Derfor tallfester ikke politikerne garantier om nye jobber

NHOs Kristin Skogen Lund krever nye arbeidsplasser tilsvarende ett nytt Statoil i året. Høyre-topp Nikolai Astrup føyer seg inn i rekken av dem som nekter å gå til valg på antall jobber de vil skape.

Publisert: Publisert:

– Det er ikke politikere som skaper arbeidsplasser, det er det næringslivet som gjør, sier Nikolai Astrup (H) til Aftenbladet på Arendalsuka. Foto: Anders Minge

Ikke Erna Solberg (H). Ikke Jonas Gahr Støre (Ap) eller Siv Jensen (Frp).

En nesten endeløs rekke politikere i Norge gjør ikke som Donald Trump eller Christine Sagen Helgø (H).

USA-presidenten og Stavanger-ordføreren har begge gått til valg på et konkret antall arbeidsplasser de vil skape.

Trumps valgkampbudskap var 25 millioner jobber i løpet av ti år.

Uten sammenligning for øvrig, gikk Sagen Helgø til kommunevalget i 2015 på å skape 10.000 nye arbeidsplasser i Stavanger-regionen innen 2020.

Nikolai Astrup (H) har kanskje vært Arendalsukas travleste politiker. Før arrangementet startet opplyste Høyre til Aftenbladet at han skulle delta på 23 arrangementer på fire dager. Her har Aftenbladet avbildet ham på vei fra ett arrangement til et annet. Foto: Anders Minge

– Uklokt

Nikolai Astrup, parlamentarisk nestleder i Høyre på Stortinget, sier til Aftenbladet at det er «uklokt å utstede garantier om antall nye arbeidsplasser som skal skapes.»

– Det er det nesten bare Trump som gjør?

– Det er ikke politikere som skaper arbeidsplasser, det er det næringslivet som gjør.

– Så du vil ikke «ta en Trump»?

– Vi trenger flere arbeidsplasser som leverer til statsbudsjettet og ikke bare arbeidsplasser som lever av statsbudsjettet, sa Astrup etter å ha debattert økonomi og arbeidsplasser i Arendalsuka.

Les også

De kan bidra til å skape 10.000 nye arbeidsplasser

Les også

«Stavanger er halvveis til 10.000 nye jobber»

Kristin Skogen Lund i NHO «avslørte» under debatten at «min aftenbønn inneholder også alle arbeidstakerne, fordi næringslivet er ingenting uten dem.» Foto: Anders Minge

– Et helt Statoil i året

NHO-direktør Kristin Skogen Lund slo i økonomidebatten fast at den viktigste oppgaven er å skape flere arbeidsplasser.

– Bare i privat sektor de neste ti årene vil vi trenge 200.000 nye arbeidsplasser. Det er et helt Statoil i året som vi skal skape i privat sektor. Det er en gigantisk utfordring, sa hun.

– Det høres mye ut med «et nytt Statoil i året», Skogen Lund. Er det realistisk?

– Ja, og det blir vi nødt til, svarer hun.

– Det er tilsynelatende ingen av partiene som går til valg på et gitt antall arbeidsplasser de vil skape de neste årene. Burde de gjort det? Er det feigt eller blir det litt tullete?

– Nei, det blir litt tullete. Det er ikke politikere som skaper arbeidsplasser. De må legge til rette for at det kan skje. Men det de kan bidra med, er for eksempel smarte, offentlige innkjøp, at det offentlige, som er en så stor del av norsk økonomi, blir en krevende kunde, sier hun.

– Vi må tenke smart. Vi bruker for eksempel masse penger på elbil-subsidier. Det er mye bra med det, men tenk hvis vi hadde brukt de samme pengene på å utvikle el-ferger og maritime løsninger der vi sitter på en hel verdikjede. Da kunne vi i tillegg skapt grunnlag for en industri som kunne blitt verdensledende på det området. I stedet bruker vi masse penger på noe som er miljømessig fint, men som ikke gavner norsk næringsutvikling på samme måte. Vi må slutte litt med det og bli litt mer helhetstenkende, sier NHO-toppen.

– Håper du «et nytt Statoil i året» kan skapes uten å bruke mer penger over statsbudsjettet?

– Ja, absolutt. Vi må klare å få mer ut av havressursene våre og den maritime næringen vår. Vi må skape vekst i en veldig lovende helseindustri som kan bli mye større i form av arbeidsplasser her hjemme. Jeg kunne nevnt eksempel på eksempel, og det her handler ikke om å bevilge penger, men å legge til rette for at de flinke folkene får lov å starte bedrifter og lykkes med det, sier Skogen Lund.

Verken Erna Solberg (H) eller Jonas Gahr Støre (Ap) vil gi et valgløfte om et antall jobber de vil skape. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Støre: - Useriøst

Partilederne i Ap, Høyre og Frp har i tidligere ikke-publiserte uttalelser svart Aftenbladet på spørsmål om hvorfor de ikke går til valg på et konkret antall arbeidsplasser de vil skape.

– Det er useriøst overfor de ledige å gi et slikt tall, sier Jonas Gahr Støre (Ap).

– Nei, det gjør jeg ikke, sier statsminister Erna Solberg (H).

– Det er vanskelig å gi sånne anslag og tall på hvor mange jobber man klarer å skape. Det er også viktig å si at det ikke er politikerne som skaper jobber. Vi legger til rette for at jobbene skapes i privat sektor. Det er privat sektor som kan bære velferden vår framover. Det er privat sektor som kan finansiere offentlig sektor som er avgjørende i årene som kommer. Da er det vanskelig å si et eksakt mål. Klart, vi må opp i jobbskaping nå. Vi har helt siden 2011 skapt for få jobber i forhold til veksten i antallet som trenger jobber, legger Solberg til.

– Hvor mange nye jobber går du til valg på å skape i neste periode, Siv Jensen?

– Vårt mål er å fortsette å jobbe for at arbeidsledigheten skal videre ned, sa Jensen 14. juni før hun viste til grep som reduserte skatter, gunstige og konkurransedyktige rammebetingelser som oppmuntrer til investeringer, og et skattesystem som favoriserer næringsliv over eiendom.

(F.v.) Hans Andreas Limi (Frp), Marianne Marthinsen (Ap) og Nikolai Astrup (H) avbildet under økonomidebatten. Foto: Anders Minge

– 1000 milliarder på samferdsel

Et sentralt premiss for økonomidebatten i Arendal var behovet for kutt i offentlig pengebruk i tiårene framover når norsk økonomi må omstille seg til å bli mindre oljeavhengig enn den er i dag.

Økonomiredaktør i Aftenposten, Ola Storeng, sa i sin innledning at Norge står overfor et nytt oljesjokk, «men nå i sakte form når oljebransjen vil ha mindre og mindre betydning og snarere virke som en brems.»

– Skal dere skape flere arbeidsplasser uten å øke budsjettene i neste periode, Astrup?

– Å tilrettelegge for vekst i næringslivet krever også utgifter på statsbudsjettet, blant annet satsing på forskning, kunnskap, kompetanse og ikke minst samferdsel, hvor vi skal bruke 1000 milliarder kroner de neste 12 årene. Det er helt nødvendig for å gjøre det attraktivt og konkurransedyktig å drive bedrift i hele landet.

– Så kutt får man drive med i 2021 eller valgkampene etter det?

– Dette handler ikke om kutt, det handler om at skal vi bevare velferden. Så er vi nødt til å omstille oss og skape flere nye jobber, opprettholde veksten og modernisere offentlig sektor, avslutter Astrup.

- Jeg tror det blir litt feil å fokusere på skattenes betydning for omfordeling eller fordeling, og heller se på hvordan tilrettelegge for å bidra til verdiskaping. Hvis vi ikke får opp verdiskapingen, sysselsettingen og skaper flere arbeidsplasser, ja, så undergraver vi hele grunnlaget for vår velferd, sa Hans Andreas Limi (Frp) under debatten. De andre fra venstre: Kristin Skogen Lund (NHO), Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Audun Lysbakken (SV), Ola Elvestuen (V), Marianne Marthinsen (Ap) og Nikolai Astrup (H). Foto: Anders Minge

– Norge må drives likere både Danmark, Sverige og Finland

Venstre-nestleder Ola Elvestuen humrer litt på spørsmål om hvordan å skape «et nytt Statoil i året.»

Så starter han stikkordsmitraljøsen: Skattelette for de minste bedriftene, forretningsengler, såkornfond, presåkornfond, Enova-støtte, forskning, miljøteknologiordninger. Ikke én næring kan gjøre dette alene. Marin, maritim sektor. Treforedling, tradisjonell industri, område etter område. Helse. Byene som vekstkraft.

– Det er dessverre ikke ett enkelt svar altså?

– Vi må ta innover oss at de enorme inntektene som har kommet fra olje- og gassnæringen, kan ikke vi velge at vi skal ha i framtiden. Den kommer til å gå ned. Det første vi må gjøre er å redusere det offentliges risiko på de nye prosjektene. Den risikoen må selskapene ta. Kompetansen i den sektoren er nøkkelen for å få til den nødvendige endringen. Du må ha med deg også den næringene over i den grønnere utviklingen.

– Hvorfor er det slik at ingen politikere i valgkampen tilsynelatende går til valg på et antall jobber de vil skape? Lover du noe?

– Det går ikke an. Vi skal gjennom en stor endring der olje- og gassektoren skal bli mindre. Der innovasjonen må komme, er ikke bare hvor du kan få vekst, men hvor du skal løse framtidens problemer. Nye arbeidsplasser vil knyttes opp mot nasjonal og internasjonal klimapolitikk. Det er en bred ramme med veldig mange områder. Det vil også måtte knyttes opp mot den brede effektiviseringen vi har i offentlig sektor som ikke bare Norge, men store deler av verden skal gjennom. Du må tenke nytt for det offentlige inn mot det private og frivillige organisasjoner. Da må vi hegne om og snakke opp innovatører, og ikke bare stemple dem som profitører.

– Går det an å skape disse nye jobbene med budsjettkutt og færre kroner? Eller må vi bruke mer penger enn i dag?

– Når du har en innsparing, må du også ha en satsing.

– Skal kaken bli mindre?

– Over tid må den bli mindre. Ikke fordi vi ønsker det, men fordi vi kan ikke forvente å ha den samme inntekten fra det framtidige næringslivet som den ekstreme inntekten vi har hatt fra olje- og gassektoren som vi har hatt de siste tjue årene. Norge må drives likere både Danmark, Sverige og Finland. Det er gode velferdsordninger der også, så dette går det an å få til, men det er store omstillinger vi må gjennom, sier Elvestuen.

Nikolai Astrup (H) mener reformpause er noe Norge absolutt ikke trenger nå, med henvisning til valgkamputspill fra KrF. Foto: Anders Minge

– Verdens mest kompliserte undervannsfabrikker

Vi lar Astrup avslutte med et resonnement fra debatten:

– Vi snakker mye om at vi har gått fra særstilling til omstilling, det er riktig, det, men samtidig har vi vært gjennom kontinuerlig omstilling i Norge de siste hundre årene, innledet han.

– Er det noe som krevde kunnskap og kompetanse, så var det å utvikle oljenæringen fra der den var til dit den er kommet, fra enkle brønner på grunt vann til noen av verdens mest kompliserte undervannsfabrikker med teknologi som NASA og andre er interesserte i. Her har vi et kjempepotensial. Da må vi se ting på tvers. Vi må ut av siloene, jobbe sammen, modernisere offentlig sektor. Vi kan ikke drive noen reformpause. Dette må fortsette, sa Astrup.

– Vi må altså bidra til å skape flere arbeidsplasser gjennom gode rammevilkår som gjør det attraktivt å satse og ta den enorme risikoen det er å ta en god idé, når du egentlig har en trygg, fast jobb og pantsette hus og hjem, og gå ut der og starte arbeidsplasser for deg selv og andre.

Norge har vært gjennom kontinuerlig omstilling de siste hundre årene, minner Nikolai Astrup (H) om. Foto: Anders Minge

Publisert: