Han er en menneskelig løgndetektor

I en ny tv-serie på Aftenbladet.no bruker tidligere politimann Vidar Hansen intuisjon og kroppsspråk for å lese tanker. <b>Men intuisjon er ikke noe hokus pukus. </b>

Her følger Vidar Hansen (til høyre) med på Veton Berishas puls for å finne ut når han nærmer seg bildet Hansen leter etter.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over syv år gammel

— Han fungerer som en menneskelig løgndetektor, forklarer psykolog Janette Røseth. Hun driver psykologpanett.no.

I første episode av den nye tv-serien Mentalisten, blir vi med tidligere politimann Vidar Hansen til Viking stadion. Der møter han Veton Berisha, som gjemmer et bilde av broren på et av de 16.000 setene på stadion.

Vidar Hansens oppgave blir å finne dette bildet. Han får bind for øynene, og holder tak i Berishas håndledd og overarm og går for å lete etter bildet.Hansen forklarer selv i serien at han har uvanlig god intuisjon.

Kroppen avslører

Janette Røseth sier at selv om vi prøver å skjule noe, avslører kroppen oss.

— Kroppen gir fra seg ulike signaler når den skal prøve å holde ting skjult. Det letteste å legge merke til er økt puls og at man svetter i håndflatene og på fingertuppene. Videre forandrer pusten seg, og man får

bryllup_psykolog8.jpg

små rykkvise ufrivillige muskelbevegelser i bein og armer. Alt dette er kroppens måte å røpe hemmeligheter på, sier hun.

— Jo mer en trener på dette, jo lettere kjenner en det igjen. Det er mer en ferdighet enn intuisjon, sier hun.

Røseth sier at intuisjon kan deles i to ulike typer. Den ene kommer nettopp fra tidligere erfaringer og opplevelser, og kan trenes opp.

— En velger seg et felt en skal bli god på og samler mange erfaringer på dette. Det betyr at du får god intuisjon på noe, men ikke på alt. Det er litt som en muskel. Jo mer du trener den, jo sterkere blir den.

Den andre typen intuisjon, forklarer hun, bygger på følelser.

— Den typen ligger helt i ytterkanten av bevisstheten. Også denne bygger på tidligere erfaringer, men en greier ikke å se sammenhengen med tidligere erfaringer. Det skjer så kjapt at en ikke helt legger merke til hvor det kommer fra.

Erfaring

Intuisjon er slett ikke noe hokus pokus, sier Thorvald Hærem, førsteamanuensis ved institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

— Vi prøver å avmystifisere intuisjon. Det er noe som kan læres og utdannes. Når eksperter kommer i en kjent situasjon der de kjenner igjen mønstre, kan de ta en beslutning på grunnlag av tidligere erfaring. Sånn kan man utdanne intuisjon. Det tar lang tid å lære opp, sier Hærem.

Han sier man må skille mellom eksperters intuisjon og den vanlige folk har.

— Så lenge ekspertene er i omgivelser de har mye erfaringer med, og omgivelsene oppfører seg som normalt, har de en stor fordel. En novise kjenner ikke igjen disse mønstrene, men må prosessere masse informasjon og kommer gjerne for sent til konklusjonen, sier han.

Magefølelse

— I hvor stor grad skal man stole på intuisjonen?

— Det avhenger av situasjonen og personen. Å bruke intuisjonen blindt er stort sett dumt, i alle fall i farlige situasjoner. Vi tar lettest beslutninger intuitivt, fordi det er billig, raskt og effektivt. Det går ofte veldig bra, men det kan gå galt, sier han.

— Hva er forskjellen på magefølelse og intuisjon?- Magefølelsen kan være god eller dårlig, altså gi høy eller lav grad av tiltro til intuisjonen.

— Kan alle lære seg å bruke intuisjon og magefølelse?

— Folk er i forskjellig grad sensitive på omgivelser og signaler. Noen er veldig gode til å gjenkjenne signaler, mens andre ikke er det. For å trene opp intuisjonen må man stille spørsmål ved den. Må det være sånn? Kan det være annerledes? Slik kan man lære seg nye mønstre og gode beslutningsregler.

Publisert: