— Alle tider har hatt sine måter å framstille et menneske på, sier Lisabet Risa, førstearkivar ved Statsarkivet i Stavanger.
Risa holdt et innlegg under Arkivenes Dag på Sølvberget på lørdag.
— Selfien har hatt en lang utvikling. Det begynte med de viktigste karene, og det endte med ungdommen.
Silhuettklipping
Før det var mulig å fotografere mennesker fikk de velstående malt portretter av seg selv, og mot slutten av 1700-tallet begynte det å komme silhuettkunstnere fra Europa til Norge. Det er for eksempel ingen fotografier av Eidsvoll-mennene fra 1814.Men 7. januar 1839 skjedde det noe helt nytt i Paris da Louis-Jacques-Mandé Daguerres nye oppfinnelse ble introdusert for det franske Vitenskapsakademiet. Han hadde funnet opp det som var forløperen til det moderne fotografiet, noe som kom til å endre måten vi ser mennesker fra fortiden på.
— Hele Europa strømte til, og året etterpå kom det til Norge, sier Risa.
De første portrettene var små miniatyrbilder, og det var ikke for folk flest. Det var kun de mer velstående som lot seg fotografere. Da de første papirbildene kom, var det helst eldre mennesker som lot seg fotografere.
Litt sånn som Facebook
— - Fra 1850-årene tok papirbildene over for fullt, og etter hvert gikk prisene ned, sier Risa.
På 1860-tallet begynte folk å ha bilder tatt av seg selv for å lage såkalte visittkortbilder, små bilder av personer som var limt opp på pappskiver.Ifølge Risa var det vanlig å dele ut disse bildene til venner, eller folk man gjerne ville bli venner med eller bli husket av, litt sånn som Facebook. Og det var vanlig å ha et visittkortalbum på bordet i stuen som man viste fram, forteller Risa.
— Til og med Kong Karl XV lot seg overtale til å ta visittkortbilder, som han kunne dele ut og bruke til nettverksbygging, sier hun.
Fengselsvesenet brukte også fotografier for å sørge for at rømte fanger lettere kunne bli identifisert. Fra 1860-tallet kom også en ny bruksgruppe til - utvandrerne til Amerika. Da skulle disse ta avskjedsportretter som de skulle dele ut før de reiste.
Først på 1890-tallet begynte ungdommen å fotografere seg, og de delte bilder med hverandre, ifølge Risa. Så begynte barnefotografiene og yrkesgruppene. Fotografiene for ungdomsskolene kom for fullt etter 1900.
Men så ble den store moten rett etter århundreskiftet å forstørre bildene og henge opp store portretter på veggen, og folk sluttet med visittkortportretter.
Vi tar bilder selv
Etterhvert ble fotoapparatene mer tilgjengelige for folk flest, og ungdommen begynte å kjøpe sine første kassaapparat for å dokumentere fritidsaktiviteter. På 1960-tallet kom den første fotoautomaten på jernbanestasjonen, og folk begynte igjen å dele bilder av seg selv.
— I dag går vi ikke lenger til fotograf slik man gjorde før, men barnebilder og brudebilder består, sier Risa.Nå deler folk, og særlig de unge bilder av seg selv som aldri før. Med sosiale nettverk som Facebook og Instagram begynte trenden med de såkalte selfiene.
— Nå har vi overtatt fotograferingen selv, men hva med bevaringen for ettertiden, spør Risa.
Hun anbefaler de unge i dag å ha et system for å ta vare på bildene, og ikke bare ha dem lagret på en telefon.
— Og vær litt mer kritiske til bildene dere tar. Folk må ikke bare ta bilder av seg selv her og der, de må ta bilder som gjenspeiler det de har lyst å ta vare på og som kan tas fram som minner når de blir eldre og for framtidige generasjoner.