Frp vokser, Sp faller etter Frps regjeringsexit

Fremskrittspartiet har gjort et kraftig byks opp på meningsmålingene etter at partiet forlot regjeringen 20. januar. Senterpartiet faller kraftig tilbake.

Publisert: Publisert:

Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum (t.v.) går kraftig tilbake, mens Fremskrittspartiet og Siv Jensen går enda kraftigere fram etter at Frp forlot regjeringen 20. januar. For Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre (i midten) er oppslutningen før og etter Frps exit omtrent den samme. Foto: Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

  • Kristian Skårdalsmo
  1. Leserne mener

Det viser nettstedet Poll of polls' sammenstilling av nasjonale meningsmålinger tatt opp før og etter at partileder Siv Jensen kunngjorde at Frp forlater regjeringen etter over seks år om bord.

* Mens Frp hadde et snitt på 10,7 prosent på målingene før exiten, har partiet hatt støtte fra 15,3 prosent av velgerne etter 20. januar – en fremgang på 4,6 prosentpoeng.

* For Sp er trenden motsatt: Partiet hadde støtte fra 17,3 prosent før Frp gikk ut, men 14,2 prosent etter Frps exit – en tilbakegang på 3,1 prosentpoeng.

Det ble gjort elleve nasjonale meningsmålinger i januar. I fem av dem ble alle intervjuene gjort 20. januar og senere, mens seks av målingene ble tatt opp før denne datoen.

Jevnere om flertall

Men Frps kraftige fremgang til tross: Statsminister Erna Solbergs (H) borgerlige blokk er fremdeles langt unna flertall på de fem nasjonale målingene som er tatt opp etter Frps uttreden. Det er i tråd med tendensen i fjor høst.

Selv om Frps oppslutning etter exiten gir ni flere mandater på Stortinget, får de fire partiene i samarbeidet samlet bare 68 mandater. Flertall krever som kjent 85 representanter.

Samtidig er det imidlertid slik at de tre rødgrønne partiene som styrte sammen i årene 2005-2013, med åtte færre mandater til Sp etter Frps exit, totalt får 84 plasser – én representant unna flertall.

Ap-leder Jonas Gahr Støre vil dermed måtte lokke enten Rødts ni eller Miljøpartiet De Grønnes åtte mandater om bord for å sikre flertall. Med begge de to partiene med ville de fem rødgrønne partiene fått 101 mandater.

KrF-vekst

På målingene etter 20. januar er Fremskrittspartiet igjen landets tredje største parti. For de andre tre partiene på borgerlig side er endringene relativt små.

Men KrF gjør et lite hopp og øker sitt snitt nasjonalt fra 3,3 til 3,8 prosent etter at Frp gikk ut av regjeringen.

Interne protester mot å styre sammen med Frp var en hovedårsak til at tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide tvang fram et dramatiske veivalg for partiet i 2018. Det endte som kjent med at KrF gikk inn i Solberg-regjeringen for ett år siden, sammen med Frp. Med Frp ute har KrF fått sin drømmeregjering med Høyre, Venstre og KrF.

Ikke i noen måneder det siste året har KrF klart å få støtte fra over 4 prosent av velgerne på det nasjonale gjennomsnittet av meningsmålinger.

For Venstre er fremgangen etter 20. januar marginal, mens Høyre opplever en svak tilbakegang.

Neste stortingsvalg er høsten 2021.

Publisert: