Bøndene tilbys 150 millioner kroner

Staten tilbyr bøndene en ramme på 150 millioner kroner i netto inntektsvekst. Kravet er på 1,5 milliarder kroner.

Spriket mellom krav og tilbud i jordbruksoppgjøret er på 1,35 milliarder kroner.
  • Odd Pihlstrøm
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Regjeringen foreslår å kutte overføringene over statsbudsjettet med 250 millioner kroner og øke målprisene med 340 millioner kroner.

Forhånds-spekekulasjoner har gått ut på at regjeringen ville legge fram et null-tilbud, eller kutte i inneværende ramme.

Statens forhandlingsleder Leif Forsell mener staten, det vil si regjeringen med Frps Sylvi Listhaug som landbruks— og matminister, har presentert et fremtidsrettet tilbud som gir et godt grunnlag for forhandlinger.

Tilbudet ble overrakt leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag og kollega Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i formiddag.

- Kritisk lavt

Bjørke kaller tilbudet kritisk lavt og lite framtidsrettet, mens Furuberg karakteriserer det det som en provokasjon, både mot landbruket nog mot forbrukerne.

— Jeg finner heller ingen klimaprofil eller satsing på bærekraftig matproduksjon ved hjelp av norske arealer, noe som bryter med regjeringens mål om at klimasatsing skal gjennomsyre all politikk, sier Bjørke.

Han reagerer også sterkt mot et forslag om å øke melkekvotene til 1,2 millioner kroner og oppheve skillet mellom samdrifter og enkeltbruk. - Det vil være en krafig omfordeling til store bruk på bekostning av små og innebære bruk av mer kraftfôr, framholder Bjørke.

Bondelederne reagerer kraftig mot forslaget om å redusere budsjettstøtten. Forslaget reduserer de statlige overføringene til landbruket fra cirka 14,4 til 14,15 milliarder kroner.

— Vi må øke matproduksjonen i landet og regjeringen vil gjøre dette ved å satse minus 250 millioner på mat. Statsråd Listhaug har reist land og strand rundt og snakket om økt matproduksjon og økt matsikkerhet. Tilbudet legger opp til økt matproduksjon på importerte ressurser. Det gir ikke økt matsikkerhet, sier Furuberg.

3,5 prosent

I fjor la staten, da med den rødgrønne regjeringen ved roret og Sps Trygve Slagsvold Vedum som landbruksminister, fram et tilbud på 1,02 milliarder kroner, som utgjorde 25.000 kroner per årsverk.

Avtalen som ble inngått med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag og godkjent av Stortinget hadde en ramme på 1,27 milliarder. Det la til rette for en gjennomsnittlig inntektsøkning på 31.000 kroner per årsverk.

Staten viser til at tilbudsrammen på 150 millioner kroner i årets oppgjør gir samme gjennomsnittlige inntektsøkning som andre grupper på 3,5 prosent.

140 kroner per husholdning

Dersom næringsmiddelindustrien og matvarekjedene velger å la forbrukerne betale for bøndenes økte inntekter, vil det utgjøre 140 kroner per år for en gjennomsnittshusholdning, skriver Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding.

Staten foreslår rekordmange forenklinger i jordbruksavtalen og mener tilbudet vil gi bedre inntektsmuligheter for heltidsbruk.

30 forenklingstiltak

Både regelverk og støtteordninger foreslås avviklet. Ordninger og tilskudd som tilfaller bønder direkte, og som stimulerer til økt produksjon, prioriteres. Til sammen foreslår staten over 30 større og mindre forenklinger.

— Tilbudet følger opp regjeringens og Stortingets mål om økt produksjon og landbruk over hele landet. Tilbudet følger også opp prioriteringene i regjeringens politiske platt­form om færre statlige begrensninger, større handlingsrom til de nærings­drivende, en viss vridning av tilskudd mot dem som lever av jordbruk på heltid og økt matproduksjon, heter det i pressemeldingen.

