Jan Tore Sanner har bråbremset Oslo-makten over Kommune-Norge

Ap, Sp og SV overkjørte kommuner i nesten seks av ti konfliktsaker. Nå er situasjonen nærmest snudd på hodet.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Det viser nye tall fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som Aftenbladet har fått tilgang til om innsigelsessaker der en offentlig etat eller aktør protesterer mot kommunens planer.

Tilsynelatende har det skjedd et markant skifte i Erna Solbergs regjeringstid sammenlignet med «Jens Stoltenberg II» fra 2005 til 2013.

Den rød-grønne regjeringen til Ap, Sp og SV behandlet 281 innsigelsessaker, regjeringen Solberg har behandlet 109 saker ut juli 2017, ifølge KMD-tallene:

• Kommuner har under sittende regjering fått ja i 50 prosent av sakene mot 22 prosent under Stoltenberg II.
• Mens de rød-grønne lyttet til innsigelser fra eksempelvis Fylkesmannen, nabokommunen eller en statlig etat i 58 prosent av sakene, har tallet rast til 20 prosent under de blå-blå.
• Kommunene fikk fullt eller delvis medhold i 44 prosent av sakene under Stoltenberg II, mot 79 prosent under Solberg-regjeringen.
• Andelen mellomløsninger har steget fra 20 prosent under Stoltenberg II til 29 prosent på Jan Tore Sanners vakt.

KMD har ikke brutt ned tallene på sakskategorier.

Jan Tore Sanner

– Mens de rød-grønne bidro til å overkjøre lokaldemokratiet med å ta innsigelser til følge, har vi byttet ut det rød-grønne nei-stempelet med et blå-blått ja-stempel, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til Aftenbladet.

Eksempler på bruk av nei-stempelet er to boligprosjekter i Stavanger og Time kommune. Her ble innsigelser fra blant annet Fylkesmannen i Rogaland tatt til følge av hensyn til landbruk og kulturlandskap.

Senest i juni sendte KMD ut en pressemelding om at regjeringen hadde lyttet til lokaldemokratiet i en byggesak i Stavanger.

– Vi snakker om saker som dreier seg for eksempel om boligbygging, næringsutvikling, hyttebygging og alpinanlegg. Statlig etater, som kan legge ned innsigelser mot kommuner som ønsker å legge til rette for aktivitet og utvikling, visste under de rød-grønne at de sannsynligvis nådde fram hos statsrådens kontor, sier kommunal- og moderniseringsministeren.

– Jeg ga beskjed om å gi større rom for lokaldemokratiet og ta større hensyn til kommunene. Det betyr at hvis statlige etater skal komme med sine innsigelser, skal det være av viktige regionale og lokale hensyn. Bare det å legge inn innsigelser for sikkerhets skyld, vil jeg ha slutt på. Dette innebærer å finne bedre løsninger lokalt. I tillegg har vi kortet ned behandlingstiden i departementet, sier han.

– Men de med innsigelsesmyndighet vil bare si at de følger regler som de selv ikke har laget en gang?

– Dette gikk lenger under rød-grønt styre fordi de følte seg rimelig trygge på at bare de ga en innsigelse, ville en rød-grønn politiker gi dem rett og overkjøre kommunen. Politikkendringen som jeg har gjennomført, beundres også av mange Senterparti-ordførere, sier Sanner.

– En viktig tidstyv å gjøre noe med

– Hvordan vil dette se ut hvis en Jonas Gahr Støre-regjering fortsetter der Stoltenberg II slapp?

– Hvis den regjeringen skal ha med seg SV, Rødt og MDG, så er du tilbake til det rød-grønne nei-stempelet.

– Kommune-Norge i sirup?

– Det vil bremse utviklingen lokalt, kjernen i lokaldemokratiet, hvor en skal bygge bolig, ha næringsutvikling, utvikle utmark og så videre.

– Det totale innsigelsesinstituttet er forholdsvis omfattende i Norge. Vil du gjøre noe med antallet aktører som kan fremme innsigelser?

– Det er ikke avgjørende hvor mange det er. Det avgjørende er når man kan legge inn innsigelser. Derfor sørger vi nå for at fylkesmennene kan koordinere i større grad. Utfordringen er når den ene statlige etaten sier at veien må være smal av hensyn til jordvern, mens den andre sier den må være bred av hensyn til trafikksikkerhet.

– Du ønsker deg vel også færre saker på ditt bord og bedre forarbeider?

– Ja, og det er det som skjer. Dette var en viktig tidstyv å gjøre noe med, og det har hatt stor betydning ikke minst for kommunene, de som har behov for et sted å bo og for næringsutviklingen, sier statsråden.

– Før kunne Fylkesmannens miljøavdeling føle seg rimelig sikker på å få rett. Da går ikke den avdelingen for en kompromissløsning. Nå kan en ikke føle seg trygg på å få rett. Nå ser de at Sanner lytter til kommunene og at løsningen ofte finnes lokalt, sier han.

SV-statsråd igangsatte arbeid

Daværende statsråd Bård Vegar Solhjell (SV) i Miljøverndepartementet inviterte i februar 2013 fylkesmennene til å søke om deltakelse i et forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer.

Formålet var mer effektiv og målrettet saksbehandling. I første omgang ble seks fylker med i forsøksordningen, inkludert Rogaland.

I 2015 ble forsøket utvidet til ytterligere seks fylker. Kommuneorganisasjonen KS reiste bekymringer om en vesentlig endring i maktbalansen i arealpolitikken og la til grunn at dette handlet mye mer om redusert saksbehandlingstid og mindre bruk av innsigelser.

– Er det slik at Jan Tore Sanner bærer frukter av det arbeidet du la ned?

– Jeg mener det. Vi gjorde også omfattende endringer nettopp fordi jeg mente at det går an å få til raskere prosesser lokalt uten å måtte gi oss i prinsipielt viktige spørsmål. Mitt inntrykk er at regjeringen har videreført de forenklingene som vi fikk på plass, sier Solhjell.

Han minner om at disse sakstypene normalt utgjør om lag 1 prosent av den totale saksbunken.

– Hvert fall i min tid ble 99 prosent av innsigelsene løst lokalt, sier han.

– Jeg gikk gjennom dette selv. I innsigelsessakene var det nesten alltid prinsipielle overtoner som hensyn til strandsone, artsmangfold, kulturminne, kulturlandskap, jordvern og så videre. Ofte kunne uenigheten være så stor eller det var såpass upløyd mark at de rett og slett ville ha en avgjørelse (fra departementet), sier stortingsrepresentanten.

– Det stemmer at jeg og vi la stor vekt på et nasjonalt regelverk eksempelvis for antall parkeringsplasser, krav om kollektivutbygging eller nasjonalt viktige kulturminnehensyn. Mitt klare inntrykk er at det har snudd, og at man nå tar mindre miljøhensyn og mye større hensyn til å bryte reglene. Det er jo derfor det har vært så mye kritikk fra aktører i natur- og miljøbevegelsen, sier den tidligere SV-statsråden.

– At Oslo-makten tilsynelatende har blitt bråbremset, trenger ikke å være en bra ting?

– Jeg lærte at de 30–40 sakene i året spiller utrolig liten rolle sammenlignet med de 3000 sakene der man klarer å bli enige. Jeg er mye mer opptatt av de 99 prosentene der man blir enige. Vi vektla miljø og naturhensyn, og det har ingenting med Oslo-makt å gjøre at Stortinget har vedtatt regler om miljø- og strandsonehensyn, sier Solhjell.

– Regelverk og arbeidsmåte betyr mye mer for dem som vil ha raskere prosesser. Vi laget frister på hvor raskt et svar skulle komme, og vi satte i gang forsøk på å slå sammen alle innsigelsesmyndighetene i én. Forsøket ble etter hvert videreført og utvidet. Sånne ting betyr mye mer for å få rask saksbehandling enn å være fleksibel, sier han.

– Summen av alle kommuners beslutninger kan ikke være det som oppfyller våre klimaforpliktelser. Derfor er det særlige hensyn vi må ta opp mot et vedtatt lovverk, sier Solhjell.

– Stortinget har vedtatt at det skal være en rekke forskjellige regelverk og innsigelsesmyndigheter. Nåværende regjering har ikke kuttet i antallet innsigelsesmyndigheter eller gjort noe for å hindre det. Regjeringen skryter veldig av at de overkjører regelverket og gir dispensasjon oftere. Jeg er saklig uenig, og et så lite antall saker spiller i realiteten en liten rolle for en raskere saksgang, sier han.

– Sanner er verst

Heidi Greni (Sp) i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget akter å komme til bunns i hva som skjuler seg bak tallene til Sanner.

– Jeg har en stygg mistanke om at det stort sett er neddyrking av dyrket jord i saker der statsråden har sagt ja, sier hun.

KMD har ikke kategorisert tallene overfor Aftenbladet.

– Det er ganske spesielt at statsråden påkaller seg å være en talsmann som respekterer lokaldemokratiet, to måneder etter tvangssammenslåinger av kommuner, sier hun.

– Senterpartier er også opptatt av at kommunene skal bli hørt, men det ligger jo nå saker der lokaldemokratiet er blitt totalt overkjørt, som lokale aktører har ventet veldig, veldig lenge på. Mange kommuner får ikke lov til å legge ut boligfelt andre steder enn der det er gangavstand til en skole. Du kan jo tenke deg hvordan Norge vil bli seende ut etter hvert hvis det blir linjen. Da vil alle utkantsgrenser bli folketomme, sier hun.

– Hva svarer du på at at «rød-grønne bidro til å overkjøre lokaldemokratiet»?

– Det er statsråden som har overkjørt lokaldemokratiet når du ser tvangssammenslåinger etter folkeavstemminger og tydelige vedtak i kommunestyrene, etter at statsråden ba kommunene selv gjøre grundige vurderinger, involvere folket og ta et standpunkt. Etter at standpunktet er tatt, så respekteres ikke det. Det er ingen over, ingen ved siden av Jan Tore Sanner, når det gjelder overkjøring av lokaldemokratiet i kommunereformen, sier Greni.

– Innbyggere i distriktskommune har satt kommunestruktur øverst på spørsmål om hva de ville valgt hvis de selv kunne styre noe, legger hun til.

– Hva er det verste som kan skje hvis Sanner og resten av «Ja-regjeringen» durer på i fire nye år med ny innsigelseslinje?

– Det verste som kan skje er at enda mer matjord bygges ned. Det er en ikke-fornybar ressurs. Det kan bli en katastrofe for matinteressene og sikkerhetsinteressene grunnet lav forsyningsgrad som igjen blir en sikkerhetsutfordring. Asfalt på matjorden klarer vi ikke å reversere. Hvis det er noen som virkelig har varslet overkjøring av lokaldemokratiet, så er det Høyre, Frp og Venstre som vil ha en ny runde med tvangssammenslåinger, sier hun.