Hvor mye strøm eksporterer vi, hvor mye importerer vi, og hvorfor?

Fredag kjøres Englandskabelen North Sea Link i gang. Samtidig varsler Statnett om «stram situasjon» for vannmagasinene på Sørvestlandet. Hvordan skal dette gå?

Vannmagasinene i Sør-Norge er svært lave. Årsaken er betydelig mindre nedbør, kombinert med det Statnett kaller «normal eksport av strøm». Slik er vannstanden i Blåsjø – Nord-Europas største kraftmagasin – ved Førrevassdammen.
  • Tor Inge Jøssang
    Tor Inge Jøssang
    Journalist
Publisert: Publisert:

– 1. oktober starter North Sea Link prøvedriften, bekrefter Marianne Veggeberg, kommunikasjonsrådgiver i Statnett.

Da vil vi få de første signalene på i hvor stor grad rekordhøye engelske strømpriser smitter over til vår ende av verdens lengste undersjøiske strømkabel.

Når sjøkabelen mellom Norge og England kjøres i gang, har Norge 16 strømforbindelser til utlandet. Vil dette tappe magasinene enda mer?

Den 720 kilometer lange sjøkabelen strekker seg mellom Kvilldal i Suldal og Blyth i England. Her er Sindre Hardeland og Marianne Veggeberg, kommunikasjonsrådgiver i Statnett.
Vannmagasinene i Sør-Norge er svært lave. Årsaken er betydelig mindre nedbør, kombinert med det Statnett kaller «normal eksport av strøm». Slik er vannstanden i Blåsjø – Nord-Europas største kraftmagasin.

Hvorfor utveksler Norge kraft med andre land?

Strøm kan ikke lagres. Det må alltid være balanse mellom produksjon og forbruk. Strømmen produseres i det øyeblikket den forbrukes. I det du slår på komfyren.

Nesten all elektrisitet produsert i Norge kommer fra vannkraftverk. Det norske kraftsystemet har over 800 magasiner med stor lagringskapasitet. Vannkraftverkenes muligheter til å produsere kraft, varierer med nedbøren fra år til år.

Uten handelsmuligheter ville norske strømpriser variert mye mer og vært vesentlig høyere på vinteren når forbruket er høyest. Faren for å gå tom for vann og ikke kunne importere strøm ville presset kraftprisen opp, selv i år med normale nedbørsmengder.

Tørt vær gjør at vannmagasinene særlig i Vestland og Rogaland har uvanlig lite vann for årstiden. Statnett har derfor sendt ut en markedsmelding om at situasjonen er endret til «stram» i deler av prisområdene NO2 og NO5 i Sør-Norge.

Andre fornybare energikilder som vindkraft og solenergi, kan ikke reguleres. I et slikt væravhengig system er handel med andre land viktig for forsyningssikkerheten.

Det grønne skiftet betyr at Europa faser ut kull- og gasskraft og går over på sol- og vindkraft, der Norges magasiner trengs som et «batteri» til å levere strøm når det er lite vind og sol.

På Tonstad i Sirdal er det utført et storstilt anleggsarbeid i forbindelse med Nordlink, en likestrømsforbindelse mellom Sirdal i Vest-Agder og Wilster i Tyskland.

Hvor mye strøm eksporterer Norge, og hvor mye strøm importerer vi?

Import og eksport varierer fra år til år og mellom ulike perioder av året.

Vannkraftsystemet har en normal årsproduksjon på 133,4 TWh (milliarder kilowattimer). Norge har et kraftoverskudd i år med normal nedbør på ca. 15 TWh. I tørre år er vi avhengige av import fra våre naboland.

Utveksling mellom landene bestemmes av forskjeller i produksjon og forbruk i kraftmarkedene, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene.

Flaskehalser i overføringsnettet begrenser hvor mye kraft som kan overføres mellom landsdeler i Norge, og mellom Norge og utlandet.

Hvor har vi utenlandskabler?

På 1960-tallet – for 60 år siden – ble flere mindre prosjekter for utveksling av kraft fra bygder i Norge til naboer i Sverige. Senere ble det opprettet flere avtaler med Sverige om kraftutveksling i våte og tørre år, og kraftbytte mot lagring av vann i magasin i Norge.

De første kablene til Danmark ble lagt allerede i 1976 og 1977 og har senere blitt supplert med to til, den siste i 2014. Kabelen til Nederland (NordNed) ble tatt i bruk i 2008. Det er også en linjer til Finland og Russland.

I 2020 ble utenlandskabelen mellom Norge og Tyskland (Nordlink) satt i ordinær drift. Sjøkabelen til England (North Sea Link) settes i prøvedrift fra 1. oktober.

Disse utenlandskablene kobler oss til det europeisk kraftmarkedet. Kritikere av de nye kablene påpeker at høye europeiske strømpriser smitter over til oss.

Suldal har Norges største kraftverk, Nord-Europas største kraftmagasin og verdens lengste undersjøiske strømkabel.

Hvorfor var prisene så lave i 2020?

2020 var det varmeste året som noen gang er målt i Norge, dermed brukte vi mindre strøm til oppvarming. Samtidig var det svært mye regn og snø i fjellet og gode vindforhold. Dette ga rekordhøy kraftproduksjon.

I Suldal er det bygd et strømretteanlegg. For å sende kraften fram og tilbake over Nordsjøen må vekselstrøm – den typen du har hjemme i stikkontakten – omdannes til likestrøm.

Hvorfor er strømprisen så høy nå?

Det er stor etterspørsel etter norsk kraft i Europa på grunn av lite vind og høye CO₂-priser for å kutte forbruket av kull og gass, som brukes til oppvarming og matlaging.

Det har vært lite nedbør på Sør-Vestlandet i sommer, samtidig som eksporten til utlandet har vært normal.

I kraftmarkedet er det kombinasjonen av nedbørsmengde og råvarepriser som avgjør kraftprisene. Kraften flyter fra områdene der det produseres mye til der etterspørselen er stor. Når tilgangen går ned og etterspørselen går opp, stiger prisene.

Den nye regjeringen får både høye strømpriser, økende rente og høye bensinpriser i fanget.

Hvorfor varierer strømprisene så mye innenlands?

Historisk har Sør-Norge hatt omtrent samme strømpris som Nord-Norge. Nye utenlandskabler til Tyskland og nå England, øker etterspørselen etter kraften i sør.

De nye mellomlandsforbindelsene til Tyskland og England øker overføringskapasiteten med 1400MW hver, og kan en vanlig dag dekke et strømforbruk tilsvarende det dobbelte av Oslo.

Flaskehalser er fjernet. I Rogaland og Agder, som Statnett kaller «vestre korridor», er sentralnettet forsterket til 420 kV. Uten nettforsterkninger hadde det i perioder vært handelsrestriksjoner på mellomlandsforbindelsene for å ivareta driftssikkerheten i nettet.

Prinsippskisse av Vestre korridor, sentralnettet i Rogaland og Agder.

Hva betyr de nye utenlandskablene for strømprisen?

I et normalår vil Tysklandskabelen og Englandskabelen totalt øke strømprisen i Sør-Norge med 3–6 øre, ifølge Statnett og NVE. Men dette er ikke et normalår. Industrien har gjerne langsiktige strømavtaler, men husholdninger med spotprisavtaler er prisgitt svingningene.

For Norge som helhet er det samfunnsøkonomisk lønnsomt. Kraftbransjen, som eies av kommuner og fylke, tjener på å eksportere vannkraft til høyere pris og importere billig vindkraft på kraftbørsen.

Lav vannstand i Gravatn i Sirdal i begynnelsen av september.

Hva er kraftbørsen?

Fra 1990-tallet etablerte de nordiske landene kraftbørsen NordPool. Siden er de baltiske landene trukket inn.

Norske strømprodusenter og norske strømleverandører tar utgangspunkt i prisen på Nord Pool når de skal selge og kjøpe strøm. Strømselskapene selger så denne strømmen videre til forbrukerne gjennom ulike strømavtaler.

Dette er ene enden av sjøkabelen i Suldal.

Hva skjer med strømprisene framover?

På kort sikt avhenger det av vær og vind. Markedet forventer høye priser gjennom vinteren, men at vi skal noe ned fra det vi ser i dag.

Kraftproduksjonen i Norge og Europa økes framover mot 2030. Utbygging av vindkraft gjør at vindforholdene får større betydning for kraftflyten innad i Norden.

Selv om samfunnet elektrifiseres, er det ventet stort kraftoverskudd her i landet. Utenlandskablene gjør at prisen sannsynligvis ligge på rundt 40 øre i snitt de neste ti årene, og deretter synke, ifølge kraftanalytikere.

Utbygging av overføringsnettet mellom landsdelene vil jevne ut prisene.

Kilder: NVE, Statnett, Stortinget.no, E24, Aftenbladets arkiv.

Publisert:
  1. Strømpriser
  2. Strøm
  3. Eksport
  4. Vindkraft
  5. Kraftproduksjon

Mest lest akkurat nå

  1. Slutt etter 110 år: – Jeg synes det er vanskelig å miste jobben

  2. Metersregel, skjenkestopp og maksantall hjemme: Dette er de nye korona­tiltakene

  3. Snøkaos på Sørlandet: Vurderer å evakuere biler som er tomme for strøm

  4. Hastverk og uenighet på kammerset. Slik gikk diskusjonen om de nye tiltakene.

  5. Åpner onsdag: Slik blir den nye brannstasjonen ved Motorveien

  6. Omikron-varianten påvist i Sandnes