Melkekvoter og økt produksjon

Forslaget om å heve kvotetaket i melkeproduksjon til 1,2 millioner liter for alle foretak og å avvikle særbestemmelsene for samdrifter betyr at dagens begrensninger om at bare fem bønder kan gå sammen, og at de ikke må bo lenger enn 17 km fra hverandre, oppheves.

Andelen kvote som må selges til staten reduseres fra 50 til 20 prosent. Det foreslås å utrede behovet for større melkekvoteregioner frem mot jordbruksavtalen i 2015.

Det blir samme tilskudd for alle typer sau, uavhengig av driftsform i næringen. Dagens satser som gis til antall dyr reduseres, og de frigjorte midlene overføres som slaktetilskudd. Dette for å stimulere til øke kjøttproduksjon.

I flere sektorer overføres det midler til ordninger som mer effektivt stimulerer til økt produksjon. Flere tilskuddsordninger avvikles eller slås sammen med andre, og en rekke differensieringer og tak fjernes. Staten foreslår også å sette i gang flere utredninger med sikte på ytterligere forenkling, blant annet skal miljøvirkemidlene gjennomgås, framholdes det.

Lokalmat og grønt reiseliv

Omsetningen av lokalmat har de siste årene økt vesentlig mer enn matvaremarkedet for øvrig, og passerte tre milliarder kroner i 2013. Dette er produkter som forbrukerne etterspør og som gir driftige og nyskapende bønder mulighet til å hente ut ekstrainntekter, heter det. Staten foreslår å øke satsingen med 24 millioner kroner, slik at flere bønder kan oppnå nye inntektsmuligheter i dette markedet.

I tilbudet ligger også et forslag om å øke tilskuddene til skognæringen med 10 millioner kroner.

Pollestad: Svekker landbruket

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp), leder av Stortingets næringskomite, mener tilbudet ikke gir grunnlag for økt norsk matproduksjon og et landbruk i hele landet.

— Statsråd Sylvi Listhaug (Frp) har brukt et halvt år på å snakke fint om norsk landbruk. Dagens tilbud viser at dette kun har vært nettopp snakk, og at statsråden både mangler evne og vilje til å satse på norsk matproduksjon, sier Pollestad.

Senterpartiet omtalte jordbrukets krav som moderat og godt egnet til å nå målet om økt matproduksjon og et landbruk i hele landet. Det burde også statens tilbud gjenspeile, påpeker Pollestad.

- Sentralisert landbruk

Leder av Rogaland Bondelag, Ola Andreas Byrkjedal, sier at tilbudet er skuffende og gjør det vanskelig på sikt å se for seg et landbruk over hele landet, med synergieffekter mellom matproduksjon, levende kulturlandskap, reiseliv og turisme.

— Tror du det blir forhandlinger?

— Vår intensjon er å forhandle fram en avtale, så får vi se.

- Uvirkelig

Fylkesleder Nils Melbøe i Småbrukarlaget kaller statens tilbud "uvirkelig og useriøst".

— Familiejordbruket, slik vi kjenner det i dag vil bli radert bort om dette tilbudet blir stående. Staten vil omfordele midler i stor monn ved å ta fra familiejordbruk og overføre store summer til noen få enkeltbruk.

Historisk har vi ingen paralleller til en slik galskap. Dette går mot all tidligere politikk og er blottet for miljøhensyn, etikk og kvalitet, raser Melbø.

Mens Småbrukarlagets leder Merete Furuberg på dagens pressekonferanse ikke avviiste forhandlinger med staten, mener Melbø at tilbudet absolutt ikke er noe forhandlingsgrunnlag.

Publisert:
  1. Politikk

Mest lest akkurat nå

  1. Skjerper de nasjo­nale an­befal­ingene og ber voksne holde av­stand

  2. Stavanger-ordfø­reren: – Situa­sjonen er mer alvor­lig enn vi ønsker

  3. Brann i bolighus på Forus

  4. Bank tapte retts­sak – kan få stor betyd­ning for svindel­ofre

  5. Da Sol­skjærs etter­følger sa sin mening på TV, fikk han mange uvenner

  6. – Håpløs «Kiss and fly» ved Stavanger lufthavn