Flere får spesialundervisning

Nesten dobbelt så mange elever får spesialundervisning nå som for ti år siden. Men antall timer hver elev får, er halvert i Stavanger.

Publisert: Publisert:

Jo bedre skolene er til å tilpasse den vanlige undervisningen hver enkelt, jo mindre blir behovet for spesialundervisning. Bildet ble tatt da skolepolitiker Rune Askeland (V) besøkte Kvaleberg skole i forrige uke. Marcus Eriksen Høiland har grønn T-skjorte. Med ryggen til: Suela Shala. Til venstre: Emil Piotr Gracsyk. Bak: Lars Bayer. Foto: Rune Vandvik

  • Margunn Ueland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

I 2008 mottok 5,2 prosent av elevene spesialundervisning. Skoleåret 2014–15 var andelen økt til 9,9 prosent, nå er den 9,4 prosent.

Også andre storbyer har hatt sterk vekst i spesialundervisningen. Stavanger, Bergen, Kristiansand og Trondheim har derfor bedt Senter for økonomisk forskning se nærmere på hvilke muligheter kommunen har til å påvirke omfanget.

Tidlig innsats

Rapporten viser det er store forskjeller med hensyn til når i skoleløpet spesialundervisningen settes inn: Stavanger skiller seg ut ved en betydelig økning i andel enkeltvedtak på første trinn i perioden 2006–2014.

Det skyldes hovedsaklig at politikerne har bestemt at tidlig innsats skal prioriteres. Det har gjort at spesialundervisningen øker mindre utover skolegangen enn i de andre byene.

Halvert

Antall timer hver elev med vedtak får i Stavanger har gått ned fra over 200 årstimer i 2006 til 100 årstimer i 2015.

Forskerne trekker fram tre årsaker: Økt andel elever som trenger spesialundervisning gjør at ressursene blir spredt på flere. De ekstra elevene som kommer inn i spesialundervisningen har mindre omfattende behov, noe som henger sammen med «tidlig innsats». Og i noen tilfeller løser man utfordringene innenfor den ordinære undervisningen.

Psykiske problemer

Hvilken type vansker er det som øker mest? Psykiske vansker er svaret både i Stavanger og Trondheim. I Kristiansand og Bergen kommer psykiske vansker som nummer to.

Les også

Lærer elevene å takle problemer

Smart omlegging

Måten pengene skolene får til spesialundervisning blir fordelte på, skal nå opp til ny vurdering i Stavanger. Både Stavanger og de tre andre storbyene har de siste årene innført rammefinansiering (dvs. skolen får en pott penger, så bestemmer den selv hvordan pengene skal brukes.)

Les også

8 for og 3 mot den nye Robin Hood-modellen

Lurt, mener forskerne, fordi: Det har ført til at skolene har måttet tenke nytt: De har lagt seg i selen for å bli bedre på tilpasset undervisning, for det betyr at færre elever får behov for spesialundervisning. De har også funnet ut at det er lurt å satse på intensive, korte, målretta kurs tidlig, enn å «vente og se det an» og så spre spespedtimene tynt utover hele året. Andre hensiktsmessige grep er bruk av team- og trinnorganisering og ressursteam (som blant annet Kvaleberg skole bruker).

Les også

Kvaleberg på bunn i levekår, på topp i skole

Levekårsforskjeller

Alle byene gir mer penger til skoler i såkalte ugunstige sosioøkonomiske strøk.

Av de fire byene er det Stavanger som har satt av størst pott til slik levekårsjustering. Stavanger sprer potten tynt ut til mange, slik at forskjellen mellom de som får mest og minst er langt mindre enn i Trondheim. I Stavanger kan denne forskjellen utgjøre to millioner, mens den er på fem millioner i Trondheim.

Ikke tilstrekkelig

Er slik levekårskompensasjon det som skal til for å utjevne prestasjonsforskjeller mellom skolene?

Nei, det er ikke tilstrekkelig; for ser man på skoleresultatene, er forskjellene er faktisk størst mellom skoler som får høy levekårskompensasjon, konkluderer rapporten. Eksempel: To skoler fikk like mye penger. Den ene havnet 40 prosent av elevene på laveste nivå i regning, på den andre under fem prosent.

Skoleforskning viser dessuten at vel så viktig er gode lærere med riktige holdninger, god ledelse, systematisk arbeid både med fag og sosiale relasjoner, sterk vektlegging av skole-hjem-samarbeid og tilbud om praktiske aktiviteter.

Ulike typer vansker

Elever med store og sammensatte vansker som krever spesialkompetanse og tett oppfølging, ofte med minimum en lærer/voksen pr. elev, går som regel på egne avdelinger ved skoler som har dette.

Spesialundervisningen i nærskolene, gis i hovedsak utenfor klassen og ofte i mindre grupper av elever. Det vanligste er at den gis i form av et lite antall timer per uke spredt over hele skoleåret, i stedet for korte intensiverte kurs.

Assistenter
I alle de fire byene har assisentbruken økt kraftig fra 2006 til 2014, for så å avta. I 2015 går 60-70 prosent av assistentbruken til spesialundervisning. Andelen er høyest i Stavanger og Bergen, mens i Kristiansand brukes mer av assistentressursen i ordinær undervisning.

LES OGSÅ:

Publisert:

Les også

  1. Kvernevik skole får det til!

  2. Kvaleberg på levekårsbunnen

  3. - La oss skape Herlige Hillevåg!

  4. Slik skal Storhaug og Hillevåg løftes

  5. Skole: 360 millioner til flere lærere for de minste

  6. Vaulen skole kan bli et forbilde for hele Stavanger: - Vi må unngå at elever vokser opp på et grupperom, sier Mossige (Ap)

Mest lest akkurat nå

  1. Re-Naa og Rosehagen jubler: Oppturer for restauranter i Rogaland, men ikke for alle

  2. Venter «graverende rapport» etter konsert i Egersund

  3. Savnet mann (74) funnet i god behold

  4. FHI vil stille klare krav til hjemmesydde munnbind

  5. To nye smitte­tilfeller i Stavanger

  6. Oslo er nå «rødt» ifølge FHIs smittekrav til andre land

  1. Stavanger
  2. Skole
  3. Storby
  4. Lærere
  5. Undervisning