Ap tapte valget, men vant makten. Nå mister private selskaper sykehjemskontrakter.

Det går nedover for sykehjem drevet av de store, private velferdskonsernene. Snart er det bare tre slike igjen i hele landet.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Høyre gikk til valg med et ønske om å styre i kommuner som rommer halvparten av landets innbyggere. Men drømmen om «halve kongeriket» forsvant valgnatten, og nå er det Jonas Gahr Støre og Ap som kan skryte over å ha ordførerne i landets mest folkerike kommuner.

Det er primært Frp og Høyre som ivrer for å sette kommunale tjenester ut på anbud. Men Frp er blitt strippet for ordmakt og får antagelig bare to. Høyre må forberede seg på noe nær en halvering.

En oversikt Kommunal Rapport offentliggjorde fredag, viste at Høyre hittil har fått ordførere i 27 kommuner - mot 74 totalt i forrige periode. Dette er et foreløpig tall basert på avklart situasjon i 316 av 356 kommuner.

Selv om det gjenstår 40 kommuner – inkludert Bergen, Tromsø og Kristiansand – viser bildet allerede at Høyre mister en rekke ordførerkjeder. Drammen og Stavanger er to av de solide Høyre-bastionene som går tapt.

Venstrevind i vest

Blant konsekvensene når venstresiden får makten i folkerike kommuner, flere steder i allianse med sentrumspartier, er rekommunalisering. Det er primært i byene at offentlig/privat er et stridstema.

Etter 24 år med Høyre-ordfører i Stavanger, overtar nå Kari Nessa Nordtun (Ap). I ryggen har hun et flertall av hele seks partier. I sin politiske plattform slår de fast at de vil «avslutte kommersiell konkurranseutsetting», som blant annet gjelder ett av byens sykehjem.

– Vi mener at sykehjem drives best av kommunen eller ideelle aktører. Vi vurdere å forbeholde denne kontrakten til en ideell aktør, vi ser at det kan være behov for et mangfold. Men vi ønsker ikke at profitthensyn skal avgjøre hvordan man gir omsorg, sier Nordtun.

– Det går erfaringsvis utover ansattes vilkår, sier hun også.

De fire store får mindre å gjøre

Det er fire store velferdskonsern som driver sykehjem for norske kommuner: Unicare, Norlandia, Attendo og Stendi ( tidligere Aleris). De driver tilsammen 18 sykehjem. 13 av dem ligger i Oslo, ett i Bærum, ett i Tønsberg, ett i Stavanger, ett i Asker og ett i Austevoll.

Andelen sykehjemsplasser drevet av private selskaper har i noen år vært fallende.

I Oslo, i likhet med landet som helhet, gjorde Ap sitt dårligste kommunevalg i moderne tid. Men samlet sett vant venstresiden. Dermed fortsetter politikken i Oslo med at kommunen selv eller ideelle aktører skal overta driften av sykehjem som de store selskapene driver i dag.

Forrige periode gikk kontraktene på tre slike sykehjem ut. Frem mot utløpet av 2021 går kontrakten på de resterende 10 sykehjemmene drevet av private selskaper ut.

I Austevoll, som hadde Frp-ordfører fra 2003 til 2015, sa Høyre-ordføreren i januar i år nei til å fornye avtalen med Stendi. Selskapet leverte også en rekke andre omsorgstjenester som ble sagt opp samtidig.

Før neste kommunevalg kan dermed situasjon bli at de fire store velferdskonsernene bare driver tre sykehjem i hele landet.

Stavanger går lenger Oslo

I tillegg til sykehjem har Oslo begynt å ansette egne vaktmestere på skolene igjen. Søppelhentingen er blitt kommunal, og innen 2021 skal alle private selskaper være ute av barnevernet.

På andre områder, som parkdrift og renhold, har de foreløpig fortsatt med privat drift. Her går faktisk Stavanger nå lenger og vil rekommunalisere begge deler.

I Drammen får Ap ordfører, og de samarbeider med MDG, Sp, SV og Venstre. De skal rekommunalisere vaktmestertjenester og renhold, men ikke fjerne fritt brukervalg i hjemmetjenesten.

I Fredrikstad, hvor Ap har beholdt makten, har partiet på generelt grunnlag slått fast at rekommunalisering er et mål. Flertallsavtalen som er inngått, er ennå ikke offentliggjort.

NHO: Dårlige vilkår for konkurranseutsetting

– Det blir ikke noe vekst på kort sikt og tradisjonell konkurranseutsetting vil ha dårlige vilkår i årene som kommer, sier Torbjørn Furulund, bransjedirektør i NHO Service og Handel.

De organiserer private velferdsaktører. Furulund tror kommuner vil fortsette med kjøp av enkelte tjenester privat, for å supplere egen produksjon. Som eksempel nevner han at flere kommuner kjøper sykehjemsplasser av private Villa Skaar i Buskerud og at mange kommuner kjøper brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fra private aktører.

Han tror også på fortsatt bruk av private firmaer i hjemmetjenestene, selv om antall kommuner som benytter seg av dette, hadde sunket ned mot ti allerede før høstens valg.

NHO Service og Handel og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter bidro med en utredning og en kampanje til å spre ideen om «velferdsmiks» i valgkampen. Målet var å få kommunene til i større grad å samarbeide med ulike former for private aktører.

Furulund har ikke mistet troen på mulighetene for velferdsmiks, men innrømmer at det kanskje vil ta litt tid før det blir mer av det.

Også Frp-Os rekommunaliserte

I den mest profilerte av de Frp-styrte kommunene, Os i Hordaland, ble halve sykehjemmet lagt ut på anbud for 12 år. Men kommunen valgte å overta driften av hele i 2013, mens Terje Søviknes (Frp) fortsatt styrte.

Søviknes begrunnet rekommunaliseringen med at kommunen var bedre enn de private både på kvalitet og pris, selv om de inkluderte høyere pensjonskostnader.

I flere andre kommuner er det gått samme vei. I Moss ble byens Norlandia-drevne sykehjem rekommunalisert i fjor, og hjemmetjenesten er også gjort helt kommunal.

I Bergen ble to Aleris-drevne sykehjem rekommunalisert i 2017, med velsignelse av flertallspartiene Ap, Venstre og KrF.