Må klage for å lære

Magnus Thorsnæs Øygards (20) sin drøm er jobb til høsten, skrev den sakkyndige, og frarådet mer skolegang. Den drømmen var ukjent for Magnus sine foreldre.

Publisert: Publisert:

- Etter flere år med terping er Magnus i ferd med å knekke lesekoden. Det vil være forferdelig å avslutte skolegangen nå, sier faren Kjell Øygard. Her med Magnus på den ukentlige svømminga på Kannik skole.

  • Thomas Ergo
    Journalist
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

64 elever med særskilte behov, flere av dem ungdom med en utviklingshemming, søkte denne våren om et fjerde eller femte år på videregående skole. 18 av dem fikk avslag. Én av dem er Magnus Thorsnæs Øygard. Han har Downs Syndrom, og gjennom hele barne— og ungdomsskolen samt tre år på videregående har han kjempet hardt for å lære seg å lese.

— Etter flere år med terping er Magnus i ferd med å knekke lesekoden. Han begynner å føle mestring og er mer motivert enn noensinne. Det vil være forferdelig å avslutte skolegangen nå, sier hans far Kjell Øygard.

Nylig klaget de på avslaget. Forrige uke møtte de fylkeskommunen.

— De var for så vidt enig i klagen. Det ser dermed ut som Magnus likevel får et fjerde skoleår, sier Øygard, som venter på en bekreftelse.

Klagere får medhold

Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) slår nå alarm i et brev til Rogalands fylkesordfører Janne Johnsen (H). NFU har fått tilbakemeldinger fra flere foreldre om at fylkeskommunen har "falt tilbake til gamle synder". De hevder barna deres nektes den utvidete skolegangen de har rett til. NFU tok i 2006 et oppgjør med for streng praksis i fylkeskommunen, vant flere klagesaker, og fikk fylkestinget til å nedsatte et utvalg som gjennomgikk fylkesadministrasjonens praksis.

— Vi verdsetter retten til å klage på enkeltvedtak. Men vi vet jo at det kun er de ressurssterke og velinformerte som benytter denne rettigheten, sier NFU-leder Jens Petter Gitlesen til Aftenbladet.

NFU-leder Jens Petter Gitlesen Foto: Siv Dolmen

I brevet ber han Janne Johnsen sørge for at "fylkeskommunen følger lovverket, og at den ikke skal betrakte elever med utviklingshemming som en salderingspost."

Opplæringsloven sier at elever med spesialundervisning har rett til inntil to år ekstra på videregående. Betingelsen er at eleven trenger det, i forhold til opplæringsmålene for den enkelte. En sakkyndig skal vurdere om det er tilfelle.

Hver vår klager et knippe rogalendinger på at deres barn nektes utvidet skolegang i videregående. De fleste får medhold, enten av fylkeskommunen eller av Fylkesmannen, viser tall Aftenbladet har innhentet.

— Misvisende og mangelfull

"Svært misvisende og mangelfull," skrev foreldrene om psykologens vurdering av Magnus Thorsnæs Øygard.

Den sakkyndige viste til at Magnus har jobbet deltid i en skjermet bedrift, og at han nå har kompetanse til "å mestre en rutinepreget jobb". I tillegg skrev psykologen følgende: "Magnus sitt "høyeste" ønske er å få seg jobb der fra høsten av."

Fylkesordfører Janne Johnsen

— Psykologen har ikke snakket med Magnus. Og Magnus har aldri sagt til oss at hans høyeste ønske er å få seg jobb, sier faren Kjell Øygard.

Foreldrene er kritisk til at psykologen knapt nevnte de andre opplæringsmålene til Magnus, innen fag som norsk, matematikk, samfunnsfag og kroppsøving. De avviser også at Magnus ikke er motivert til å lese. Tvert i mot har de sett både økt initiativ, motivasjon og framgang det siste året. Etter møtet tror faren det går mot at Magnus får gå på skole to dager i uka - med vekt på lesetrening, og jobbe tre dager i en skjermet bedrift.

— Det blir i så fall en veldig god løsning, sier Kjell Øygard.

PS: Kombinasjonen skole og arbeid er en modell fylkeskommunen forsøker å få kommunene til å prøve ut. Foreldre og elever har gode erfaringer med dette, ifølge fylkeskommunens PP-tjeneste.

- Vi sparer ikke

PPT-sjef Gunnar Gaard avviser at fylkeskommunen sparer ved å nekte utviklingshemmede elever ekstra skolegang.

Det er seksjonssjef Ståle Wold i fylkeskommunens opplæringsavdeling som bestemmer om elever med særskilte behov skal få et fjerde eller femte år på videregående.

— Vedtakene er basert på anbefalinger fra de sakkyndige i PP-tjenesten, sier Wold.

Sju-åtte elever har i år klaget på avslaget.

— Erfaringsvis vil flere få medhold, fordi vi får ny informasjon. Et par-tre klager sendes gjerne videre til Fylkesmannen, sier Wold. Han henviser til Gunnar Gaard, som leder PP-tjenesten i de videregående skolene. Gaard avviser at de sakkyndige skjeler til økonomi, når de vurderer elevenes behov for utvidet skolegang. Han mener fylkeskommunen raust oppretter nye skoleplasser ved behov.

— Anbefalingene våre baserer seg kun på om eleven vil ha faglig utbytte av mer skolegang eller ei, sier Gaard.

- De fleste som klager får medhold. Betyr det at de sakkyndige vurderingene er for dårlige?

Kjell Øygard og sønnen Magnus Thorsnæs Øygard.

— Nei, jeg tror ikke det. Men dette er et kjelkete område. Noen foreldre vil at barna kommer raskt i jobb, andre at de går lenger på skole. Noen søker om utvidet skolegang, fordi de er usikre på hva slags tilbud barna får hos kommunen etter videregående. De sikrer seg. Kommunen venter og ser an om barnet får utvidet skolegang eller ikke. Så det blir litt fram og tilbake mellom fylke og kommune, sier Gaard.

- Sakkyndig må ikke treffe eleven

- Enkelte foreldre reagerer på at de sakkyndige ikke treffer dem eller barna?

— Det er ikke nødvendig å treffe eleven, ved denne type sakkyndige vurderinger. Foreligger det en mengde dokumentasjon, kan man skrive rapportene uten å snakke med eleven. Det har vi klarert med Utdanningsdirektoratet. Men det er ikke slik at vi sitter i vårt lønnkammer og pønsker ut dette på egenhånd. Vurderingene gjøres i samarbeid med skolene som har vært i klassene og observert elevene. Vi vet veldig godt hvem de er. Vi tilrår ikke avslag, hvis skolen mener eleven har mer å hente, sier PPT-leder Gunnar Gaard.

Magnus Thorsnæs Øygard i fullt driv.

LES OGSÅ:

Publisert:

Les også

  1. 73 utviklingshemmede i kø for å få bolig i Stavanger

  2. Hva skal Cecilie gjøre etter videregående?

  3. «Å leve og bo som andre»

  4. Mer til barn, unge, eldre og funksjonshemmede fra Frp

  5. Hva vet politikerne i Stavanger om realitetene for barn med handikap?

  6. 81 personer uten tilbud

  7. - Ingen skal miste dagsenterplasser

  8. Etterlyser politikk for funksjonshemmede

  1. Stavanger