Boligklassiker får vernepris

Borettslag på Tjensvoll får penger, heder og ære for oppgradering av boliger fra 1950-tallet.

Publisert:

Rekkehusene i Hans E. Kincks gate 2, 4 og 6 er torsdag tildelt Stavanger kommunes vernepris for 2013. Foto: Hanne Windsholt

Geir Søndeland
Journalist

De rehabiliterte rekkehusene i Hans E. Kincks gate 2, 4 og 6 er torsdag tildelt Stavanger kommunes vernepris for 2013. Borettslaget Tjensvold 2 vinner prisen for vellykket rehabilitering av vernede rekkehus. Borettslaget består av 12 boliger og er en del av et større rekkehusfelt fra begynnelsen av 1950-tallet, opplyser kommunen i en pressemelding.

Prisen består av et diplom, en plakett som henges opp på et av husene, samt en sjekk på 25.000 kroner.

Klassisk

Rekkehusene beskrives som klassiske "Stavanger-rekkehus".

Disse ble vernet i 2007 for å sikre byggene for ettertiden. Rehabilitering startet i 2011. Rekkehusene var de første i dette området som ble rehabilitert etter at verneplanen ble vedtatt.

Les også

Første trehus-pris utenfor trebyen

Nå mener byantikvar Hanne Windsholt at prosjektet har lagt listen for resten av området.

– Verneplanen var uprøvd frem til rehabiliteringen startet. Det var viktig at resultatet ble bra. Med det gode resultatet har Tjensvold 2-rehabiliteringen satt en god standard for resten av området, sier hun.

Prisvinnerens tips

Leder i komiteen for Verneprisen, Kristen Høyer Mathiassen (H), overrakte prisen til borettslagets leder, Tore Wick.

Borettslagslederen sier til Aftenbladet at det er en positiv overraskelse å bli tildelt Verneprisen.

– Det er gjerne ikke et borettslag som oss du regner med at skal vinne en sånn pris, men heller en fin sveitservilla på Storhaug, sier Wick.

– Samtidig er det veldig viktig å verne om disse husene, for de er av stor historisk betydning, og representerte en helt ny boform da de ble realisert på 1950-tallet, sier han.

Les også

De vant verneprisen

Wick anslår at rehabiliteringsarbeidet har blitt 10 prosent dyrere sammenlignet med løsninger i et prosjekt som ikke la verneprinsipper til grunn.

– Vi skulle ta alt utvendig inkludert kledning, dører og så videre. Vi oppdaget at alt ikke hadde gått helt etter boken da vi så på hva andre hadde gjort før oss. Vi fant ut at hvis vi skal forholde oss til retningslinjene, så kan vi like gjerne gjøre ting skikkelig. Derfor innledet vi et skikkelig samarbeid med byantikvaren, sier han.

Borettslagslederen anbefaler andre med oppussingsplaner å gjøre det samme:

– Selv om det kanskje ble 10 prosent dyrere, ble kvaliteten på dører og vinduer bedre enn med en ordinær standard. I tillegg har det gitt mersmak å spille på lag med byantikvaren. Hvis du prøver å imøtekomme i stedet for å motarbeide, blir ting mye kjekkere og lettere, avslutter Wick.

– Stolt historie

Kommunen opplyser at Stavanger på 1950-tallet hadde et knippe med svært dyktige arkitekter. Disse skapte moderne boligområder med høye, arkitektoniske kvaliteter kombinert med gode bokvaliteter.

Eyvind Retzius og Svein Bjoland har tegnet dette rekkehusfeltet, og er to av arkitektene som i stor grad har satt sitt preg på Stavanger i etterkrigstiden.

– Stavanger har mye å være stolt av når det gjelder etterkrigsarkitektur. Dette rehabiliteringsprosjektet er et godt eksempel på oppgradering og tilbakeføring av etterkrigsbebyggelse til slik de var opprinnelig. Rehabiliteringen er utført i tråd med antikvariske prinsipper og alle anbefalinger som ble gitt i løpet av prosessen, sier Windsholt.

Begrunnelsen

Her følger juryens begrunnelse i sin helhet. Den er forberedt av Høyer Mathiassen, byantikvar Windsholt, styremedlem Britta Goldberg i Fortidsminneforeningen og leder Alexandria Algard i Stavanger Arkitektforening:

"Stavanger kommune og Fortidsminneforeningen, avdeling Rogaland, har gleden av å tildele borettslaget Tjensvold 2 Verneprisen 2013 for vellykket rehabilitering av vernede rekkehus.

