Butt-saken er et spørsmål om tvil

<p> Påtalemyndigheten kan bevise at tiltalte Mirza Ghulam Hussain (57) har forklart seg uriktig til politiet utallige ganger. Men det er ikke nok til å dømme ham for drap. </p>

Publisert: Publisert:

Foto: Jon Ingemundsen

Tirsdag morgen klubber tingrettsdommer Audun Stornes Butt-saken i gang i Stavanger tingrett. Sjelden har detaljene vært mer makabre.

Mirza Ghulam Hussain (57) er tiltalt for å ha medvirket i drapet, parteringen og nedgravingen av sin svoger Zahid Mahmood Butt (54).

Etter å ha vært savnet i over et halvt år, ble Butt funnet nedgravd i hagen til sin egen svoger og niese på Våland 16. januar.

Liket var partert i sju deler og manglet indre organer. Likfunnet var et gjennombrudd i etterforskningen, ettersom politiet med sikkerhet kunne fastslå at Butt var offer for et drap. Men ellers fikk politiet få svar. Det var gått for lang tid.

Ubesvarte spørsmål

Aktor i saken, statsadvokat Bjørn Enoksen Ristesund, har en vrien oppgave. Det gjenstår å se om han greier å overbevise tingretten om at Hussain medvirket i drapet og parteringen.

Men hvor mange som på en eller annen måte deltok, hvor og hvordan det skjedde, hvorfor og nøyaktig når, vil sannsynligvis ikke retten få noen sikre svar på.

Advokat Brynjar Meling, Hussains forsvarer, vil naturlig nok utnytte de mange ubesvarte spørsmålene for det de er verdt.

Meling vil si at påtalemyndigheten mangler drapsvåpenet, et sikkert åsted, et opplagt motiv, dødsårsaken, dødstidspunktet og tekniske bevis som kan knytte klienten direkte til drapshandlingen. Politiet fant ikke spor av verken drap eller partering i huset, vil han understreke.

Hussain vil hevde at drapsanklagene er uten rot i virkeligheten, at liket må være plantet mens han satt i varetekt. Et komplott.

En av tre tiltalt

Om mangelen på klare bevis skyldes feil veivalg under etterforskningen eller sakens natur, kan være vanskelig å svare på. Politiet kom sent i gang med etterforskningen. Butt ble ikke meldt savnet før det var gått en uke. Så gikk det enda noen uker før saken ble etterforsket som et mulig drap.

Liket ble funnet under 25 centimeter jord etter at en likhund gikk over eiendommen en hel dag, og etter at kriminalteknikere hadde saumfart den over lang tid. Viktige bevis kan ha forsvunnet i mellomtiden.

Etter likfunnet fant politiet tre seddelbunker med 1,1 millioner norske kroner og en betydelig sum utenlandsk valuta under trappen til loftet i huset. Teorien om et økonomisk motiv ble plutselig mindre troverdig.

Bare en av de tre som politiet mente medvirket i drapet, er tiltalt.

Riksadvokaten henla drapssiktelsen mot niesen, Hussains datter, 19. juni. Bevisene holdt ikke.

Og i fjor høst glapp Hussains nevø, Mirza Rukhsar Hussain (44). Politi og påtalemyndighet mener at Rukhsar kom fra Barcelona 5. juli i fjor og deltok i planleggingen og drapet på Butt fire dager senere.

Stavanger-politiet gjennomførte vitneavhør av ham på det norske konsulatet i Barcelona 16. august. I november siktet politiet ham, men da var han kommet seg til hjemlandet Pakistan.

Ulike forklaringer

Aftenbladet snakket med mannen over telefon til Pakistan i slutten av januar. Han hevdet sin uskyld, at han ville reise tilbake til Spania innen en måneds tid og at norsk politi kunne snakke med ham da. Men det var da. Uansett ville saken trolig ikke blitt mer oppklart med to Hussain på tiltalebenken.

Politiet har ikke hatt noen enkel jobb. Både drapsofferet og de siktede tilhører en kultur som politiet hadde liten kjennskap til fra før. Mange rykter har svirret, mange gamle konflikter og forbindelser har dukket opp under etterforskningen.

Samtidig har tiltalte Hussain gjort politietterforskerne frustrerte. Han har gitt utallige åpenbart uriktige forklaringer. Til tider har han stått på forklaringer som beviselig ikke kunne være riktige. Å bevise at Hussain er lite troverdig, vil bli aktors enkleste oppgave i saken. Han har Hussains vidt forskjellige forklaringer, vitneforklaringer, hemmelige telefonopptak og tekniske bevis som underbygger dette.

Overgrep

Men å lyve til politiet, gjør ingen til drapsmann. Hussain kan ha mange motiver for å forklare seg slik han har gjort. For å få ham dømt, må påtalemyndigheten presentere en indisie— og bevisrekke som kan knytte ham til selve drapshandlingen – utenfor enhver rimelig tvil.

Hussain er også tiltalt for grove seksuelle overgrep mot en mindreårig gutt fra denne var 9 år gammel til han var 15. Gutten, som nå er 27 år gammel, fortalte sin historie i Aftenbladet i januar. Flere andre anmeldte Hussain for lignende overgrep etter oppslaget. Disse sakene ble henlagt, i hovedsak på grunn av foreldelse. Aktor skal imidlertid føre flere av dem som modusvitner i retten og vil dermed kunne styrke 27-åringens forklaring.

Publisert:

Foto: Fredrik Refvem

Foto: Lars Kristian Aalgaard