De Grønne foreslår panteordning på Gladmat for å redusere plastavfall

Miljøpartiet De Grønne oppfordrer Gladmat til å bruke mer nedbrytbare materialer og mindre plast.

De Grønne-politiker Anna Kvam utfordrer Gladmat til å bruke mindre plast.
  • Ine Espevik Larsen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

– Det brukes helt avsindige mengder plast under festivaldagene. Dette er en av driverne bak den enorme plastforurensingen som ødelegger liv i havet, sier Anna Kvam, 1. stortingsrepresentant for De Grønne i Rogaland.

Se til Øya

Kvam viser til Øya-festivalen i Oslo, og mener Gladmat har mye å lære av dem. Der er alle ølglassene som selges 100 prosent nedbrytbare og kan leveres mot «pant» ved at man legger på en krone ekstra avgift. I tillegg er det unge fra Natur og ungdom som kildesorterer alt avfallet fra de 85.000 besøkende.

Gladmat-sjef Mona Vervik sier de ber leverandørene gi utstillerne som satser nedbrytbart gode priser, og at det er noe de har på agendaen. Når det kommer til resirkulering, poengterer hun at Øya og Gladmat er to ganske ulike arrangementer.

– Avfall er ekstra utfordrende på arrangementer som Gladmat, hvor det selges mye mat, besøksmengden er enorm og området heller ikke er avgrenset, sier Vervik og legger til:

– En panteordning er enklere å få til på et avgrenset og mindre arrangement, men det betyr ikke at det ikke bør vurderes.

Mona Vervik sier de har nedbrytbart engangsmateriell på agendaen.

Vervik forteller at én av måtene Gladmat håndterer plastproblemet på, er ved at temaområdet for øl, Malt & Humle, har ordentlige glass som folk kan ta med seg hjem og samle på.

– Vi ønsker hele tiden å redusere søppelet, og fra 2015 til 2016 reduserte vi det med 11 tonn. Jeg skulle ønske vi fikk resirkulering bedre til, men det er vanskelig når kun én feilsortering gjør at hele dunken må til restavfall, sier hun.

Dette får hun støtte i av Jone Halvorsen, leder i kommunens Natur og idrettsservice, de som er ansvarlige for festivalens avfallshåndtering. Halvorsen sier det alltid vil være noen som kaster ting feil plass, og da vil altså hele sorteringen være bortkastet. Han tror det kan bli vanskelig å hyre inn Natur og ungdom.

– Det har med logistikk og kostnader å gjøre, sier Halvorsen.

Men Halvorsen understreker at det ikke bare er å gi opp, og at selv om kommunen sliter med å få folk til å resirkulere, går det stadig bedre.

– Det blir bedre og bedre for hvert år, første Gladmat-året var det ikke fokus på resirkulering i det hele tatt, sier Halvorsen.

– Står på viljen, ikke gjennomførbarhet

Blant publikum er det ikke mulig å sortere verken papir eller plast utenfor restavfallet, men de plassene som serverer glassflasker skal ha dunk til det. Utstillerne skal ha bedre resirkulerings-fasiliteter. Et annet miljøgrep Gladmat er gjort, er å satse mer på digital kommunikasjon, og mindre på fysiske formater som flyers og lignende.

Kvam forstår at det er enklere for Øya som har færre besøkende, mer drikke og mindre mat, men mener likevel sortering er gjennomførbart for Gladmat.

– Jeg tror det står mer på vilje enn gjennomførbarhet. De kunne for eksempel startet med nedbrytbare drikkebegere, og satt opp egne panteautomater til disse. Jeg er overbevist om at unger ville gått og samlet det inn for å tjene noen kroner. De kunne også ha merket søppeldunkene med «ikke kast plast», sier politikeren.

LES OGSÅ:

Les også

  1. Hvordan blir vi kvitt søppelet i havet?

  2. Slik så det ut etter den første Gladmatdagen

  3. IVAR nøler med helautomatisk søppelsortering

Publisert:
  1. Avfall
  2. Gladmat
  3. Anna Kvam
  4. Festival
  5. Miljø

Mest lest akkurat nå

  1. Satser på nytt daglig­vare­kon­sept i Stavanger: – Tror det kom­mer til å bli veldig popu­lært

  2. Kritisk til planer om stor avlast­nings­bolig på Madla: – Jeg kom­mer aldri til å sende Vegard dit

  3. FHI: Risikoen for syke­hus­innleggelse med omi­kron er 2 promille

  4. Amund Harboe hadde en av hovedrollene i «Lykkeland», så for­svant han brått: – Jeg angrer ikke

  5. Gjorde rystende funn på havets bunn: – Et kjent miljøproblem

  6. La ned blom­ster og lys etter døds­ulykken i Stav­anger