Sterk markering av holocaust i Stavanger

Mandag ble den internasjonale Holocaustdagen markert med minnestund på Eiganes gravlund i Stavanger. For - vi må aldri glemme hva som skjedde for 75 år siden.

Publisert: Publisert:

Flere møtte opp 27. januar 2020 for å markere dagen da styrker fra Den røde armé fra Sovjetunionen frigjorde fangene i Auschwitz-Birkenau i det tyskokkuperte Polen. Foto: Tomine Walmsness

  • Tomine Walmsness
    Journalist

«Kjære alle sammen. I dag er vi samlet ved det jødiske minnesmerket for å hedre de millioner mennesker som ble drept, skadet, eller preget for livet, i det som vi kjenner som holocaust».

Med disse ordene åpnet kommunalråd og gruppeleder i Ap, Dag Mossige, minnestunden på Eiganes gravlund i Stavanger. Den årlige internasjonale markeringen ble opprettet etter FNs sikkerhetsråds resolusjon 11. november 60/7 2005.

Ansvar for å minnes sammen

Musikalske innslag gjorde den tunge markeringen lettere. Mossige fortsatte talen foran menneskene som møtte opp denne kalde januarkvelden.

«Dagen markerer frigjøringen av de 7000 fangene som fortsatt var igjen i Auschwitz-Birkenau i 1945, og som ble satt fri av sovjetiske soldater. Dette er i dag 75 år siden.

Vi har et ansvar for hverandre. Og vi har et ansvar for å minnes, sammen. FN har vedtatt at 27. januar skal være den internasjonale Holocaustdagen. Siden 2006 har mennesker i Stavanger og andre steder i Norge og verden vært samlet for å minnes ofrene i holocaust.»

Kommunalråd og gruppeleder i Ap, Dag Mossige holdt talte under markeringen. Foto: Tomine Walmsness

22 fra Rogaland

«I løpet av 2. verdenskrig myrdet den nazistiske staten minst 6 millioner jøder i systematiske massedrap.

Også en rekke andre minoriteter ble rammet: romfolket, funksjonshemmede, psykisk syke, homofile, Jehovas vitner og andre trossamfunn. Også den slaviske befolkningen i Polen og Sovjetunionen, sovjetiske krigsfanger, kommunister og andre politiske motstandere av nazismen ble utsatt.

Nærmere 800 jøder ble deportert fra Norge. 22 av disse hadde tilknytning til Rogaland, kun to overlevde. Den yngste, Sam Becker, var to år gammel da han ble drept i Auschwitz 3. mars 1943. Navnene til hver og en av disse 22 er inngravert på dette minnesmerket».

– Vi må aldri glemme denne vonde, men viktige dagen, sier Eldarm Meydar. Han hadde besteforeldre som overlevde konsentrasjonsleiren og familie som mistet livet i fangenskapet. Foto: Tomine Walmsness

Ansikt til ansikt med historien

«På denne dagen møtes vi for å minne hverandre på at hvert menneske har samme verdi. 75 år er på den ene siden lang tid. Det er det vi kaller en mannsalder – og vel så det. Men i den store sammenhengen er det ikke lang tid i det hele tatt.

Holocaust skjedde i vår moderne tidsalder. Med samme samfunnsstrukturer. Og Stavanger som by er gjenkjennelig på gamle bilder.

Mange har besøkt Auschwitz, Dachau, Mauthausen, og andre konsentrasjonsleirer, og fått varige minner basert på sterke inntrykk. Vi er mange som har hørt historier fra krigen fra foreldre og besteforeldre. Noen av oss har hatt det privilegium å få møte og lytte til tidsvitner. Å stå ansikt til ansikt med historien.

Det minner oss om hvor nært holocaust er. Det var det moderne mennesket som klarte å gjennomføre handlingene som ble begått. Det var sluttproduktet av en gradvisutvikling, der menneskegrupper ble lagt for hat, dehumanisert, og til slutt forsøkt tilintetgjort. Vi skal aldri glemme, men heller aldri tro at det ikke kan skje igjen, i vår tid».

Holocaust er et begrep på nazistenes folkemord på jødene før og under andre verdenskrig. Jødene selv bruker ofte betegnelsen shoa eller shoah. Foto: Tomine Walmsness

– Vi skal bekjempe

«Et tankekors er at antall mennesker som ikke kjenner til holocaust, øker parallelt med antallet som har fordommer og hat mot – eller som støtter diskriminering av jøder som etnisk eller religiøs folkegruppe.

Populisme, spredning av feil fakta- og enkle fiendebilder øker i krevende tider. Og, vi må ha mot til å erkjenne: Selv demokratiet er flere steder under press.

Frykten blant jøder øker. Vi ser for tiden en angrepsbølge mot jøder i New York, og i vårt Europa. Mange amerikanere forteller at de for første gang i livet er redde for å vise ytre tegn på sin jødiske tro. Vi vet også at jøder i Norge opplever at fordommene er mer utbredt enn for få år siden.

Det er ikke alt som går den rette veien. Men vi aksepterer ikke denne utviklingen, i landet vårt, eller i vår egen by. Vi skal bekjempe. Med å stå opp for kunnskap om det som har skjedd før, ja, å stå opp for selve demokratiet. Nettopp derfor er det viktig med en markering som Holocaustdagen. Den gir oss en anledning til å bevare historien, men også til å reflektere rundt hvordan holocaust kunne skje. Vi skal ikke være naive, men ta faretegnene på høyeste alvor.

Stavanger skal være en åpen og inkluderende by. Slagordet vårt er «Open Port». Åpen for alle mennesker og kulturer».

Med disse ordene avsluttet Dag Mossige talen og la ned en fargerik blomsterkrans på minnemerket.

Den yngste fra Rogaland som mistet livet var Sam Becker. Han var to år gammel da han ble drept i Auschwitz 3. mars 1943. Foto: Tomine Walmsness

Markering ble avsluttet med ett minutts stillhet til minne om ofrene i holocaust.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Koronasmitte i Stavanger: – De neste to-tre dagene blir avgjørende

  2. Ungdommen fikk sitt eget anneks på fjellet: – Her slipper de å henge med oss voksne

  3. Kvinnelig lærer tiltalt for sex med mindreårig elev

  4. Rogaland Elektro sponser ansattes restaurant­besøk

  5. Ni finalister fra Rogaland i Det Norske Måltid

  6. Fikk brev fra sykehuset – skjønte ikke innholdet

  1. Holocaust
  2. Auschwitz
  3. Stavanger
  4. historie