Slik blir høstens skole­hverdag – psykolog anbefaler å følge med på bekymrede barn og unge

Foreløpig ligger det an til en tilnærmet normal skolehverdag, men høsten kommer til å bli styrt av smitteutviklingen. – Ved å få god informasjon og løse problemer trinn for trinn kan vi forebygge mer alvorlige bekymringer hos barn og unge, sier psykolog Klara Øverland.

Psykologspesialist Klara Øverland kommer med gode råd for å snakke med barn og unge om situasjonen vi befinner oss i, samt hva foreldre bør følge med på.
  • Ingrid Meling Ramberg
    Ingrid Meling Ramberg
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det nye skoleåret for grunnskolen og videregående opplæring starter for de fleste mandag 17. august – med gult smittetiltaksnivå. Skolefritidsordningen startet allerede mandag 3. august. Det gule nivået betyr at skolene fremdeles må ha flere tiltak for å redusere kontakt og opprettholde avstand mellom ansatte og elever.

Første bud for høsten er at foreldre og elever må følge med på beskjeder fra skolene.

– Skolene må gjøre litt forskjellige tiltak for å unngå store samlinger, men disse vil nok variere noe fra skole til skole, sier Jørn Pedersen, skolesjef i Stavanger kommune.

Se lenger ned i saken for råd fra psykologspesialist om hvordan man kan snakke med barn og unge om situasjonen vi befinner oss i, samt hva foreldre bør følge med på.

– Alle skolene jobber for å gi elevene en så normal skolehverdag som mulig på en god og trygg måte, med de tilpasningene som må til for gult nivå. Det er prioriteten. Vi er samtidig i en smittevernsituasjon som krever at vi er på vakt og er forberedt på endringer, sier Pedersen.

Skolesjefen sier det har vært god dialog mellom Stavanger og de nærliggende kommunene før sommerferien, og han oppfatter at alle har lignende planer for høsten.

Dette bør du vite om barne- og ungdomsskolen (les lenger nede for videregående skole)

1. Første skoledag

Vanligvis får foreldre følge førsteklassingene sine inn i klasserommene første skoledag. Stavanger kommune har bestemt at dette ikke blir en mulighet i år.

Heller ikke i Sola, Gjesdal, Strand eller Randaberg kommune får foreldrene bli med inn i klasserom.

I Sandnes, Time, Klepp og Hå er det mer opp til hver enkelt skole hvordan de ønsker å løse første skoledag, men de må følge FHI sine smittevernregler som blant annet innebærer at foreldre må følge regelen om en meters avstand.

Les mer her om hvordan første skoledag blir for førsteklassingene:

Les også

Ingen foreldre får følge førsteklassinger inn i klasserommet første skoledag i Stavanger

– Ellers kommer skolestarten for alle til å inneholde alle de vanlige elementene så langt det er mulig, sier skolesjef Pedersen i Stavanger kommune.

2. Skolehverdagen

Selv om skolene jobber for å gi elevene en mest mulig normal hverdag, er det en unormal situasjon. Det vil si at det vil måtte gjøres enkelte tilpasninger gjennom høsten, selv på gult smittenivå. Pedersen sier det blir mange av de samme forholdsreglene nå som før skoleferien da det også var gult nivå.

– Det kommer til å bli fullstendige skoledager og SFO-tid. Noen skoler skiller kanskje mellom oppmøtetidspunkt for ulike klasser og gjennomfører friminutt på ulike tider. Det kommer an på skolebygningen, tilgjengelige utearealer, og hva skolene vurderer som mest forsvarlig, sier Pedersen.

– Elevene skal ha alle de lovpålagte fagene, praktisk blir det bare gjennomført litt annerledes for å kunne holde litt avstand. Kroppsøving blir nok holdt mest mulig ute så sant været tillater det. Inne holder elevene seg til sin egen klasse, elever og ansatte må være flinke til å vaske hendene, i tillegg må de som får luftveissymptomer holde seg hjemme, sier Pedersen.

Skolesjef i Stavanger, Jørn Pedersen, sier prioriteten nå er å gi en mest mulig normal hverdag i en unormal situasjon for landet. Her fra en pressekonferanse om koronaviruset i vår.

Det kan også bli litt ulike varianter av gjennomføring av gruppearbeid.

– Her er det viktig med gode løsninger da samarbeid er en viktig del av det elevene lærer.

Ifølge skolesjefen er det ikke aktuelt med hjemmeskole slik smittesituasjonen er nå. Men alle må være forberedt på en strengere beredskap dersom det skjer en dramatisk smitteendring – noe også skolene har klare beredskapsplaner for.

Også gjennomføringen av foreldremøter vil nok bli annerledes, varsler skolesjefen.

– Skolene må gjøre litt ulike grep og det vil nok komme noen endringer. Samtidig har foreldre behov for å komme til skolen og være til stede, møte lærere og andre foreldre. Også dette vil bare måtte gjøres litt annerledes enn normalt, sier han.

3. Sykdom

Ved sykdom så er det viktig at det er lav terskel for å holde seg hjemme hvis man har symptomer.

– I løpet av et år er det bare 190 skoledager. Skolene har et opplæringsansvar selv om elevene må holde seg hjemme. Det vil alltid være best på skolen, men det er mulig med et hjemmetilbud.

Det er litt ulike smitteveiledere for barneskolen (ekstern lenke) og for ungdomstrinnene (ekstern lenke).

Les også

Kommunedirektøren varsler kutt på 123 millioner kroner i Stavanger-skolen

Videregående skole: Normalt, men tilpasset

Fylkesdirektør i opplæringsavdelingen, Joar Loland, er ansvarlig for den videregående opplæringen i Rogaland fylkeskommune. Også han viser til en tilnærmet normal skolehverdag for elevene på videregående skole, selv om det selvfølgelig blir noen tilpasninger i høst også her.

– For at det skal blir noen større endringer nå må det oppstå en situasjon med et økt smittenivå og påfølgende tiltak fra helseministeren. Eventuelt kan det komme enkelte lokale tiltak som følge av lokale smitteutbrudd i løpet av høsten. Dette vil i så fall vurderes av smittevernlegene i kommunene, sier Loland.

Fylkesdirektøren kommer også med en klar oppfordring til både elever og ansatte:

– Ta hensyn til kollektivtransporten. De som kan bør benytte alternative transportmidler og helst gå eller sykle.

Dette bør du vite om videregående skole:

1. Første skoledag

For å unngå store forsamlinger har skolene fått beskjed om å fordele oppmøtetidspunkt for første skoledag.

– Alle elever skal få en melding eller beskjed om når de skal møte for første skoledag. For majoriteten er dette i løpet av mandagen. Enkelte vil ha sin første oppmøtedag på tirsdagen, sier Loland.

Les også

Tor Erlend (25) var ekstremt skolelei. Nå skriver han doktorgrad i Cambridge. Her er hans tips

2. Skolehverdagen

Høsten for de videregående elevene ligger an til å bli tilnærmet normal med undervisning på skolen for de aller fleste, ifølge Loland.

– Enkeltelever med spesielle utfordringer vil få egne tilbud, sier fylkesdirektøren.

Det vil i utgangspunktet ikke bli gjort noen endringer på oppstartstidspunkt eller lengden på skoledagene.

– Kø på kollektivtransport er det eneste som vil kunne påvirke dette så lenge vi befinner oss på nåværende smittenivå. Vi vil prøve å finne alle andre løsninger før vi opererer med forskjøvede skoledager, sier Loland.

Utsatt skoledag for å unngå rush på kollektivtrafikken har blitt vurdert, men foreløpig er det besluttet at det ikke skal gjøres endringer. Fylkeskommunen kommer til å gjøre fortløpende vurderinger sammen med Kolumbus i løpet av den første uken etter skolestart.

Videre skal skolene unngå undervisningsopplegg som samler større grupper. Det kan bli mer utegym og mindre fysisk aktivitet som innebærer kroppskontakt.

– I undervisningsrommene fraviker vi enmetersregelen, men det er bare her. Ellers på skolene vil det henge veiledere for smittevern, være merker på gulv, og noen tilpasninger i kantineinnholdet.

Ifølge fylkesdirektøren er det heller ikke aktuelt med hjemmeskole så lenge smittenivået er der det er.

– Det er selvfølgelig en risiko at ansatte på skolen får pålagt karantene eller må være hjemme. Da kan det komme unntak med digital opplæring.

3. Sykdom og fraværsgrensen

Ved symptomer på luftveisinfeksjon må man være hjemme og la seg teste. Samtidig gjeninnføres fraværsgrensen, noe som kan skape situasjoner med ikke helt avklarte løsninger enda.

– Det ligger an til å bli to spor for fravær: ett spor som blir normalt fravær og registrering av det, og ett for dem som må holde seg hjemme på grunn av symptomer på covid-19, krav i forbindelse med smittesporing eller venting på testsvar. For sistnevnte vil det ikke telle som fravær da denne gruppen fremdeles må følge undervisningen, sier Loland.

Ved mistanke om koronarelatert sykdom, holder det med egenmelding.

Dersom noen må være hjemme med påvist covid-19 sykdom, er det enda ikke helt avklart hvordan det vil spille inn på fraværsgrensen. Ifølge fylkesdirektøren vil dette bli bestemt i neste uke.

