Færre flyktninger kommer i arbeid

Bare en tredel av flyktningene i Stavanger er i arbeid eller utdanning to år etter at de ankom. Politikerne er uenige om hva som bør gjøres.

-Hvis vi bare blir opptatt av at flyktningene skal komme raskest mulig ut i arbeid, kan vi risikere at alt for mange av dem havner i lavstatusyrker, advarer Annamaria Gutierrez fra Venstre.
  • Margunn Ueland
    Margunn Ueland
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Nyankomne flyktninger har både rett og plikt til å delta på introduksjonsprogrammet som varer i to år (noen får gå tre år).

Programmet skal gi dem grunnleggende ferdighet i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv og forberede dem til å delta i yrkeslivet. Ordningen har siden 2004 vært Norges største og viktigste integreringstiltak.

Det nasjonale målet er at 55 prosent av deltakerne skal starte direkte i arbeid eller utdanning etter endt program.

Det klarte Stavanger i 2013, da var 57,3 prosent i arbeid eller utdanning. Men i 2016 gjaldt dette bare 33,4 prosent. Av disse er 16,7 prosent i arbeid og 16,7 prosent i utdanning (utover grunnskole).

Sandnes ligger bedre an, men nedgangen er merkbar: I 2014 var 55 prosent i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. I 2016 var andelen sunket til 41 prosent, opplyser Helge Årsvoll ved flyktningenheten i kommunen.

I Stavanger deltok 363 på introduksjonsprogrammet ved utgangen av april i år. Sandnes hadde 216 deltakere i 2016.

Det nasjonale målet er at 55 prosent av deltakerne skal starte direkte i arbeid eller utdanning etter endt program.

Christian Wedler, Frps gruppeleder i Stavanger.

«Ekstremt viktig»

Politikerne i Stavanger er såpass bekymret for utviklingen, at de hadde saken oppe på det siste bystyremøtet før ferien:

– Dette må vi ta tak i. For få er i arbeid. Vi er nødt til å lykkes. Dette er ekstremt viktig, sa Frps gruppeleder Christian Wedler.

Dette må vi ta tak i. For få er i arbeid.

Han vil at større deler av introduksjonsprogrammet skal gjøres om til jobbpraksis:

– Det er når en kommer ut av skolebenken og ut i jobb at man virkelig lærer språk, argumenterte Wedler.

Annamaria Gutierrez, Venstre: Dette er personer med ulike forutsetninger og muligheter. Det er viktig å gi dem tiden som skal til.

«Lettvint»

Annamaria Gutierrez fra Venstre fryktet Frps løsning kan være «beine veien til lavstatusyrker»:

– Det kunne vært lett å utdanne alle til fagarbeidere i renhold slik at vi i løpet av kortest mulig tid når målet om at 55 prosent skal være i arbeid eller utdanning. Men ikke alle kan bli eller skal bli renholdere. Dette er personer med ulike forutsetninger og muligheter. Det er viktig å gi dem tiden som skal til. Ulike personer vil trenge ulike tilpasninger. Her er ingen «one-zice-fits-all»-løsning, sa hun.

Frp fikk flertall for at rådmannen skal legge fram en sak om et prøveprosjekt for å gjøre større deler av introduksjonsprogammet om til jobbpraksis.

Men ikke alle kan bli eller skal bli renholdere.

-Vi kan være med på at rådmannen skal legge fram en sak, men vi vil vente og se hvordan et slikt prøveprosjekt blir utformet, før vi bestemmer oss, presiserte Gutierrez.

Ap, SV, Rødt og Miljøpartiet stemte mot.

Gulale Samiei, Ap Det er ikke lett å lære seg nytt språk og ny kultur på to år. Vil dere prøve?

100 praksisplasser

SV og Ap mener løsningen er at kommunen oppretter 100 praksisplasser hvert halvår i egen virksomhet. Bærum kommune har gjort dette.

– Våre folk vil gjerne jobbe, men de må få et sted å praktisere. Det er ikke lett å lære seg nytt språk og ny kultur på to år. Vil dere prøve? De går på norskkurs, men hvem skal de snakke med når naboene ikke gidder å si hei? Praksisplasser hjelper flyktningene å få en fot innenfor i arbeidslivet. Slik lærer de språk, arbeidskultur, å være presis på jobb osv. Kommunen bør gå foran som et godt eksempel, vi vil jo at private bedrifter skal ta mot flyktninger og innvandrere, sa Gulale Samiei (Ap). Hun er en av de som underviser flyktninger i norske samfunnsforhold på Johannes læringssenter.

Les også

Stavanger-kvinne kåret til årets rivjern

Edle Songe-Møller fra SV fremmet forslaget om å opprette 100 praksisplasser i halvåret.

– Et godt forslag, men vi må først finne ut hvor mange praksisplasser kommunen har. (Se fakta). Jeg tror vi har mange. Det ville være dumt hvis vi allerede har 120 og så stemmer vi for at vi skal ha 100, sa ordfører Christine Sagen Helgø(H), og dermed ble forslaget oversendt rådmannen.

Et enstemmig bystyre fattet et vedtak der de «understreker viktigheten av å nå måltallene».

Lyspunkt

Ett år etter gjennomført introduksjonsprogram, skal 70 prosent være i arbeid i følge den nasjonale målsettingen.

I Stavanger var det 64 prosent av de som gikk ut av programmet i 2014 som greidde dette.

I Sandnes var andelen 62, i Eigersund 60, i Time 38 og i Strand 58.

Landsgjennomsnittet på 58 prosent i følge nye tall fra SSB.

Tilsvarende tall i Oslo er 52 prosent, i Bergen 60.

Det er like mange kvinner som menn i programmet, men flere menn kommer videre i arbeid og utdanning enn kvinner. Menn under 30 år når politikernes mål om at minst 70 prosent skal være aktive på arbeids- eller utdanningsmarkedet. Blant kvinnene gjelder dette kun halvparten, går det fram av SSBs nasjonale tall.

Les også

  1. De klarte det!

  2. Dette har du rett på

  3. De sosiale forskjellene øker i Stavanger

  4. Ampert om barnefattigdom i Stavanger bystyre

  5. Merete Hodne har gjort comeback i Frp

Publisert:
  1. Stavanger bystyre
  2. Arbeidsledighet
  3. Arbeidsliv
  4. Stavanger kommune
  5. Annamaria Gutierrez

Mest lest akkurat nå

  1. Helseministeren: – At Nord-Jæren nå innfører munnbindpåbud viser at de tar situasjonen på alvor. Et eksempel til etterfølgelse

  2. Det går ikkje så bra med Knut (42) på Mallorca

  3. Disse korona­reglene gjelder nå

  4. SV krever kontantstøtte for å hjelpe folk med strømregningen

  5. 8 myter om koronavaksinen

  6. Marcus (8) er koronasmittet. Det var ikke åpenbart for noen. Så ble det for første gang masse­testing på skolen