Rev huset ned til skjelettet

Råte og mugg stoppet ikke Ole Hopen og Nelly Dunstan fra å bygge opp huset igjen. — Man kunne stikke hånden inn i tømmerstokken, den smuldret opp.

Publisert: Publisert:

TOTALRENOVERT: Da Ole Hopen og Nelly Dunstan var ferdige med å pusse opp sin forrige leilighet, kjente de seg rastløse. Nå har de totalrenovert et verneverdig hus. Tømmerveggen bak er en av svært få ting de har bevart. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

TIDLIG 1900: Huset er fra cirka 1920, og står helt inntil skogkanten i Rælingen kommune i Akershus. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

KJØKKEN: Kvik-kjøkkenet i mørk eik er noe av det paret er aller mest fornøyd med. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

riks000719720-5WVIFBo8GP.jpg Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

SAMARBEID: Nelly og Ole er snart ferdig med å legge teglstein rundt parkeringsplassen. Parkeringsplassen var et gjørmehull da de flyttet inn i huset. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

DRENERT: Da Ole begynte å grave for å drenere langs grunnmuren, ramlet store steiner ut. Nå har han støpt sement. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

GRISEHUS: Med blikktak og ubehandlet tre står det tidligere grisehuset nesten slik det ble bygget på 1920-tallet. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

TØMMER: Paret har bevart en liten stripe av det opprinnelige tømmeret i gangen. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

LÅVE: Den gamle låven er også fra 1920-tallet, men fungerer i dag som snekkerbod. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

Nelly Dunstan var solgt allerede idet hun kom kjørende på den humpete skogsveien til visningen av det hvite trehuset, for omtrent ett år siden.

— Det lå der i skogkanten og så helt magisk ut, sier hun, og trekker linjer til egen oppvekst i landlige omgivelser i Australia.

Huset, i Rælingen kommune utenfor Lillestrøm, var fra rundt 1920 og trengte betydelig renovering. At to tykke, bærende tømmerstokker var pill råtne, fant paret først ut etter at de hadde signert kontrakt og begynt på oppussingen.

— Man kunne stikke hånden inn i tømmerstokken, den smuldret opp, sier Nelly Dunstan.

Det kom godt med at Ole Hopen jobber som snekker til vanlig.

— Vi rev ned til bare skjelettet sto igjen, forteller han.

TIDLIG 1900: Huset er fra cirka 1920, og står helt inntil skogkanten i Rælingen kommune i Akershus. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

Hater leilighet

Nesten hver kveld har paret jobbet sammen.

Revet ned. Lagt nye bærende bjelker, isolert, lagt eikegulv i stuen, fliser i gangen, satt opp kjøkkenet, malt, funnet teakskjenk og -bord på finn.no, gjort loppisfunn, handlet designerlamper og forvandlet parkeringsplassen fra et gjørmehull til en grusbelagt flate.

Trappen til andre etasje fikk Ole da han var på en annen snekkerjobb, og med litt tilpassing ble den en del av huset. De har gjort alt på egen hånd, bortsett fra elektriker— og rørleggerarbeid.

KJØKKEN: Kvik-kjøkkenet i mørk eik er noe av det paret er aller mest fornøyd med. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

— Vi hadde aldri hatt råd til dette om vi ikke hadde gjort alt selv – og hvis ikke Ole hadde hatt snekkerkunnskapene, sier Nelly.Samtidig måtte det bli et slikt hus for det nevenyttige paret.

- Jeg hater å bo i leilighet, jeg må ha noe å henge fingrene i, sier Nelly.

Det eneste som er synlig innvendig fra huset som engang var, er tregulvene og -dørene på soverommene i annen etasje, samt en tømmervegg i gang og stue. Den ubehandlede tømmerveggen er et rustikt innslag i den ellers moderne stuen. En dus grønnfarge på veggen, og gulvene av røykt, oljet eik binder stue og kjøkken sammen.

SPISESTUE: Skjenken og bordet er bruktfunn, eikegulvet har de lagt nytt. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

Les også: Pusset opp for 384 millioner kroner — bli med inn

Tørt i grunnen

Drenering har Ole lest seg opp på internett. Nå står en minigraver i hagen, og en grøft går langs kanten av huset, som var bygget på steinmur. Å grave frem den gamle grunnmuren var et møysommelig arbeid.

— Steinene under bakken var bare lagt oppå hverandre, uten sement som feste. De ramlet ut da jeg begynte å grave, sier han, og forteller at han kjente et snev av nervøsitet da det ble store hull i grunnmuren.

Trønderen var heldigvis ikke utålmodig.

— Jeg måtte bare ta litt og litt, sier han.

Der det var som løsest, torde han ikke grave lenger enn en meter om gangen. Støpe ny sement. La tørke. Grave en meter til.

Les også: Tegnet leiligheten på matpapir. Se hvordan det ble!

SAMARBEID: Nelly og Ole er snart ferdig med å legge teglstein rundt parkeringsplassen. Parkeringsplassen var et gjørmehull da de flyttet inn i huset. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

Gul liste

Løse steiner, råte og mugg tok likevel ikke motet fra paret. Heller ikke at huset var registrert i det såkalte SEFRAK-registeret, en landsomfattende registrering av eldre bygninger, som innebærer en litt mer omfattende prosess hvis man ønsker å gjøre endringer.

— Før søknader ferdigbehandles etter plan- og bygningsloven, får historielaget i kommunen anledning til å uttale seg, sier plan- og bygningssjef i Rælingen kommune, John Hage.

DRENERT: Da Ole begynte å grave for å drenere langs grunnmuren, ramlet store steiner ut. Nå har han støpt sement. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

Hvis bygningen kan ha bevaringsverdi, kobles eventuelt også fylkeskommunen inn.Dersom bygningen ikke vurderes som bevaringsverdig, utover at den står i SEFRAK-registeret, blir søknader om endringer som regel innvilget, ifølge Hage.

Uansett vil eventuelle restriksjoner for hus som er verneverdige, eller regulert til bevaring, normalt bare gjelde eksteriøret, sier seniorrådgiver Marte Boro hos Riksantikvaren.

— Det vil si at du kan gjøre hva du vil innvendig. Men påbygg, tilbygg, skifte av vinduer, innsetting av takvinduer og utvendig etterisolering kan være mer komplisert, sier hun.

GRISEHUS: Med blikktak og ubehandlet tre står det tidligere grisehuset nesten slik det ble bygget på 1920-tallet. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

Vil bygge ut

En liten åkerlapp hører til huset, og i vinduskarmen inne spirer gulrøtter som skal settes ut. De ti solbærbuskene og åtte ripsbuskene i hagen har paret bevart.

Til tross for mye jobbing er Ole og Nelly glade for at de slo til på huset i skogkanten. De setter pris på fuglekvitteret, rådyrene rundt huset og roen de finner på stedet.

Men huset er litt lite, så nå har Ole tegnet forslag til tilbygg. Og terrasse.

Taket bør dessuten trolig skiftes med tiden, og de ønsker å etterisolere utvendig og skifte kledning. Ole og Nelly krysser fingrene for at de skal få lov til å gjøre disse tingene, og regner med at utbyggingen vil ta ytterligere to år – når de skal gjøre alt selv.

— Vi setter det i stand slik at det kan stå i hundre år til, sier Ole Hopen.

Les også: Hjemmet hennes er som et museum

LÅVE: Den gamle låven er også fra 1920-tallet, men fungerer i dag som snekkerbod. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

SEFRAK-registeret

SEFRAK (Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminner i Norge) er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner.

Mellom 1975 og 1995 ble bygninger som i hovedsak var bygget før 1900, registrert – og i Finnmark bygninger fra før 1945.

I alt er det registrert ca. 515.000 enheter i SEFRAK-registeret.

Bygninger som er SEFRAK— registrert, er ikke tillagt spesielle restriksjoner, men det bør gjøres en lokal vurdering av verneverdien før man eventuelt får tillatelse til å rive, flytte eller endre bygningen.

For bygninger som er eldre enn 1850, er det lovfestet (Kulturminneloven §25) at en slik vurdering må gjøres før bygge- eller rivingssøknad blir godkjent. Det er likevel mulig for kommunen å gi tillatelse til riving selv om kulturminnemyndighetene (fylkeskommunen) anbefaler at bygget bør vernes.

På nettsiden http://www.miljostatus.no/kart/ kan du sjekke om huset ditt er registrert i SEFRAK-registeret.

(Kilde: Riksantikvaren)

Les også: Kjøpte villa for én krone. Selger den for 4,5 millioner.

SOVEROM: Tregulvet på soverommet er originalt, men malt. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

Verneverdige og fredede hus

Bygninger og bygningsmiljøer kan være vernet på ulike måter. De kan være formelt fredet etter kulturminneloven eller formelt vernet etter plan— og bygningsloven.

En del hus og kulturmiljøer er dessuten sikret bevaring gjennom reguleringsplan.

Fredning er den strengeste formen for vern, og vernet kan omfatte både det utvendige og det innvendige i en bygning. Alt arbeid utover vanlig vedlikehold er søknadspliktig.

Du kan sjekke om et spesielt hus er fredet på Riksantikvarens nettsted kulturminnesøk.no.

Den beste måten å finne ut om huset er verneverdig på, er å sjekke hos kommunen.

Det er ca. 6500 fredede bygninger i Norge. Halvparten er i privat eie.

(Kilde: Riksantikvaren)

Publisert: