Hiv o hoi, her er vraket

Det gedigne seilskutevraket som i fjor sommer ble gravd fram på Orrestranda og så gravd ned, ble tirsdag gravd opp igjen - for å bli bevart, men uten at en ukjent skatt dukket opp i sanden på Orre.

Publisert: Publisert:

Etter nesten fem timers graving, blir vraket heist opp av sanden på denne krybben.

- Vi håper jo det er noe under vraket, sa Klepp-ordfører Ane Mari Braut Nese på forhånd.

Overraskelsen kom raskt. Skipet var borte vekk. To nøyaktige gps-koordinatorer hjalp ikke. Først etter to timers leiting med gravemaskin ble vraket lokalisert, bare 20 centimeter fra der man startet. Da var rundt 60 meter av stranden gravd opp. Naturen selv sto bak og hadde lagt et metertykt lag med sand over vraket siden sist.

Da klappet folk. Et par hunder personer fulgte dramaet, gjennom en åpen invitasjon fra Klepp kommune som organiserte utgravingen med faglig hjelp fra Stavanger maritime museum.

Men det er først og fremst lokalbefolkningen med ildsjel Jan Wiig i spissen som gjorde det mulig å berge det man tror er vraket etter seilskuta Chieftain som forliste på Orrestranda i 1881.

«Chieftain», var 32 meter lang og hadde tre master. Den var nær dobbel så lang som «Wyvern» og «Anna af Sand». Foto: Pål Christensen

Lokale vil heve seilskutevraket

Selv om biter av vraket er gjennomstudert og analysert, knyttet det seg stor spenning til hevingen.

Jan Wiig viser fram det store bassenget som nå står klar på familiens gartneri for skipsvraket fra Orrestranda. Her skal det være i cirka seks måneder. Det skal sprayes med plastfiber for at treverket ikke skal brytes ned når det tørker ut. Foto: Geir Sveen

Hva holder vraket fast?

Før hadde man bare sett bunnen av skipet, den er ti gange fire meter. Det var ikke gravet noe under. Jan Wiig var en av dem som håpet på en overraskelse. Han viste til at skipet hadde ligget der i 135 år på tross av alle stormer og orkaner.

– Vi vet at sjøen kan flytte enorme steiner. Hvorfor har det ikke flyttet dette vraket. Er det noe der inne som holder det nede? Jeg tror det. Men det vet vi sikkert før jobben er gjort, sa Wiig.

Etter fire og en halv time var vraket framme i en stor grop på stranden.

Dette er trolig bunnen av skipet. Nå skal det heves slik at man også får se hva det har under seg. Foto: Fredrik Refvem

– Det vi har funnet her, er den ene skipssiden, lød meldingen fra museets folk, som tok publikum jevnlig ut til vraket for å orientere om arbeidet.

Kysthistoriker Anders Haver. Foto: Fredrik Refvem

På land var det tydelig at den gamle kysthistorikeren Anders Haver ikke var enig. Han fikk støtte av Jan Wiig.

– Det er bunnen av skipet vi ser, mente de to.

Alle ventet imidlertid spent på at skipet ble løftet i været, slik at man fikk se hva som lå under: Ingen ting.

Er det Chieftain?

Tirsdag formiddag er utgravingen på Orrestranda i gang. Foto: Geir Sveen

Fortsatt vet man ikke sikker om det Chieftain som er funnet.

– Det kan godt være det, men det kan også være et av de andre skipene som har forlist i området, sier marinarkeologene.

Jan Wiig er imidlertid 99,9 prosent sikker på at det er Chieftain. Han støtter seg blant annet på en avisartikkel fra Stavanger amtstidende etter den svære vrakauksjonen som ble holdt på stranda etter forliset.

Dette var oldefars seilskute

Her blir vraket gravd frem fra sanden på Orrestranda. Foto: Fredrik Refvem

Publikum ble stadig invitert ut for å bli orientert om arbeidet. Foto: Fredrik Refvem

Her blir vraket gravd frem fra sanden på Orrestranda. Foto: Fredrik Refvem

Her blir vraket gravd frem fra sanden på Orrestranda. Foto: Fredrik Refvem

– Der står det at en del av bunnen ble sittende igjen i sanden. Den ene vrakdelen på ti meter hadde aldri blitt liggende igjen hvis det var mulig å få den med seg. Dette hadde vært en veldig viktig stokk for alle bygg den gang, sa Wiig.

Heves nesten gratis

En rekke lokale bedrifter stilte tirsdag opp for vraket - på dugnad og helt gratis.

Entreprenøren Risa As hadde gravemaskin, Klepp spesialtransport fraktet vraket til et lager på gartneriet til Jan Wiig, der vraket skal konserveres og berges i et basseng på 11X4 meter som byggmester Jan Svela har levert.

Vraket løftes forsiktig ut av sanden. Foto: Fredrik Refvem

Nå går ferden videre til Orre gartneri, der vraket skal reddes gjennom en prosess som kan ta et halvt år. Både graving, transport og lagring gjøres på dugnad.

Er det navn eller kjennemerker under? Spenningen er stor når vraket endelig kan studeres fra innsiden.

Prosessen kan ta et halvt år. Jan Wiig stiller i hele perioden som sykepleier sammen med med folk fra kommunen og museet. I tillegg sørget både Fatland As, Berentsen Bryggeri og Klepp handelslag for at det ble mat og drikke.

– Det er imponerende å se det engasjementet lokalbefolkningen her tar for å få opp vraket. Og det skjer i en kommune som ikke hadde en havn i seilskutetiden, sier museets mann, Arild Skjæveland Vivås.

Men fortsatt er det ikke bestemt hva som skal skje med vraket når det hentes opp av karene på Orre gartneri.

– Vi gjør dette nå for å berge skuta. Plasseringen må vi ta en runde på seinere, sa ordfører Ane Mari Braut Nese, som måtte medgi at hun i løpet av dagen hadde noen store drømmer, men de var dyre.

Ordfører Ane Mari Braut Nese (nærmest kamera9 og avdelingsdirektør Bitten Bakke ved Stavanger maritime museum tar en nærmere kikk på vrakrestene. Foto: Fredrik Refvem

Her skal vraket berges - i et basseng inne på Orre gartneri. Foto: Geir Sveen

Dette vet man

Stavanger maritime museum har laget denne oppsummeringen etter de første prøvene av vraket:

Skjelettet: 14 eikespant utgjør skipets skjelett. Det er brukt ung eik, som impliserer at eikeskogen på byggetidspunktet var uthugget.

Spantene: Er skjøtet sammen for å få krumning i skroget. Vi er fortsatt noe usikre på om vrakresten er en seksjon av skutas bunn eller en del av siden på skuta.

Treplugger : Er brukt for å kle spantene med garnering innvendig og hudplank utvendig.

Kraftig plank: Er fra furu-familien. Festet med trenagler og messingbolter.

Hudplank: Tett kledning av sagde bord fra grov furu. Festet til spantene med trenagler.

Stranden: 30-50 cm tykke strandsedimenter dekket vrakresten da den ble gravd frem i juni 2016. Sanden har sørget for gode bevaringsforhold.

Alder: Analyse av årringene fra materialet ga ingen sikker datering, slik at en generell datering er 1800-tallet ut fra byggeteknikk. Lokalt på Klepp er det mange som tror at flaket stammer fra «Chieftain» som forliste på Orrestranden i 1881.

Chieftain: Var en tremastet bark, 32 meter lang, bygget i Skottland i 1837. Det fortelles at skuta var så rank at den førte 75 tonn balllast og selv dette føltes i det minste laget. På vei fra England til Mandal uten last kom skuta ut for et kraftig uvær som førte den langt mot nord. Da de fulgte norskekysten sørover, møtte de tjukk tåke og rente på land på Orre 11. november 1881. Mannskapet på ni gikk i livbåtene og berget seg.

Publisert: