Sykehuset mangler ansatte til 212 årsverk

11 overlegestillinger, 11 jordmødrestillinger og 100 hele sykepleierstillinger er bare noen av de til sammen 212 årsverkene som Stavanger Universitetssjukehus sliter med å få besatt.

Publisert: Publisert:

Stavanger Universitetssjukehus har en stor utfordring spesielt med syke- pleiestillinger, vedgår Bård Lilleeng, administrerende direktør ved SUS. Foto: Pål Christensen

Denne artikkelen er over syv år gammel

SUS har lenge hatt store utfordringer med å rekruttere nok helsepersonell, men aldri større enn nå.

—  Det er ingen tvil om at vi har en økende utfordring knyttet til rekruttering. Dette gjelder spesielt for sykepleiere. Mye av det skyldes at vi er en region i stor vekst som fører til større konkurranse om helsepersonell, sier Bård Lilleeng, administrerende direktør ved SUS.

En oversikt utarbeidet av Helse Stavanger HF viser at SUS hadde til sammen 212 ledige årsverk ved utgangen av oktober. De ledige årsverkene blir dekket opp ved hjelp av vikarer og ekstravakter så langt det lar seg gjøre. Spesielt kritisk er det ved psykiatrisk divisjon, der til sammen 95 årsverk står ubesatt. Spesialavdeling for voksne manglet ved utgangen av oktober 18,5 årsverk for spesialsykepleiere og 24 årsverk for sykepleiere. Krevende er det også for Kirurgisk divisjon som mangler 28 årsverk. Seks av disse er overlegestillinger.

Ifølge Sykepleierforbundet mangler over 160 sykepleiere. Noe som utgjør til sammen 100 fulle stillinger.

Slitne og frustrerte

—  Dette fører til at de som allerede jobber her, blir pålagt mye ekstrajobbing. Og vi må begynne å stille oss spørsmålet om pasientene får den behandlingen de har krav på. Vi har jo allerede sett at en sengepost har måtte stenge, og nå håper vi at det ikke blir flere, sier hovedtillitsvalgt i Sykepleierforbundet, Synnøve Grønnestad, som ikke kan huske at situasjonen har vært verre enn den er nå. I oktober ble en akuttpost ved psykiatrisk avdeling stengt for fire måneder.

— Jeg har jobbet her i mange år og kan ikke huske at det har vært så ille som nå.

Grønnestad er ikke i tvil om at lønningene må opp for å få flere sykepleiere til å ville jobbe på SUS: - Det er en stor utfordring at kommunene i Rogaland tilbyr langt bedre lønn enn her. Det er klart at denne forskjellen utgjør mye på en sykepleierlønn, sier Grønnestad.

Hun legger ikke skjul på at sykepleierne er både slitne og frustrerte på grunn av den lave bemanningen.

—  Lederne sliter med å dekke opp hele døgnet, og det er mye frustrasjon over hele linja. Det er tøft å få til en forsvarlig drift hele døgnet, mener Grønnestad.

Vil ikke love mer lønn

Men til tross for de store rekrutteringsproblemene vil ikke SUS-direktøren love mer lønn: - Vi har lønnsdannelse gjennom de årlige lønnsoppgjørene, og vi har ikke noen mekanisme for ekstraordinære lønnsjusteringer. Men vi har en forltøpende diskusjon om hvorvidt vi skal ta i bruk økonomiske insentiver i rekrutteringen, sier Lilleeng. Samtidig peker han på at SUS har lite turnover sammenlignet med andre helseforetak i landet.

— Det er en utfordring å rekruttere nye ansatte når vi øker antall stillinger, men samtidig viser tallene at vi ikke har et stort lekkasjeproblem. Samtidig er vi heller ikke gode nok til å få folk i vikariater til å fortette hos oss, innrømmer Lilleeng.

Ferske tall fra SUS viser at 13 ansatte sluttet i august, 13 i september og 10 i oktober.

—  Vi har en lavere utdanningskapasitet for sykepleiere per innbygger her enn i Nord-Rogaland, Bergen og Kristiansand. Vi skulle derfor gjerne sett at de kunne øke kapasiteten ved UiS, sier Lilleeng.

Han håper også at politikerne vil jobbe videre med å gjøre noe med de høye boligprisene som han mener gjør det ekstra vanskelig å få helsepersonell til å flytte til distriktet.

Les også

Sykehuset har 1200 ledige vakter

— Skulle hatt mer tid

Sykepleier Hedvig Einarsen på avdeling 5D har sjeldent hatt de travlere på jobb.

— Vi er stort sett minimumsbemanning på jobb og vi får stadig vekk spørsmål om vi kan gå ekstravakter. Det blir ofte leid inn vikarer som ikke er like godt kjent på avdelingen. Det er mer krevende å jobbe sammen med folk som ikke kjenner rutinene og vet hvor ting på avdelingen er, forteller Einarsen.

Dårlig samvittighet

Hun går ofte hjem fra jobb med dårlig samvittighet for at hun ikke har gjort nok for pasientene.

— Jeg vil ikke si at det går ut over liv og helse, men jeg skulle gjerne vært mer til stede for pasienten. Du må ofte prioritere de mest nødvendige tingene, men noen ganger skulle vi hatt tid til bare å holde pasientene i hånden. Det er slitsomt å gå hjem fra jobb og føle at du ikke har gjort nok for pasientene, sier Einarsen.

Les også

SUS stenger akuttpost ved psykiatrisk avdeling

Lønn viktigere enn utfordringer

Da hun begynte å jobbe som sykepleier ved SUS for 10 år siden var det vanskelig å få jobb, men nå er situasjonen snudd på hodet. SUS har mangler over 160 sykepleiere

— Det er nok fordi vi tjener såpass mye dårligere enn i kommunene. Sykepleiere er ofte unge folk som trenger å tjene mest mulig for å komme inn på et tøft boligmarked. Da jeg begynte her var det nesten umulig å få jobb. Jeg tror fortsatt det er attraktivt å jobbe her, men jeg tror lønn betyr mer enn utfordringene på jobb, sier Einarsen, som mener at SUS må tilby samme lønn som i kommunene.

Einarsen er fast ansatt ved SUS. Hun jobber halv stilling på 5D og halv stilling på urologisk poliklinikk. Hun føler seg ikke presset til å gå ekstravakter, men kjenner ofte på dårlig samvittighet overfor kollegaer som hun vet får det ekstra travelt på jobb dersom ledige vakter ikke blir dekker inn.

— Vi får stadig spørsmål om å gå ekstravakter. Jeg gjør det noen ganger, men jeg går kun doblevakter dersom det er helt krise. Det skjer ikke så ofte, sier Einarsen, som de fleste andre sykepleiere ved SUS jobber minst hver tredje helg.

Les også:

Publisert: