«Kamphund» skal spre glede blant eldre

Mens mange diskuterer om hunderasen Staffordshire bull terrier i det hele tatt skal være lovlig i Norge, har Kristine Høyland utdannet sin til å bli besøkshund.

Publisert: Publisert:

- Isa gir meg veldig mye. Ønsket mitt er at hun skal gi litt av seg selv til andre også, sier matmor Kristine Høyland. Foto: Cornelius Munkvik

Staffordshire bull terrier kan virke skummel på enkelte, men ifølge Kristine Høyland har rasen urettmessig fått et dårlig rykte. Her leker Isa (3) med sin ett år yngre bror Viper. Foto: Cornelius Munkvik

Isa er den første staffen i Norge som er offisiell besøkshund. Fra høsten skal hun spre glede i Hå kommune. Foto: Cornelius Munkvik

På besøkshundkurset har Isa blant annet lært seg å hvile ansiktet sitt på skuldre og i fang. Her demonstrer hun på matmor Kristine Høyland. Foto: Cornelius Munkvik

Kristine Høyland håper at Isa kan bli en god ambassadør for staffe-rasen. Foto: Cornelius Munkvik

Staffordshire bull terrier, populært kalt «staffe», er en hunderase tettpakket med muskler. Rasens storebror, amerikansk staffe – Amstaff – er ulovlig i Norge, fordi den blir regnet som farlig.

— Hver gang en hører om staffe, er det i forbindelse med noe negativt. Folk tenker umiddelbart «kamphund» når de hører navnet. Når en hund har bitt et menneske, finner journalister fort frem et bilde av en staffe for å illustrere saken, sier Høyland.

Nå går hun nye veier for å renvaske hunderasens navn.

Første i Norge

I ti år har Høyland hatt staffe-hund. Egentlig ville hun hatt den amerikanske utgaven, som er litt større, men etter hvert vokste interessen for den engelske.

— Det herlige gemyttet var vel det jeg falt mest for, sier hun.

Høyland har gått på valpekurs og dressurkurs med flere av hundene sine. Hele tiden har hun sverget til den positive treningsmetoden. I stedet for å straffe hundene sine når de er rampete, gir hun dem godbiter, kos eller lek når de er lydige.

Sammen med den tre år gamle tispa Isa har hun tatt treningen enda lengre.

— Vi to har nå gjennomført et besøkshundkurs. Isa er dermed den første staffen i Norge og Sverige som er godkjent besøkshund. Sammen skal vi besøke sykehjem og andre institusjoner for å spre glede, sier matmoren, som er utdannet sykepleier.

En ambassadør

Besøkshundkurset er mer enn bare kos og lek. Ifølge Høyland krever en godkjenning hardt arbeid og mye tålmodighet. 48 timer over flere helger er tilbakelagt, og både praktiske og skriftlige eksamener bestått.

— Før vi i det hele tatt fikk begynne på kurset, måtte hunden testes. Isa ble dyttet, tallerkener ble kastet i gulvet foran henne og frakker kastet over henne. Alt for å se hvordan hun reagerte. Selvfølgelig reagerte hun, men ikke aggressivt. Isa er en tålmodig hund som gir mange sjanser, sier Høyland.

På kurset har hunden blant annet lært å legge hodet i fanget på mennesker. Hun har lært å oppsøke kontakt og også en del artige småtriks, som å vinke.

— Isa gir meg veldig mye. Ønsket mitt er vel at hun skal gi litt av seg selv til andre også. Jeg er sikker på at hun blir en god ambassadør for den fantastiske hunderasen, sier matmoren stolt.

Frivillig

Ifølge Høyland ble staffen brukt i rottekamper og også oksekamper (derav navnet bull terrier) frem til 1830-tallet. Da ble slike aktiviteter forbudt. Siden er hunderasen blitt brukt mer som familiehund.

— Den er en perfekt «barnepasser-hund», sier Høyland og fortsetter:

— Staffen er veldig glad i mennesker. Ikke minst er den snill med barn. Vi har to barn på 1 og 5 år som går veldig godt sammen med Isa og hennes bror, Viper.

Men staffen har et røft utseende.

— Det kan nok tenkes at dette appellerer til feil hundeeiere. Om en staffe har feil eier, kan den være farlig. Jeg vil imidlertid si det slik at det ikke er hunderasen det er noe galt med, men enkelte eiere. Noen burde ikke fått lov til å ha hund i det hele tatt, sier Høyland, som fikk besøkshundkurset av Hå frivilligsentral.

— Til gjengjeld har Isa og jeg knyttet oss til frivilligsentralen i ett år. Besøkene er noe vi skal gjøre helt gratis. Det er helt fint for meg. Jeg gjør ikke dette for å tjene penger, sier Høyland.

Isa er mye mer enn 15 kilo muskler. Hun er kosesyk, kjærlig og kontaktsøkende. Foto: Cornelius Munkvik

Publisert: