Ikke bekymret for brannsikkerheten på SUS

Rekordmange pasienter lå på korridor i mai og juni. – Vi skulle helst ikke hatt noen pasientsenger i korridorene, men det er ikke så mye som kan glippe, sier brannvernleder i Helse Stavanger.

Korridorsenger står i utgangspunktet i veien for rømningsveier på Stavanger, men utgjør ingen risiko for brannsikkerheten, ifølge brannvernleder Tom Haugen.
Publisert: Publisert:

I forskriften om brannforebygging som både Helse Stavanger og ansatte på Stavanger universitetssjukehus (SUS) er underlagt, heter det at brukere av et bygg skal sørge for at fremkommeligheten til rømningsveier ikke svekkes.

Senger plassert langs korridorene på sykehuset kan være en hindring for dette. Det har det vært en økning i siden april.

– Vi ønsker ikke å ha pasienter på gangen overhodet, men alternativet er at folk ikke får plass på sykehuset, sier brannvernleder Tom Haugen i Helse Stavanger.

Hindring på hjul

– Sengene i seg selv er ikke det største problemet, det er alt som kommer i tillegg, forteller Haugen.

Når en pasient ligger på korridor, følger det gjerne med et skjermbrett rundt senga for å ivareta privatliv. I tillegg har mange et nattbord, stativer med ulikt medisinsk utstyr eller en stol til pårørende.

Alt dette står på hjul og er ikke tungt å fjerne fra korridorene, men utgjør likevel et ekstra hinder dersom brannalarmen skulle gå.

– Det er forbudt å sette noe i veien for rømningsveier, men siden sengene står på hjul, regnes de ikke som faste hindringer. Der kommer utfordringen inn.

Brannvernsjefen understreker at de ikke påberoper seg noen unntak fra brannvernforskriften. I stedet lager de egne evakueringsplaner der korridorsengene inngår.

Tom Haugen er brannvernleder i Helse Stavanger.

Inn på brannceller på under ett minutt

Sykehusbyggene på Våland har hundre prosent alarmdekning. Det vil si at alle rom, selv det minste bøttekott, har minst én brannalarm. Flere rom har også en alarm mellom himlingen og taket.

– Brannvesenet vil nesten ikke rekke bort før vi har klart å evakuere den aktuelle sengeposten, sier Haugen.

Dersom alarmen skulle gå, vil de pasientene som befinner seg nærmest brannen evakueres først. Senger i korridor vil bli rullet inn på sengerom.

Disse rommene fungerer som brannceller, og kan stenge ute en brann i 30 minutter. I tillegg har hver sengepost et brannskille som kan holde brann i opptil 60 minutter.

På sengepost på lungeavdelingen er det tillatt med maks fem pasienter på korridor. Det vil ta personalet under ett minutt å få fem korridorsenger inn på sengerom, anslår brannvernlederen.

Gastromedisinsk sengepost 4H på SUS. Med korridorseng følger skillevegger, nattbord og som regel en stol eller et stativ.

Sykepleierne sitt ansvar

Ansatte på SUS regnes som brukere av Helse Stavanger sine bygg, og har dermed ansvaret for at rømningsveiene på sykehuset fungerer og står i samsvar med kravet for brannsikkerhet som gjelder for bygget.

Det er sengepostlederne sin oppgave å kontrollere dette, samt månedlig rapportere om brannutstyr og rømningsveier til eier.

Sengepostlederne på flere avdelinger jobber med ekstra stort trykk for tiden, da ferieavvikling og økt antall korridorpasienter gjør det krevende å få dekket bemanningen.

Dette innebærer likevel ingen økt risiko for brannevakuering, mener Haugen.

– Det er ikke så mye som kan glippe. Vi vet at visse poster har overbelegg, men vi har et greit system og samarbeider med portørene om hvor hver enkelt seng kan stå tryggest.

Les også

228 branner i norske avfallsanlegg på fem år: – Det ble funnet avvik hos mange

Nye SUS på Ullandhaug vil i stor grad ha samme evakueringsplaner som det gamle på Våland.

– Der vil alle pasientrom være brannceller, og vi vil ha brannvegger som deler hver etasje inn i fire sengetun. I tillegg får vi en sengeheis, slik at brukte og ledige senger ikke lenger må stå i korridorene.

Publisert: