Pavekirken er en viktig politisk maktfaktor

Den katolske kirke teller over én milliard mennesker, og de fleste bor utenfor Europa. Er tiden moden for en pave fra Sør-Amerika eller Afrika?

Kardinalene omkranser alteret i St. Peterskatedralen i Vatikanet under en messe den 24. mai 2001. Pave Johannes Paul II samlet kardinalene for å diskutere kirkens utfordringer i det nye århundre.
  • Christina Pletten
  • Rasmus Raun Westh
Publisert: Publisert:
Paveringen til Benedict XVI. Når han abdiserer i neste uke vil ringen bli smeltet om, som om han var død.
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

— Her er et tankeeksperiment: Hvem kontrollerer islam? Hvem kontrollerer jødedommen? Med katolisismen vet alle svaret på spørsmålet: Det gjør paven.

John Allen, spesialist på Vatikanet.

John Allen er spesialist på Vatikanet og forfatter av flere bøker om pave Benedikt XVI. Han mener den katolske kirken er "den største og best organiserte religiøse institusjon på jorden."— Den hellige stol har ambassadører i 197 land. Det gir det en helt unik plattform for å jobbe politisk. Ikke som et politisk parti, men som en slags stemme for humanitær samvittighet. Uansett hva du kaller det, er det en viktig aktør, sier John Allen.

Umulig jobb

Pave Benedikt XVI fratrer formelt kommende torsdag. Da vil 118 kardinaler møtes til en såkalt konklave for å velge ny pave. Det kreves to tredjedels flertall før valget er gyldig og den hvite røyken kan sendes opp fra skorsteinen i Det sixtinske kapell.

Les også

Kardinalene låses inn, men de plages ikke lenger

Bookmakere og Vatikanobservatører er for lengst i gang med spekulasjoner om hvem som blir Benedikts etterfølger. Mange tror veien til Roma nå er åpen for en kandidat fra et land utenfor Europa, der to tredjedeler av verdens katolikker nå befinner seg.— Det er en sterk forventning om at den neste paven må ha et mer globalt utsyn, sier Allen. Han mener den argentinske kardinalen Leonardi Sandri er favoritt til å bli ny øverstkommanderende i den katolske kirken.

Overveldene

Den nye pavens stillingsbeskrivelse er overveldende.

Det er i utgangspunktet en umulig jobb. Han må være levende helgen, en intellektuell i verdensklasse og samtidig en politisk tungvekter.- Det er i utgangspunktet en umulig jobb. Han må være levende helgen, en intellektuell i verdensklasse og samtidig en politisk tungvekter, sier Allen.

Den neste paven er sjefen for et katolsk maktapparat som har vunnet mer og mer innflytelse det siste halve århundret, blant annet i FNs generalforsamling. Den katolske kirke har 1,2 milliard tilhengere over hele verden, sin egen regjering og sitt eget diplomatiske korps. Det er også den eneste religiøse organisasjonen med en absolutt frontmann.

Selvstendig stat

Vatikanet ble etablert i sin nåværende form i 1929, ved hjelp av den italienske diktatoren Benito Mussolini. Han anerkjente pave Pius XI som eneveldig monark, og en selvstendig stat på størrelse med 88 fotballbaner ble etablert midt i Roma.

I 1964 ble Vatikanstaten, som er statens formelle navn, observatørmedlem av FNs generalforsamling. Det betyr at den kan blande seg inn i debatter, både muntlig og skriftlig, men uten stemmerett. Kirkestaten er også den eneste av verdensforsamlingens medlemmer som hevder å jobbe i et høyere vesens tjeneste.

Det største trumfkortet i Vatikanets politiske verktøykasse er én milliard medlemmer i nesten 200 land.

— Hvis du var en politiker i dag, ville du ignorere Kina? Vil du ignorere India? Likeledes ignorerer man ikke den katolske kirke, sier Allen.

Kampen for EU

Guds allmektige hånd blander seg også inn i europeisk politikk. I 2003 jobbet pave Johannes Paul II hardt for å inkludere kristendommen i EUs forfatningstraktat.

Kristendommen er limet som binder landene i Europa sammen, sa paven, og det er derfor naturlig at trosretningen inkluderes på lik fot med verdier som demokrati og menneskerettigheter. Med Silvio Berlusconi i spissen fikk paven støtte fra Europas katolske land: Italia, Spania, Irland og Portugal. De møtte imidlertid sterk motstand fra nasjoner som Frankrike, som vil ha et strengt skille mellom kirke og stat.

— De nektet å tolerere en slik referanse i et politisk dokument, sier Uffe Østergaard, professor i europeisk historie ved Copenhagen Business School.

Øst-europeisk innflytelse

Johannes Paul tapte dermed sin kamp for å inkludere Gud i den europeiske union. Men kirkens innflytelse vokste i 2004, da EU fikk ti nye medlemmer. Syv av disse nasjonene er katolske, med Polen som den største.

Det gjorde at forsvarerne av saker som fri abort og homofiles rettigheter møtte ny og sterkere motstand. Danske Britta Thomsen (S) sitter i komiteen for kvinners rettigheter og likestilling i Europaparlamentet. Hun er irritert over at hennes konservative kolleger stemmer mot det hun betrakter som borgerrettigheter.

— Det skjer hver gang det er noe om homofiles rettigheter eller abort, sier Thomsen.

Mot dødsstraff

Den katolske kirkes kamp for retten til liv betyr også motstand mot dødsstraff og krig.

Den nye paven har mange tråder å nøste opp hjemme, men han vil også være under et enormt press ute. Det er ikke en jobb jeg ville ønsket min verste fiende.- De tror at hvert liv har en verdi i seg selv, og de har tatt konsekvensene. Det er en logisk kobling mellom kampen mot dødsstraff, og kampen mot abort. Deres begrunnelse er at man bør være i stand til å tilgi, sier Brian Arly Jacobsen, som forsker på forholdet mellom religion og politikk ved Institutt for tverrkulturell og regionale studier ved Universitetet i København.

Uansett hvem som til slutt blir ny pave, arver han en organisasjon som fortsatt sliter med å komme seg fra en verdensomspennende pedofiliskandale.

Kirken i Benedikts tid har blitt sterkt kritisert for å holde sin hånd over katolske prester som har misbrukt barn – og tusenvis av tidligere ofre har stått frem.

— Den nye paven har mange tråder å nøste opp hjemme, men han vil også være under et enormt press ute. Det er ikke en jobb jeg ville ønsket min verste fiende, sier John Allen.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Flere pasienter utviklet spredning av kreft mens de deltok i norsk kreftstudie. – Vi er veldig lei oss

  2. Mange hoster. Slik finner du lettere ut hvilket luftveisvirus du er smittet av

  3. Mikal Stømne (24) gikk ned 84 kilo på egen hånd. Fem grep ble avgjørende.

  4. Her sto det en hytte. Så forsvant landskapet rundt, bit for bit. Nå får eieren ikke bygge den opp igjen

  5. To tenåringer og den enes stefar tiltalt for grov kroppsskade

  6. Nå kutter flere skoler ned på leksene