I lagmannsretten ble Hodne dømt til å betale 7000 kroner i bot. Dommen ble avsagt under dissens. Altså var retten delt i et flertall og et mindretall.
– Det går iallfall rette veien, sier Hodne til NTB. Hun viser til at beløpet hun opprinnelig ble dømt til å betale i tingretten - 10.000 kroner, ble satt ned av lagmannsretten.
– Mitt syn er at muhammedanismen er livsfarlig for menneskeheten i hele verden, og jeg står på at hijab er det samme som et IS-flagg, utdyper Hodne.
Personlig kamp
Hodne sier hun foreløpig ikke har bestemt seg for om hun vil anke saken videre.
På spørsmål om hun vil fortsette å nekte personer ikledd hijab adgang til frisørsalongen sin, svarer Hodne «ingen kommentar».
Hijab er det samme som et IS-flagg
– Det er nok tryggest. Men dette er en personlig politisk kamp for meg, så det er bare å kjøre på for å få fram budskapet, sier Hodne til NTB.
– Min klient er selvsagt skuffet over resultatet, men vi registrerer at lagmannsretten har redusert boten og at den er avsagt med dissens. Dette er et steg i riktig retning. Vi skal bruke den kommende tid til å vurdere om dommen skal ankes, skriver Hodnes forsvarer, Linda Ellefsen Eide, i en sms til Aftenbladet.
Det var i oktober 2015 at Merete Hodne avviste muslimske Malika Bayan i inngangsdøren til frisørsalongen. Både i Jæren tingrett, hvor Hodne ble dømt til å betale 10.000 kroner i bot samt saksomkostninger, og i lagmannsretten forklarte tiltalte at hun avviste Bayan fordi hun bar hijab.
Vi fulgte forhandlingene både i tingretten og i lagmannsretten.
Hodne bedyret i begge rettsinstanser at hun ikke har noe mot troende muslimer. Det er den politiske delen av islam – det tiltalte omtaler som muhammedisme – hun har noe imot.
Lagmannsretten finner for sin del at det er tilstrekkelig å konstatere at bæring av plagget tilkjennegir at vedkommende er en muslim, og som sådan må det uansett annen symbolverdi, også anses som et religiøst symbol. Fellesnevner for alle kvinner som bærer hijab er at de er muslimer.
– En kan aldri vite hva slike kan finne på. I ytterste konsekvens kunne de være der for å drepe meg. Jeg vil ikke ha ondskapen inn i min frisørsalong, har den diskrimineringstiltalte kvinnen sagt.
– Ikke religiøst
Noe Hodnes forsvarer, advokat Linda Ellefsen Eide, mente at ikke ble godt nok drøftet i tingrettens dom, var spørsmålet om en hijab er å anse for et religiøst eller et politisk plagg. Om plagget er et politisk symbol, slik flere vitner hevdet under ankeforhandlingene, er Hodnes handling ifølge norsk lov ikke straffbar.
Er hijaben derimot et religiøst symbol, rammes avvisningen av Bayan imidlertid av straffeloven. I Norge er det straffbart å diskriminere på grunn av religion.
Bakgrunn:
- Hodne: – Hadde jeg visst mer om henne, hadde jeg sett mennesket bak hijaben
- Hun anmeldte Merete Hodne da hun følte seg diskriminert. Møt Malika Bayan.
Dermed ble lagmannsretten bedt om å ta stilling til om hijab er et religiøst eller et politisk symbol.
I den ferske dommen kan en lese følgende: «Lagmannsretten finner for sin del at det er tilstrekkelig å konstatere at bæring av plagget tilkjennegir at vedkommende er en muslim, og som sådan må det uansett annen symbolverdi, også anses som et religiøst symbol. Fellesnevner for alle kvinner som bærer hijab er at de er muslimer.»
Dissens
Mindretallet, en av meddommerne, mener at en av Hodnes facebookmeldinger kaster lys over hennes motivasjon til å avvise Bayan. Her skriver Hodne blant annet at «muslimer uten hijab eller muslimer som ikke lever etter Koranen eller Mohammeds lære er derimot hjertelig velkomne, som andre».
Denne uttalelsen mener mindretallet at langt på vei støtter tiltaltes forklaring om at nektelsen var politisk motivert.
Flertallet, de andre dommerne, finner det derimot bevist utover rimelig tvil at tiltalte nektet å yte fornærmede tjenester fordi fornærmede, gjennom å bære hijab, viste at hun var muslim. «Nektelsen skjedde således på grunn av fornærmedes religion», heter det i dommen.
– Provokasjon
I den mye omtalte hijab-saken har det lenge versert rykter om at hendelsen ved Hodnes frisørsalong i realiteten var en planlagt provokasjon. Under ankeforhandlingene ble provokasjonspåstanden mer enn et rykte da forsvaret førte et vitne som under ed fortalte at han hadde overhørt Bayan motta instrukser fra en høy mann med skjegg.
Fra vitneboksen fortalte han at mannen med skjegg skal ha instruert Bayan til å oppsøke nettopp Hodnes frisørsalong.
Vitnets uttalelser ble senere tilbakevist som oppspinn av Bayan.
– Jeg var ikke i den delen av Bryne som vitnet sier at han har sett meg denne dagen. Jeg omgås dessuten bare én mann - min eksmann. Han er ikke høy og han har ikke skjegg, sa Bayan.
Om provokasjonsopplysningene skriver lagmannsretten dette i dommen:
«Opplysningene er uklare, men når lagmannsretten ikke helt finner å kunne se bort fra opplysningene, bør de hensyntas i noen grad ved fastsettelsen av botens størrelse. Dersom diskrimineringen var fremprovosert, foreligger ikke det personlig krenkende element i samme grad som ellers ville være tilfellet.»
Slipper saksomkostninger
At retten ikke kan se bort fra at det forelå en provokasjon, er grunnen til at botens størrelse ble mindre enn den gjorde i tingrettens dom.
I tingretten ble Hodne dessuten dømt til å betale 5000 kroner i saksomkostninger. Også dette slipper hun i dommen fra lagmannsretten.
«Lagmannsretten finner etter omstendighetene ikke grunn til å ilegge Hodne sakskostnader for lagmannsretten, og heller ikke for tingretten. Det vises til at anken har ført til et noe bedre resultat for tiltalte, samt sakens spesielle karakter», står det i dommen.