Borettslaget Tjensvold 2 består av Hans E. Kincks gate 2, 4 og 6, som hver inneholder fire boenheter. Disse tolv boligene er en del av et større rekkehusfelt i Tjensvollskråningen fra begynnelsen av 50-tallet som ble vernet gjennom en reguleringsplan i 2007. Tanken bak verneplanen var at ett av feltene med de klassiske «Stavangerrekkehusene» skulle bevares mest mulig intakt for fremtiden.

Tjensvold 2 var det første borettslaget som gikk i gang med en større rehabilitering i dette feltet etter at verneplanen ble vedtatt. Planen var dermed «uprøvd» frem til denne rehabiliteringen, som begynte i 2011. Det var viktig at resultatet ble bra, slik at prosjektet kunne sette en standard for fremtidige rehabiliteringer i feltet.

Stavanger har mye å være stolt av når det gjelder etterkrigsarkitektur. Byen hadde i denne perioden et knippe svært dyktige arkitekter som skapte moderne boligområder med høy arkitektonisk kvalitet og samtidig gode bokvaliteter. Eyvind Retzius og Svein Bjoland, som har tegnet dette rekkehusfeltet, er to av arkitektene som i stor grad har satt sitt preg på Stavanger i etterkrigstiden.

Verneprisen består av et diplom, en plakett som henges opp på et av husene, samt en sjekk på 25.000 kroner.

Deres rekkehus finnes mange steder i byen. De har varierende romløsninger, men alle er formmessige variasjoner over samme tema. Disse husene vakte oppsikt over hele landet gjennom sin enkle, rasjonelle, og samtidig vakre utforming. De var raske og billige å bygge i en tid med både bolig— og materialmangel, samtidig som de hadde gode romløsninger og var formgitt med elegante og gjennomtenkte detaljer.

Med økende krav til boligareal og ønske om individuelle tilpasninger har etter hvert de opprinnelige kvalitetene i mange av de enhetlig utformede boligområdene fra denne perioden gått tapt. Denne utviklingen har gått raskest i områder med private eiere, og uten velforeninger.

Verneplanen for rekkehusfeltet på Tjensvoll markerte et tidsskille i Stavangers vernehistorie. Den første bevaringsplanen i Stavanger, som også er landets første verneplan, ble vedtatt i 1956, for en del av Gamle Stavanger. Den gang var rekkehusene på Tjensvoll helt nye. I de mellomliggende femti årene, frem til 2007, hadde Stavanger kommune vedtatt bevaringsplaner for hele Gamle Stavanger, for sentrumshalvøya og for eldre bebyggelse flere steder i byen. Men i 2007 ble for første gang et boligfelt fra etterkrigstiden vernet i Stavanger. Det var også første gang en av Stavanger boligbyggelags eiendommer ble vernet.

Det var mye nytt å sette seg inn i for borettslaget Tjensvold 2 da de skulle i gang med rehabiliteringsprosjektet i 2011. Borettslagsstyret viste i denne prosessen stor vilje til å følge opp reguleringsplanens bestemmelser og gjøre rehabiliteringen riktig og skikkelig helt ned på detaljnivå. De tre husrekkene ble etterisolert for å heve komforten for beboerne og redusere energibruken. Samtidig fikk de sin opprinnelige dør- og vindusutforming tilbake, de ble kledd med glatthøvlet panel og listverk, og ble fargesatt på ny i tråd med intensjonene i reguleringsplanen. Resultatet av prosjektet viser tydelig hvor viktige detaljene er i slik enkel, modernistisk arkitektur.

Dette rehabiliteringsprosjektet er et godt eksempel på oppgradering og tilbakeføring av etterkrigsbebyggelse til originalt formspråk. Det er utført i tråd med antikvariske prinsipper og alle anbefalinger som ble gitt i løpet av prosessen.

Verneprisen består av et diplom, en plakett som skal henges opp utvendig på huset – i dette tilfellet ett av husene, og 25000 kroner."

Vernepris_09_.jpg

Vernepris_09_.jpg

Borettslaget består av 12 boliger og er en del av et større rekkehusfelt fra begynnelsen av 1950-tallet. Foto: Hanne Windsholt

Publisert: