Heimevernskuttene kan få alvorlige konsekvenser i distriktet

– All grunn til uro, sier Fylkesmannen i Rogaland, Magnhild Meltveit Kleppa. I høst skal Heimevernets områdestruktur diskuteres på nytt i den såkalte landemaktsutredningen.

Publisert: Publisert:

Fylkesmannen i Rogaland, Magnhild Meltveit Kleppa, mener kuttene i HV gir grunn til uro. Foto: Jarle Aasland

  • Joachim Voll
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

De omtalte kuttene kommer som følge av at regjeringen ønsker å frigi mer penger til forsvaret i kommende år, i lys av det de omtaler som et nytt og mer krevende trusselbilde. Videre vises det til manglende rekrutteringsgrunnlag for Heimevernet i Finnmark.

Dette vil føre til store reduksjoner i Heimevernets mannskap på landsbasis - så mange som 2600 personer i Agder og Rogaland. Det har skapt bekymring innad i Heimevernet, og har blitt et tema i den politiske dagsordenen.

Les også

Heimevernet må kutte 40 prosent av beredskapen i Rogaland og Agder

Bjørn Arild Siljebråten, distriktssjef i Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt, kan ikke gi nøyaktige tall på hvor mye personell som må barberes bort, og hvem som må omprioriteres.

− For øyeblikket er ting under utredning. Mitt ansvar er å utrede våre oppgaver i lys av disse nye rammene, og før jeg er ferdigstilt kan jeg ikke entydig svare på hvordan kapasiteten vår vil endre seg i Agder og Rogaland. Men jeg kan bekrefte at tallet er stort. Reduksjonen er betydelig - og den er så betydelig at jeg må se grundigere på det.

Løytnant Kurt A. Låbakk, nestkommanderende ved Sola flystasjon, er bekymret. Bildet er fra hans tid i forsvaret. Foto: Jan Tore Glenjen

Vil få konsekvenser lokalt

Løytnant Kurt A. Låbakk, nestkommanderende ved HV08 Sola Gimra (Sola flystasjon), er bekymret over kuttene som ble beskrevet i langtidsplanen.

– Vi ønsker nå å sette på bremsen frem til landemaktutredningen.

Han trekker frem fire konsekvenser han frykter personellkuttene vil ha for Rogaland og Agderfylkene.

− Responstiden til mannskapet i Heimevernsdistriktet vårt vil kunne bli skadelidende i både krise, krig og fred, sammen med mannskapets tilgjengelighet. Videre vil mannskapets utholdenhet svekkes, og deres lokale kunnskap og kompetanse kan tynnes ut.

Kapasitetsproblemer

Låbakk mener at Heimevernet sliter med kapasiteten selv på nåværende tidspunkt.

− Vi er 150 mann på flystasjonen, og dette antallet ser jeg på som et minimum for å sikre vår base her. Videre bistår vi også kommunen i nødsituasjoner, som for eksempel ved at våre forsterkningsstyrker mobiliseres under en flom eller andre naturkatastrofer. I et slikt scenario er vår oppgave å bistå, ved å berge liv og materiell, både i forkant, under og etter situasjonen. Blir disse kuttene innført vil vi ha 2600 færre mannskaper i distriktet klare for denne mobiliseringen enn hva vi har i dag. I verste fall er det noen som trenger hjelp som ikke får bistand.

Han er også bekymret for at Heimevernets utholdenhet vil lide.

− Slik vi tolker langtidsplanen kan kuttene føre til at våre avdelinger, med innsatsstyrkene i spissen, forsvinner ut av fylket, for eksempel til det undertallige mannskapet i nord. Det vil si at innsats nå skal kunne sendes ut hvor som helst, og på rotasjon. Det vil gå kraftig ut over vår kapasitet og utholdenhet, sier Låbakk.

Lokalkunnskap svekkes

Han mener at langtidsplanen ikke har tatt hensyn til det han omtaler som «ikke-målbare» verdier.

− Vi redd for at vi vil miste en fordel vi alltid har hatt i Heimevernet, vår lokalkunnskap. Mannskapet i de ulike HV-distriktene sitter på store mengder kunnskap om lokal geografi og infrastruktur. Den nye realiteten kan bli at disse personene plasseres på steder hvor de ikke har denne kunnskapen, og at folk fra andre steder i landet plasseres i Stavanger. Disse ikke-målbare verdiene, som ikke kommer frem av langtidsplanen, er vi redd for å miste.

