Ampert om barnefattigdom i Stavanger bystyre

«Vrøvl», utbrøt Christian Wedler (Frp) da Kari Nessa Nordtun (Ap) gav flertallspartiene skylda for at barnefattigdommen øker. «Billig poeng», sa Wedler da Ap ville bevilge tre millioner kroner ekstra for å stanse utviklingen. -Vi gjør mye, sa Erlend Jordal (H). - For lite, sa Øyvind Jacobsen (Ap). -Vi løser ikke dette med å skyte på hverandre, formante varaordfører Bjørg Tysdal Moe (KrF).

Denne artikkelen er over fem år gammel

De sosiale forskjellene i Stavanger øker, antall fattige også fattige barn øker, ledigheten er i ferd med å bite seg fast blant innvandrere og unge som ikke har fullført videregående skole, og bare en tredjedel av oss voksne følger anbefalingen om å være fysisk aktiv minst 30 minutter daglig.

Les også

De sosiale forskjellene øker i Stavanger

Det viser en oversikt over levekår, helsetilstand og folkehelseutfordringer i Stavanger. Mandag kveld diskuterte bystyret disse utfordringene. Barnefattigdom, økte sosiale forskjeller og unges psykiske helse var det som opptok politikerne mest:

Barnefattigdom

For å få gjort noe med den økende barnefattigdommen, fremmet Kari Nessa Nordtun (Ap) forslag om at rådmannen skal legge fram en sak om hvordan den økende fattigdommen kan stanses og reverseres.

Hun foreslo også at det i første omgang skal settes av tre millioner kroner til dette arbeidet (under bystyrets behandling av tertialrapporten/budsjettrevisjon).

Fordi Arbeiderpartiet prioriterer at alle skal være i stand til å leve med verdighet i byen vår, sa hun.

– Stygg utvikling

Nordtun som er Arbeiderpartiets gruppeleder, gav flertallspartiene (H, Frp, V, KrF, Sp og Pp) skylden for at stadig flere er fattige:

– Økende barnefattigdom i byen vår er ikke et nytt problem. Det er et problem som har hatt en stygg utvikling siden Arbeiderpartiet forlot samarbeidet med flertallspartiene i Stavanger. Og la meg legge til: økningen i barnefattigdom i Stavanger startet lenge før oljeprisen falt.

Hun siterte følgende avsnitt fra rapporten:

«I Stavanger var det fram til ca. 2010 en nedgang i andel barn og unge som vokste opp i lavinntektsfamilier (jf. figur 25). Denne trenden har siden snudd, og særlig fra 2012 har det vært en tydelig økning i «barnefattigdom» i Stavanger. Nivået er fortsatt relativt lavt i Stavanger, men det er en tendens til at «barnefattigdommen» øker kraftigere i Stavanger enn i andre bykommuner, fylket og i landet.»

«Vrøvl»

Både Christian Wedler (Frp) og Per A. Thorbjørnsen (V) reagerte kraftig på at Nessa Nordtun anklaget flertallspartiene for at flere barn blir fattige:

– Vrøvl, sa Wedler, og da slo ordføreren i bordet med klubba for «upassende ordbruk.»

–Dette er et stort og viktig problem som opptar oss alle, fortsatte Wedler som er Frps gruppeleder.

– Dette er en felles bekymring, som mange har jobbet mot lenge. Ting har endret seg siden 2010, det har med trygd og stønader å gjøre som ikke bystyret, men Stortinget avgjør, sa Per A. Thorbjørnsen.(V)

Nedstemt

– Vi kan ikke sitte rolig og se på dette og skylde på staten, vi er nødt til rette opp dette, svarte Nessa Nordtun.

Hun mente det var viktigere å bruke penger på dette enn å øke formannskapets reservekonto og gi mer penger til Forum.

Det er nå 100 flere barnefamilier enn for ett år siden som er langtidsmottakere av sosialhjelp (økning fra 572 til 656).

Forslaget av å sette av tre millioner i kampen mot barnefattigdom fikk støtte fra Miljøpartiet, SV, Rødt og Folkeaksjonen nei til mer bompenger, og det var ikke nok til at det ble vedtatt. Nessa Nordtun sier til Aftenbladet at er «oppsiktsvekkende» at flertallspartiene (H, Frp, V, Krf, Sp og Pp) stemte mot, og «spesielt trist» at V og KrF ikke var med på forslaget.

Flere forslag fra Ap

Arbeiderpartiet fikk heller ikke flertall for at rådmannen skulle legge fram sak om

• om hvordan sikre barnehagedekning for alle barn i egen bydel med plan for bygging i bydeler med underdekning
• om en lokal kampanje som kan motivere til økt mosjon og bevegelse.

«Noe er galt»

– Vi er bekymret for barnefattigdom. Dette er sammensatt. Noe er galt når få innvandrerkvinner ikke går ut i arbeid. Noe er galt når vi ser at mange av våre nye landsmenn sender store penger ut av landet.Vi bør kartlegge hva som skjer. Skal vi for eksempel gjøre forsøk på å ha noen bydeler i Stavanger uten kontantstøtte slik som Raymond Johansen (Ap) har tatt til orde for i Oslo? sa Bjarne Kvadsheim (Sp), men fremmet ikke forslag om dette.

Varaordfører Bjørg Tysdal Moe (KrF) forsikret bystyret om at «dette er noe KrF er virkelig opptatt av».

– Det er ikke bare en ting som virker, men flere, det må vi se på i forbindelse med levekårsløftet i Storhaug og Hillevåg, sa hun.

– Når skal KrF følge en politikk som unngår å konsentrere de fattige i noen deler av byen, spurte Øyvind Jacobsen (Ap).

– Vi sprer sosiale boliger over hele byen, svarte varaordføreren.

-Vi gjør mye

Erlend Jordal (H) minnet om at kommunen «gjør mye mot barnefattigdom allerede.»

Han trakk blant annet fram levekårsløftet på Storhaug som skal utvides til å omfatte deler av Hillevåg, egen levekårspott på rundt 100 millioner kroner som fordeles til skolene (den skolen som får mest av denne potten får 3 millioner mer enn den skolen som får minst), forslag om å gjøre det samme med barnehagene, friplasser til SFO og fritidsaktiviteter, skoler og nærmiljøanlegg i områder med levekårsutfordringer blir prioritert.

– Våre tiltak kan hjelpe situasjonen for fattige, men bare en ting kan løfte de ut av fattigdom, og det er arbeid, understreket han.

Han foreslo at bystyret skulle jobbe videre for å få midler fra staten til tiltakspenger i de delene av byens med størst levekårsutfordringer. Det ble enstemmmig vedtatt.

-Takk for alt godt arbeid som gjøres, men dessverre virker det ikke godt nok, innvendte Øyvind Jacobsen (Ap).

– 24 prosent av alle barn i Kvaleberg bydelssone lever under fattigdomsgrensa. Hva har Høyre tenkt å gjøre med det? spurte han.

– Vi vil ta i bruk metodikken som vi utviklet i forbindelse med levekårsløftet på Storhaug og ta i bruk de tingene som har virket best der, svarte Jordal.

Den nyeste levekårsrapporten viser at innsatsen på Storhaug har ført til markerte forbedringer i sonene Badedammen, Emmaus og Lervig,(som inngår i løftet) men ikke i Sentrum og Bergeland som ikke inngår i levekårsløftet.

– For lite

Øyvind Jacobsen (Ap) mente bystyret både snakker for lite om barnefattigdom og gjør for lite.

– Det å være fattig i et rikt land, er en stor belastning. Folk lukker seg inne i kommunale leiligheter og tør ikke å gå ut. Da blir de også fattige på kommunikasjon og vennskap. Dette henger også sammen med psykisk helse. Ungene merker at de ikke får sykkel og ikke kan fortelle om ferieturer i en hverdag for mange har veldig mye. Her finnes ordninger som kulturkort, men de er avhengige at barna har foreldre som kan søke om å få dette, sa Jacobsen.

– Dette er et tema vi har snakket om og jobbet med i flere år, svarte Jordal.

– Ja, men det er for lite, for fattigdommen og forskjellene øker.

«Billig poeng»

Christian Wedler (Frp) slo tilbake:

– Rapporten viser at Stavanger er en veldig god by å bo i. Vi har det godt også på området barnefattigdom. Ap foreslår tre millioner kroner som skal løse absolutt alt. Et billig poeng. Flertallspartiene bruker mer penger på levekårsonene med størst utfordringer enn det Ap satte av i sitt budsjett. Bare de ekstra levekårspengene som går til skolene i Hillevåg er mye mer enn de tre millioner kronene Ap nå skal løse alt med. Vi løser ikke barnefattigdom med billige poenger der vi bare skal bevilge tre millioner kroner så skal dette løse seg selv.

Kari Nessa Nordtun (ap) sa seg kraftig provosert:

– Det som er et billig poeng er å bare fronte levekårsløftet å tro at jobben er gjort, sa hun.

– Arbeiderpartiet har prøvd å gjøre et poeng av at flertallspartiene ikke gjør noen ting, mens realiteten er at vi gjør mer, det er poenget. Denne jobben er på ingen måte gjort, og vi har alle et felles ansvar for å gjøre den, svarte Wedler.

– Vi har aldri sagt at kommunen ikke gjør noen ting, vi sier at det ikke blir gjort nok, svarte Nessa Nordtun.

– Jeg skulle ønske vi heller kunne sette oss ned å ha en rolig dialog om dette slik at vi sammen kan finne gode løsninger. Vi løser ikke dette med å skyte på hverandre, sa varaordfører Bjørg Tysdal Moe (Krf).

-Hvorfor kan ikke KrF og flertallspartiene være med på de 3 millionene, spurte Jacobsen.

– Det er unaturlig å komme med et slikt forslag over bordet, vi har jo en handlings- og økonomiplan og forholde oss til og vi har en handlingsplan mot barnefattigdom, svarte Tysdal Moe.

Les også

Her er Stavangers 18 tiltak mot barnefattigdom

Les også

Kvaleberg på levekårsbunnen

Les også

Slik skal Storhaug og Hillevåg løftes

Eirik Faret Sakariassen (SV) foreslo at rådmannen skal kartlegge hvor mange hvor mange familier som er rammet av kuttet i barnetillegg for uføre (som Stortinget har vedtatt) i Stavanger og legge fram en sak for formannskapet hvor ulike måter kommunen kan kompensere for bortfallet blir vurdert.

– Vi må sørge for at de som har minst, ikke får det verre, sa han.

Det fikk ikke flertall.

Barn og unge

Miljøpartiet de Grønne (MDG) ville at rådmannen skal legge fram seks saker:

1. Foreldrekurs for kommende foreldre i regi av helsestasjonen med fokus på de første barneårene, psykisk helse blant foreldre og barn, utfordringer og gleder, parforholdet, struktur i hverdagen, kontakt med barnehagen, barnevern og helsetjenester, konfliktløsning og økonomi.
2. En øremerket økonomisk modell som kan følge barn med spesielle behov i skolen slik at skolen har øremerkede ressurser til å ansette miljøassistenter eller lærere i klasser hvor slike behov er gjeldende. Målet er at økonomi ikke skal være et hinder for at barn som strever med å følge undervisningen får den oppfølging de har krav på i fellesskolen. Støtte etter levekårssoner er ikke dekkende nok for behovet ved den enkelte skolen, som kan variere stort.
3. Oppfølging av unge sin psykiske helse med tanke på tilbud og etterspørsel av tjenester ved kommunens ungdoms- og videregående skoler.
4. En sak med fokus på de unge sine utfordringer knyttet til skolehverdagen og hjemmesituasjonen, og basert på dette hvilke tiltak som kan være aktuelle for å forebygge psykiske problemer blant unge.
5. Utrede ulike forslag for å øke aktivitetsnivået blant voksne og fokuset på god helse blant befolkningen generelt.

– En god fysisk og mental helse starter allerede ved svangerskapet. Derfor behøver kommende foreldre gode verktøy allerede fra svangerskapet er et faktum for å gi sine barn en trygg oppvekst. I tillegg er det viktig at barn får all den oppfølging de behøver i barnehagen og på skolen for å mestre hverdagen og fullføre utdanningsløpet. Livskvalitet måles etter mange indikatorer, men sosial deltakelse og en god fysisk og psykisk helse er nøkkelord for å ha et godt liv. Derfor behøver vi både gode møteplasser og å fremme aktivitet og et sunt kosthold for at vi holder oss friske lenger, sa Daria Maria Johnsen (MDG).

Forslagene ble oversendt rådmannen.

Mas, mas, mas

Også Venstre og KrF var opptatt av den økende forekomsten av psykiske plager og lidelser blant unge:

Rune Askeland (V) sa det slik:

– Dette er en generasjon som møter et stort forventningspress. Dette er en generasjon som skal prestere og levere mange ganger i timen, enten på skole, på snapchat eller på andre arenaer. Denne generasjonen er skapt at samfunnet. Det er samfunnet som må gjøre noe med det.

“Mas, mas, mas, over hele linja
Mandag hele året, det er ingenting å le av”

Dum Dum boys varsler en trend som siden den gang bare har forsterket seg.

Jeg og Venstre kommer til å prioritere barn og ungdoms psykiske helse fremover. Vi ser svært alvorlig på den økende forekomsten av psykiske plager og lidelser blant unge slik det fremkommer i saken. Vi trenger tiltak som går på tvers av sektorene for å få det riktige fokuset på denne utfordringen, sa Rune Askeland (V).

Han fremmet forslag om at rådmannen skal innarbeide mål og tiltak for en bedret psykisk helse for barn og ungdom i Stavanger i “Temaplan for barn og unges oppvekstvilkår “ som skal utarbeides for årene framover.

– Mindre piller, mer prat

Inge Takle Mæstad (KrF) mener ungdommen må tilbys annen hjelp enn piller:

-På ti år har bruken av lykkepiller blant unge jenter økt med 83 prosent. I 2015 fikk nesten 6500 jenter og gutter mellom 15 og 19 år antidepressiva. Bruken av sovemedisin har doblet seg. Vi bruker piller for å ha det bra mens vi er våkne. Og vi bruker piller for å kunne sove når vi skal.

Psykiske problemer er ikke alltid er det samme som en psykisk diagnose. Problemet er nå en får pillene uten å ha snakket med psykolog først. Enten fordi legen ikke har god nok kunnskap. Eller fordi det alternative tilbudet ikke er godt nok. Vi skriver ut piller for å lindre symptomene heller enn å sette inn ressursene for å gjøre noe med smerten, begynte han.

– Barn og unge med psykiske helseutfordringer er en av pasientgruppene med størst behov for flere og sammensatte tjenester. Det er også den aldersgruppen hvor forebyggende tiltak har best og mest varig effekt. Det er derfor avgjørende at barn og unge ikke blir kasteball i systemene; En journal på evig vandring mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnevern, fastlege og PPT. Vi må også ha tilstrekkelig kapasitet til å ta imot og gi det riktige tilbudet på riktig tidspunkt. I dag er det ikke riktig dimensjonert, fortsatte KrF-politikeren.

Varsling

Til slutt en helt annen sak:

Et enstemmig bystyre vedtok å opprette et uavhengig interkommunalt varslingsorgan.

Det var Arnt-Heikki Steinbakk (Ap) som fremmet forslag om dette i forbindelse med saken «Forvaltningsrevisjonsrapport: Forebygging og håndtering av misligheter og korrupsjon.»

Eirik Faret Sakariassen (SV) fikk flertall for sitt forslag om å opprette et lobbyregister. Frp og Pensjonistpartiet stemte mot.