Minister på jakt etter tidstyver

Regjeringen er i full gang med å gjenoppbygge ødelagt tillit mellom lærere og myndighetene.

Publisert: Publisert:

Vi skal ta ansvar for å få med kommunene og skolene for å finne og fjerne tidstyver, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Torsdag møtte han lærere og elever ved Randaberg videregående skole som har tatt tak i en av dem: Sosiale medier i klasserommet. Foto: Anders Minge

  • Ingeborg Eliassen
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Tidstyver skal finnes og fjernes, lover kunnskapsministeren. Men de største tidstyvene er det skolene selv som skaper, mener Torbjørn Røe Isaksen.

— Ikke-fagrelaterte møter på skolen er den største tidstyven for lærerne, sier han.

Kilden for denne analysen var lærerne selv, i en offentlig utredning fra 2009, ifølge kunnskapsministeren, som tilbrakte torsdag formiddag blant lærere og elever ved Randaberg videregående skole.

Konflikten over, ikke tillitskrisen

En opprivende lærerstreik er over, og onsdag hadde 79 prosent av lærerne stemt ja til den nye tariffavtalen mellom lærerorganisasjonene og KS. Konflikten er slutt, men tillitskrisen er ikke over, sa Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied i en pressemelding da dette var klart.

– Dette har vært et læreropprør – og dette er et vendepunkt: Hvis KS på nytt prøver å påtvinge lærerne økt tilstedeværelse og mindre fleksibilitet, vil det utløse nøyaktig samme konfliktnivå som vi har hatt dette siste halvåret, meldte Lied.

Vil finne og fjerne tidstyver

Lærerne vil ha mer tid og mer tillit. De vil ha mindre rapportering, byråkrati og kontroll - tiltak som lærerne mener har fått en altfor stor plass i hverdagen.

Det er blitt for mye byråkrati i skolen, mener også Torbjørn Røe Isaksen. - Men tall og undersøkelser viser at det er mange tidstyver ute og går. Mange har opphav i skolen selv, og i kommunene. I tillegg har noen kanskje med staten å gjøre, sier han.

For mange lærere heter forbannelsen New Public Management, en betegnelse for prinsipper og metoder for styring av offentlig virksomhet som bygger på markedstenkning. Mål- og resultatstyring er sentralt i NPM, noe lærere merker i form av krav om rapportering som går ut over kjerneoppdraget med å undervise elever. Det aller viktigste budskapet fra streiken er at det ikke vil føre fram hvis KS ved neste korsvei argumenterer som om tvang og pisk gir engasjerte og motiverte lærere, sier Ragnhild Lied, som avviser det hun kaller "utdaterte styringsideologier".

— Diskusjon om New Public Management er en avsporing, mener Torbjørn Røe Isaksen.

— Det er for mange tidstyver i alle sektorer i samfunnet - også i skolen. Kritikken mot byråkratiet i skolen er god og relevant. Lærerne må rapportere så mye at målstyring blir et nytt rapporteringsregime. Men vi vil ikke tilbake til den gamle Gudmund Hernes-skolen, der staten bestemte hvilke pedagogiske metoder hver lærer skulle bruke, sier han med henvisning til den tidligere undervisningsministeren fra Arbeiderpartiet.

Tillitsskapende tiltak

Som ledd i å gjenopprette tillit mellom partene vil kunnskapsministeren om "kort tid" kalle dem inn for å diskutere hva mer som kan gjøres, sier han. Departementet har nylig svart på et felles brev som KS og lærerorganisasjonene sendte ham etter streiken. Der svarer Røe Isaksen på fem tiltak partene etterlyser.

  • Han lover tyngre satsing på videreutdanning. Dette skal også bli mer forpliktende for alle parter.
  • Elever har rett til å bli undervist av kvalifiserte lærere. Det skal kartlegges hvor langt på vei dette skjer.
  • Nyutdannete lærere trenger veiledning fra mer erfarne kolleger. Regjeringen vil utvikle et opplegg med partene der erfarne lærere får slik coaching-kompetanse.
  • Rapporterings-kravene blir kartlagt, og målet er å begrense dette til det nødvendige. Hvis det trengs flere tiltak mot tidstyver, vil regjeringen følge opp dette.
  • I statsbudsjettet kommer det mer penger til rentekompensasjonsordningen, som skal bidra til skolebygg med gode fysiske arbeidsforhold for lærere og elever.

Ikke tilbake til staten

Det var forrige gang Høyre styrte kunnskapsdepartementet, i 2004, at dagens forhandlings-oppsett ble etablert. Staten hadde vært lærerorganisasjonenes motpart i forhandlinger, men utdanningsminister Kristin Clemet flyttet dette ansvaret fra staten til kommunene ved KS. Dermed ga regjeringen fra seg et verktøy til å påvirke forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår. Mange lærere oppfattet endringen som et kupp, og daværende leder av Utdanningsforbundet gråt av sinne.

Blant noen av lærerne på lærerrommet på Randaberg var temaet fortsatt aktuelt.

— Ser du noen mulighet for at staten igjen kan bli forhandlingsmotpart? spurte en.

Teoretisk er dette en mulighet, svarte Røe Isaksen, men la fort til at han ikke ser et slikt grep som noen løsning.

— Det ville være rart om dere som er ansatt i Rogaland fylkeskommune og andre lærere ansatt i Stavanger kommune, skulle forhandle med staten i Oslo - mens fylkeskommunen og kommunen ville måtte ta regningen, sa ministeren.

— Det mangler heller ikke på bråk da lærerne forhandlet med Gudmund Hernes, sa han.

Alternativet dårligere

Ansvarsforholdene er uklare mellom regjeringen, KS, kommuner og fylkeskommuner, mente en annen lærer - og det gir alle mulighet til å skylde på hverandre. Dermed seiler altfor mye sin egen sjø og preger skoleledelsen fra topp til bånn, mente han.

— KS har ikke ansvar for norsk skole, svarte Røe Isaksen - det er det fylkeskommuner og kommuner som har. - Dette kan skape problemer. Men alternativet er dårligere - at dere blir styrt av Utdanningsdirektoratet i Oslo. Det er en dårlig ide, mente han og ga et eksempel: Rogaland er det fremste fylket i landet i å skaffe lærlingeplasser for elever i videregående skole og samarbeid mellom skole og næringsliv. Dette ville vært vanskelig å få til hvis alt skulle styres sentralt, sa ministeren.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Frigir navnet på 16-åringen som omkom i ulykke i forbindelse med skoleprosjekt

  2. Trener forgrep seg på spiller: Dømt til 15 måneders fengsel

  3. Milliongave til Arboretet - vil lage botanisk vitensenter og knytte seg til forskning

  4. Bodil suste rundt på fester og fløy privatfly i studietiden, men kjente større lykke da sønnen så et fint tre i Røldal

  5. NFF vil åpne for publikum på eliteseriekamper

  6. Mann til sykehus etter arbeidsulykke

  1. Politikk