Har forståelse

Meltveit Kleppa har som Fylkesmann i Rogaland ansvar for samfunnsikkerhet og beredskap. Hun har forståelse for de fire momentene Løytnant Låbakk nevner.

– Jeg mener det er all grunn til uro. Derfor sendte jeg i går et brev til Justis- og beredskapsdepartementet der vi anmoder at det må bli tatt nye vurderinger til landmaktutredningen. I dette brevet, som Aftenbladet har fått tilgang til, skriver Meltveit Kleppa:

Fylkesmannen finner det nødvendig å uttrykke uro over at Forsvarets allerede igangsatte omorganisering av Heimevernet, den kommende landsmaktutredning og økte forventninger til totalforsvaret og sivilt-militært samarbeid gjennom departementets program, ikke går i takt.Vi mener at en så stor reduksjon av antall soldater i vår region får større konsekvenser for vår evne til å sikre kritisk infrastruktur enn det som er tilrådelig. Vi er også bekymret for at samarbeidet som er utviklet lokalt mellom kommuner og HV-områder blir borte, noe som kan føre til en forringelse av militær støtte til sivilsamfunnet i fredkriser.

Sjøheimevernet fases ut

I dag er Heimevernet fordelt mellom Sjøheimevernet og Landeheimevernet. Det fremkom i langtidsplanen at førstnevnte nå skal fases ut innen 2020. Sjøheimevernet har i dag 1700 mannskaper og 150 fartøyer totalt. 130 av dette mannskapet tilhører Agder og Rogaland.

Siljebråten er redd for at han mister et viktig verktøy i hans distrikt.

− Sjøheimevernet har vært et skreddersydd verktøy for strand- og kystlinjen som nå blir borte. Hva den endelige konsekvens av dette vet vi ikke enda, og noen av disse oppgavene vil kanskje være mulige å løse fra land. Men dette er noe som vil svekke evnen vår betydelig.

Låbakk er enig, og frykter at vitale kyststriper vil være uten dekning i fremtiden.

− Med tapet av Sjøheimevernet står kysten vår nærmest lagt brakk. Sett i sammenheng med at Sjøforsvaret skal redusere femti prosent av sin kampoverflate står Norge nå igjen med fem fregatter og fire ubåter som skal dekke hele Norges kyststripe. Da vil vi stå uten dekning langs flere vitale deler av kysten vår. Mitt inntrykk er at Sjøheimevernet alt nå har begynt å ruste ned utstyret sitt.

Småpenger som spares

Låbakk mener at kuttene ikke kan rettferdiggjøres økonomisk.

− En HV-soldat koster rundt 30 000 kroner årlig, og da er soldaten ferdig trent og utrustet. En soldat i hæren koster nærmere 600 000 kroner i året. Disse kuttene, som egentlig bare er småpenger i forhold til størrelsene på disse organisasjonen, rammer oss hardt i forhold til hvor lite penger som spares, sier Låbakk.

Endelig utredning i høst

Heimevernets distriktssjefer arbeider nå med utredningsplaner for deres respektive HV-distrikter. Denne utredningen vil baseres på rammene som ble omtalt i langtidsplanen for forsvarssektoren i fjor høst, og skal leveres til sjefen i Heimevernet, Tor Rune Raabye. Utredningene skal så presenteres i den såkalte landemaktutredningen høsten 2017, hvor neste års forsvarsbudsjett også skal legges frem.

Meltveit Kleppa poengterer at ingen endelige beslutninger blir tatt før utredningen, men hun sier at det er et dilemma at de politiske rammene alt er satt i langtidsplanen.

– Samtidig må det være grunn til å håpe at ikke alle disse endringene blir gjennomført når regjeringen og Stortinget blir gjort klar over konsekvensene.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Tidligere Bryne-spiller har alvorlig sykdom. Her har han akkurat fullført gåturen fra Bergen til Oslo.

  2. Stavanger-politiker kalte Abid Raja "klovn" etter å ha drukket flere øl

  3. Folk unngår hverandre og naboer har sluttet å hilse. Verdensarvområdet splitter øysamfunnet

  4. Syklist syklet mot kjøreretningen i Hundvågtunnelen

  5. Vil stoppe riving av moskéen i Verksgata

  6. Slik løses postfloken i Kvernevik - kan bli ordning over hele landet

  1. Heimevernet
  2. Beredskap