SUS må prioritere akutte spiseforstyrrelser

Hver tredje person som opereres for fedme har en overspisingslidelse. Enhet for spiseforstyrrelser på SUS har ikke kapasitet til å behandle denne gruppen pasienter.

Publisert: Publisert:

Psykologspesialist Bent Horpestad sier at en tredjedel av de som søker overvektskirurgi har en overspisingslidelse. Foto: Knut S. Vindfallet

Bent Horpestad er psykologspesialist og leder enhet for spiseforstyrrelser ved Stavanger Universitetssykehus. Han opplever at et økende antall personer med overspisingslidelse blir fanget opp av helsevesenet.

— Vi får tilbakemeldinger fra ulike distrikspsykiatriske sentere som behandler overspisingslidelser, vi får henvendelser fra frisklivssentraler i kommunene som forteller om personer som har behov for behandling, og vi møter mennesker med denne problematikken som er inne for overvektskirurgi, sier han, og forteller at internasjonale studier antyder at en tredjedel av de som søker overvektskirurgi har en overspisingslidelse.

Tar seg av anoreksi og bulimi

Enhet for spiseforstyrrelser har likevel ikke ressurser til å behandle denne gruppen med pasienter.

— Vi må konsentrere oss om de mest alvorlige spiseforstyrrelsene, med det mener vi lidelser som anoreksi og bulimi som får store fysiske konsekvenser for pasienten, sier Horpestad.

— Overspisingslidelse er ikke like akutt, selv om lidelsene kan være like store eller større, og vi vet at denne gruppen ofte pådrar seg overvekt som igjen er knyttet til stor helserisiko, sier han.

Overspising kan bli en diagnose

Overspisingslidelse er i dag ikke klassifisert som en egen diagnose, men er ventet å komme inn i forestående revisjon av den amerikanske psykiatriens diagnosemanual DSM-5, og ICD manualen som blir brukt av Verdens helseorganisasjon.

— I fagmiljøet tenker vi at dette er en klart identifiserbar tilstand, og vi er enige om hva som kjennetegner en overspisingslidelse, sier Horpestad, som opplever at dette er en gruppe som får lite oppmerksomhet.

Publisert: