Professor med krasskritikk av Gjesdal

Gjesdal kommune har opptrådt uryddig og har brutt alminnelige prinsipper for god saksbehandling i forbindelse med ansettelsen av ny rådmann. Det mener en av landets fremste eksperter i offentlig rett, jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.

Denne artikkelen er over ti år gammel

Kommende mandag kveld vil Gjesdal kommunestyre etter alt å dømme ansette nåværende Rennesøy-rådmann Knut Underbakke som ny rådmann etter Bodil Sivertsen.

Ansettelsen kommer etter en prosess som har involvert mange navn, men søkerlisten som kommunestyret får presentert inneholder kun ett. Grunnen er at ingen av kandidatene har levert skriftlig søknad – med unntak av Underbakke.

Les også

Politiske lakeiar i Gjesdal

To muligheter

Politikerne i kommunestyret har dermed to muligheter:

1. Ansette Underbakke.
2. Sette i gang ansettelsesprosessen på ny.

— Dette må ses som et klart brudd ikke bare med Offentleglovas regel om innsyn i søkerliste, men også med alminnelige prinsipper for ryddig saksbehandling. Når Offentleglova krever at søkerliste skal settes opp snarest etter at søknadsfristen har gått ut, ligger det i dét en selvsagt forutsetning om at saksbehandlingen og vurderingen av søkerne ikke begynner før dette tidspunkt, sier Jan Fridthjof Bernt, jusprofessor ved Universitetet i Bergen.

Uformelle samtaler

Gjesdal-ordfører Olaug Vervik Bollestad, KrF, har vært én av tre politikere i utvalget som har hatt det hun kaller «uformelle samtaler» med kandidatene til jobben.

— Vi engasjerte rekrutteringsbyrået Visindi i prosessen med å finne ny rådmann, og lyste ut stillingen på vanlig måte. En del personer tok kontakt selv, mens andre ble kontaktet og forespurt om de var interesserte i stillingen. De som var interesserte ble så kalt inn til en uformell samtale. De hadde spørsmål til oss og vi til dem, men det ble ikke ført noe referat fra disse samtalene, sier Bollestad.

De som valgte å bli med videre, var så inne til dybdeintervjuer med Visindi, ifølge ordføreren.

— Jussprofessor Bernt mener dere har opptrådt uryddig og i strid med loven?

— Vi har ikke hatt noen intensjon om å omgå Offentleglova, og mener vi har fulgt lovverket. Vi har hatt uformelle samtaler, så har kandidatene selv valgt å søke eller ikke søke. Folk som står i høye stillinger velger oftest ikke å søke hvis de ikke står som nummer én på lista, sier Bollestad.

- Vi måtte rangere

Hun forteller videre at noen valgte å trekke seg etter dybdeintervjuet med Visindi. Til slutt ble utvalget med tre politikere, kommunens personalsjef og en tillitsvalgt, presentert for tre aktuelle kandidater.

— For å få vite om disse ville søke jobben, måtte vi rangere dem på første-, andre- og tredjeplass. Dette er folk som sitter i så viktige posisjoner at de ikke ville stå på søkerlisten dersom de ikke ble plassert som nummer én. Det er sånn det fungerer, sier Bollestad til Aftenbladet.

- Klart støtende

Hun støtter seg også til at lignende ansettelser i andre kommuner skal ha foregått på nøyaktig samme måte.

— Visindi sier de har fulgt denne framgangsmåten ved rådmannsansettelser i mange år. Og vi må se i øynene at det er slik rekruttering foregår. Vi kan miste mange kandidater, om vi ikke er villige til å ta uformelle samtaler, sier Bollestad.

Jan Fridthjof Bernt er ikke enig.

— Det vil være klart støtende om kommunen skulle kunne manøvrere seg utenom den innsynsrett som lovgiver har ønsket i tilsettingssaker, ved en slik ukonvensjonell og uryddig prosedyre, sier jussprofessoren.