4. Hvilke elever prioriteres

Dersom det skulle oppstå en situasjon med økt smittenivå og nye tiltak i løpet av høsten, kan det igjen bli snakk om prioriteringer av hvilke elever som får ha klasseundervisning. Ifølge Loland vil fremdeles yrkesfagelevene prioriteres der det er behov for tilgang til nødvendig utstyr og verksted for opplæring.

– Det åpenbare i høst vil også bli å prioritere førsteårselevene. I tillegg til å opprettholde tilretteleggingen for elever med spesialundervisning, sier Loland.

Les også

Vgs-elever kan få utsatt skoledag for å unngå rush på kollektivtrafikken

Smitteredsel i rulletrapp

Klara Øverland er førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger og psykologspesialist ved RKBU Vest – Norce. Hun jobber med kognitiv psykologi knyttet til angst og bekymring, og veileder også andre psykologer og leger. Gjennom dem har hun fått høre om barn som kjenner på en bekymring for smitte og noen som utvikler redsel.

– Et barn i 7-årsalderen var redd for å ta rulletrapp på grunn av bakterier på gelenderet. Barnet ble så redd at hun puttet begge hendene i munnen, sier hun.

– Alle barn kan bli redde, og det kan skje på ulike tidspunkt i ulike situasjoner. Noen barn er også mer bekymret av natur.

Ifølge Øverland er det som regel barn fra 6–8 årsalderen og oppover dette gjelder.

– I denne alderen reflekterer og tenker de mer over konsekvenser. Derfor er det også ofte i den alderen man begynner å se problemer, sier psykologspesialisten som samtidig påpeker det er ganske få barn dette gjelder.

– Det er også helt greit å være litt bekymret i denne situasjonen vi befinner oss i. Og det er viktig at det er lov, at det kjennes greit å snakke om, og at det løftes fram. Ved å få god informasjon og løse problemer trinn for trinn kan vi forebygge, sier hun.

Førsteamanuensis og psykologspesialist Klara Øverland: – Vi må være forberedt på smitteøkning, men det er samtidig viktig å dempe det skumle og jobbe nye vaner inn i de normale rutinene. Vi må lære oss å leve i samfunnet slik det er nå og å leve med bekymringen.

Atferdsendring

Dersom redselen opptar mye av tiden til barnet, og de begynner å endre noe av atferden, kan god informasjon og samtaler være til hjelp. Hvis det ikke virker anbefaler Øverland at det søkes hjelp.

– Tegn å se etter er at barna ofte ikke lenger vil være med på aktiviteter, at han eller hun trekker seg vekk, er redde i overgangssituasjoner, redde for å være sammen med andre barn eller viser repeterende atferd ved å for eksempel vaske hendene veldig mye. I noen tilfeller kan barnet også bli mer klengete og ha mer behov for trøst, forklarer psykologspesialisten.

– Noen snakker også veldig mye om det de er redde for, de både snakker og tegner om smitte. Dette kan være en fin måte å snakke om det med dem, men enkelte blir for opptatt av det, sier hun.

Atferden kan også endres til at barnet bruker mye tid på å trygge seg selv på ulike måter, noen ganger kan atferden være tilsynelatende urelatert til årsaken.

– Noen kan utvikle tvangshandlinger for å trygge seg selv. Det kan blant annet være telling, vasking, skru flere ganger på en lysbryter eller bli opptatt av å gå på streker, sier Øverland.

Det grunnleggende rådet hennes er å ikke gruble for mye over problemer, men følge retningslinjene og rutinene som anbefales. Barn og unge bør fortsette å gå i barnehagen og på skolen da det er viktig for læring og for å utvikle identitet og sosial kompetanse, så lenge FHI ikke anbefaler noe annet på grunn av smittesituasjonen.

– Barn lærer masse i lek og har behov for å treffe andre barn og voksne, sier Øverland.

Se faktaboksen for ti råd om hvordan man kan snakke med barn og ungdom om korona, smitte og engstelse:

Les også

  1. Vil at foreldre slutter å kjøre barn til skolen

  2. Fra mandag får førsteklassinger i Stavanger gratis SFO - men det er uvisst hvor lenge

  3. Tilvenning, pakkeliste og sykdom. Les råd til foreldre før barnehagestart

  4. Slik kan du som forelder bidra til et godt samarbeid

Publisert:
  1. Skolestart
  2. Barn
  3. Skole
  4. Koronaviruset
  5. Skole og utdanning

Mest lest akkurat nå

  1. – Hvis man kan holde seg innendørs frem til søndag formiddag er det best

  2. Ståle Kyllingstad tar nytt grep, nå i fabrikken på Jæren som blant annet laget utemøbler for New York

  3. Aftenblad-journalisten har testet positivt på korona. Hva skal nærkontaktene gjøre?

  4. Tørrkoking førte til utrykning på Våland

  5. – Det blir litt mykje, NRK. Litt nærsynt

  6. Slik «ranet» Kina et av verdens fattigste land