusive innleid arbeidskraft, for nærmere 900 mill. kroner i Rogaland.

1990: Kværner får kontrakt på bygging av Draugen-dekket. En kontrakt på 1,1 milliarder kroner. Draugen-dekket blir ferdigstilt i 1993. 1993: Manglende oppdrag gjør at bedriften må kutte kostnader med 120 millioner.

1994: Bygger boligkvarteret til Heidrunplattformen.

1994: Norge har ingen industripolitikk, sier klubbleder Eldar Myhre.

1995: Ordesituasjonen ser svart ut.

1996: Rosenberg får kontrakten for utskytningsplattformen for satellitter, Sea Launch.

1997: Etter flere års motvind står Kværner Rosenberg med milliardkontrakter for Jotunskipet, Åsgard B, deler av Siri-plattformen.

2000: I januar blir 300 oppsagt . I april forlater Åsgard B-plattformen verftet. De varslede permisjonene blir det ikke noe av. I løpet av våren blir det fullt kjør inne i storhallen på Rosenberg med arbeidet på Huldra-plattformen.

2001: Fusjon mellom Aker Maritime og Kværner Oil & Gas gir Kjell Inge Røkke full kontroll med Kværner.

2002: Norsk Hydro gir Rosenberg kontrakten på oppgradering av Oseberg C-plattformen.

2003: Rosenberg taper kontrakten på Snøhvit til Dragados-verftet.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Slik ble Rogalands 20 rikeste gode for 15 milliarder

  2. Apoteker er tomme etter voldsom pågang etter hurtigtester

  3. Bensinstasjonssjefen på Ålgård tjente over 15 millioner i fjor

  4. Danmark strammer inn

  5. Ola Borten Moe før Stavanger-besøk: Holder legerapport hemmelig

  6. Hvor bor de rikeste i din kommune?