Digitaliseringsministeren deler bekymringen til folk som kan miste internett

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup har forståelse for at folk er redde for å miste internett når Telenor slutter å vedlikeholde kobberlinjene.

Publisert: Publisert:

Foto: Fredrik Refvem

Telenor vil ikke lenger vedlikeholde kobberkablene som gir internett til tusenvis av innbyggere i distriktene. Øystein Langholm Hansen (Ap) har tatt saken opp som skriftlig spørsmål i Stortinget:

– Vil statsråden ta initiativ overfor Telenor for å få dem til å sikre alternativ nettilgang før vedlikehold/feilretting av kobbernettet avsluttes?

har digitaliseringsminister Nikolai Astrup svart (ekstern lenke).

– Både departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er i dialog med Telenor om saken og følger utviklingen nøye. Jeg har selv nylig tatt opp saken i møte med Telenors ledelse og understreket at interessene til de kundene som blir berørt må ivaretas på en god måte. Jeg viser i tillegg til at Nkom 29. mars i år sendte et brev til Telenor, hvor myndigheten ber selskapet om å redegjøre bedre for hva som skjer når selskapet moderniserer nettet, og hvilke rettigheter kundene har, heter det i svaret fra statsråden.

Les også

LES OGSÅ: Frykter internett forsvinner når Telenor stenger kobbernettet

Telenor har behov for å fase ut gammel teknologi, men statsråden mener at det er svært uheldig hvis dette fører til at tilbudet til innbyggere og næringsliv i en periode blir dårligere.

– Jeg er enig med representanten i at den økende digitaliseringen i samfunnet innebærer at innbyggere og næringsliv må ha stabil og god tilgang til internett. Jeg har derfor forståelse for den bekymringen enkelte innbyggere og bedrifter opplever når de blir varslet om at Telenor vil stoppe feilretting på kobbernettet, heter det i svaret.

Kan ikke kutte telefon

– Jeg vil understreke at alle husstander som i dag har telefontjeneste over kobberlinjen, og som mister denne tjenesten når kobbersaneringen gjennomføres, skal sikres en alternativ telefonitjeneste som følge av Telenors plikt til å levere taletjenester. Telenor kan altså ikke la være å rette feil i kobbernettet dersom selskapet ikke har et erstatningsprodukt på plass eller det allerede finnes et tilstrekkelig godt alternativ som kunden kan benytte seg av.

Bredbåndspolitikken er markedsbasert og teknologinøytral, slik den har vært i flere tiår, også under den rødgrønne regjeringen. Tilbyderne har anledning til å legge ned bredbåndstilbud dersom det ikke bærer seg økonomisk, dette gjelder også for Telenor.

Ikke leveringsplikt på bredbånd

– Telenor har ikke leveringsplikt på bredbånd, men det er likevel viktig at kundene som i dag har bredbånd over kobbernettet, og som ikke har et annet alternativ i markedet, bistås godt av Telenor. Jeg forventer at selskapet gir tilstrekkelig god informasjon til kundene om prosessen, slik at den ikke fører til unødig uro og bekymring, skriver Astrup i svaret.

Statsråden viser til at Norge har generelt svært god mobil- og bredbåndsdekning. Ifølge siste dekningsundersøkelse (2018) har nær 100 prosent av husstandene et grunnleggende bredbåndstilbud enten i form av fast eller mobilt bredbånd. Fire av fem husstander har tilbud om høyhastighets bredbånd (100 Mbit/s eller mer). Dekningen for mobilt bredbånd (4G/LTE) er nå på over 99 prosent av husstandene.

Statsråden påpeker også at staten bidrar med midler til utbygging der markedet ikke strekker til, altså i utkantstrøk. Disse midlene kan fylkeskommunene bruke til utbygging av bredbånd til de husstandene som står i fare for miste bredbåndstilgangen som følge av kobbersanering. I 2019 har Rogaland en ramme på 7,7 millioner kroner av den totale bevilgningen på 199,7 millioner kroner.

Publisert: