Tidligere voldtektsiktet får 20.000 i erstatning

- Er jeg virkelig ikke mer verd, spør mannen, som ble anklaget for å ha voldtatt kvinnen han nettopp hadde blitt kjent med på Facebook.

Standardsatsene for erstatning etter urettmessig straffeforfølgning er ikke justert siden 2003. - Politikerne må gjøre noe med dette. Ikke minst for å gi dem som rammet en rettferdighet, mener advokat Arvid Sjødin.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Den unge mannen er renvasket. Saken mot ham ble henlagt av statsadvokaten i Rogaland kodet «intet straffbart forhold». Henleggelsen ble siden, etter at kvinnen som anmeldte ham anket avgjørelsen, bekreftet av Riksadvokaten. Skammen han føler etter å ha vært siktet for voldtekt gjør at han likevel ikke ønsker å stå frem med navn.

LES OGSÅ: Frikjente tenåringer får erstatning

- Voldtektsanklagen har ødelagt svært mye for meg. Penger fikser ikke dette. Om jeg hadde fått 70.000 kroner, som er summen min advokat mener at jeg har krav på, ville det i det minste vært et plaster på såret. At jeg ender opp med å få 20.000 kroner er en hån, sier han.

Psykisk påkjenning

Allerede under det første politiavhøret kunne den unge mannen vise tekstmeldinger sendt til ham fra den fornærmede kvinnen etter at den anmeldte voldtekten ifølge siktelsen fant sted. Ingenting i disse meldingen skulle tilsi at det hadde skjedd en voldtekt. Likevel gikk det sju måneder før saken ble henlagt.

Mannen kom tidlig med en motanmeldelse av kvinnen for falsk forklaring. Straffesaken mot henne ble også henlagt. Denne på bevisets stilling.

LES OGSÅ: - En voldtektsanklage ødela livet mitt

I vedtaket fra Statens sivilrettsforvaltning, som utmåler erstatning i disse sakene, ses det hen til at strafforfølgingen var en stor psykisk påkjenning for den unge mannen.

«Ved utmålingen i denne saken er det lagt vekt på sakens objektive forhold, herunder den alvorlige stigmatiserende siktelsen, strafforfølgingens lengde og de tvangsmidler kravstiller ble utsatt for», heter det i vedtaket Aftenbladet har fått tilgang til.

Likevel blir den unge mannen tilkjent mindre enn en tredjedel av hva han opprinnelig krevde.

Kan ikke ankes

Mannens forsvarer, advokat Arvid Sjødin, mener at den lave erstatningen viser at staten ikke ser den skaden systemet påfører en person som urettmessig blir beskyldt og etterforsket for voldtekt.

Les også

Voldtektsforbryter ble løslatt ved en glipp

Les også

Truet jente til å produsere seksualiserte filmsnutter

- Falske anklager er grusomt blant annet fordi de sprer seg blant arbeidskolleger, venner og familie. De blir brukt mot den det gjelder av dem som vil. At en slik belastning dernest får en prislapp på 20.000 kroner er ufattelig. Det gir den som rammes en følelse av at han eller hun ikke er noe verdt, sier advokaten.

Statens sivilrettsrettsforvaltnings vedtak kan ikke ankes. Det betyr at en må gå til sivilt søksmål for eventuelt å få høyere erstatning.

- De lave erstatningene forblir lave fordi dem som rammes ikke har midler til å bringe saken for retten. De har ikke engang midler til å få prøvd saken i én rettsinstans, sier Sjødin.

Det igjen fører til at svært få går videre med saken. Dersom en taper en sivilsak risikerer man å måtte dekke saksomkostningene. Dermed kan en som i utgangspunktet var tilkjent erstatning, ende opp med å betale mer enn det han eller hun opprinnelig fikk.

- De lave erstatningene forblir lave fordi dem som rammes ikke har midler til å bringe saken for retten. De har ikke engang midler til å få prøvd saken i én rettsinstans, sier Sjødin.

Rettssak

Til tross for risikoen finnes det dem som har gått til sivilt søksmål mot staten med krav om høyere erstatning. Blant dem er en mann som i 2007 ble siktet for å ha voldtatt sin tidligere ektefelle. Denne mannen ble først tilkjent 10.000 kroner i erstatning. Høyesterett slo fast at han hadde krav på det tredobbelte.

Les også

Kvinne (27) dømt for falsk voldtektsanklage

I dommen pekes det blant annet på at beskyldningene og den påfølgende siktelsen var belastende for mannen. Siktelsen ble kjent i lokalmiljøet hans. Barnevernet grep inn. Han måtte gå i samtaleterapi og det endte med at han og barna flyttet fra landsdelen på grunn av saken.

Den aktuelle Høyesterettsdommen vises det til i Statens sivilrettsforvaltnings vedtak i saken til Sjødins klient.

Den samme dommen vises det til i erstatningsvedtakene etter at fire menn fra Lyngdal høsten 2015 ble pågrepet og siktet for drapet på Tina Jørgensen. Her var erstatningskravet 750.000 kroner. Statens sivilrettsforvaltning vedtok å gi 63.000.

- Nå blir det rettssak, responderte advokat Olav Sylte, som er forsvareren til en av mennene som var siktet i saken.

Bør dobles

Høyesterettsdommen det ofte vises til i sivilrettsforvaltningens vedtak er fra 2010. Advokat Sjødin reagerer kraftig på at standardsatsene for erstatning i saker med urettmessig strafforfølgelse ikke er justert siden 2003.

Dette bekrefter Statens sivilrettsforvaltning overfor Aftenbladet at er tilfellet.

- Du kan jo spørre politikerne, som til sjuende og sist er skyld i dette, om de er interesserte i å gå tilbake til sine 2003-lønninger, sier Sjødin og fortsetter:

- Min klare mening er at erstatningene må dobles. Både på grunn av utviklingen i kursen ellers i samfunnet, men ikke minst for å gi dem dette gjelder rettferdighet.

Skammelig

Tirsdag ble det klart at de fem tenåringsguttene som i 18 måneder var anklaget for å ha forgrepet seg på en jevngammel gutt, ble tilkjent mellom 50.000 og 70.000 kroner i erstatning.

Advokat Brynjar Nielsen Meling, som er forsvareren til en av tenåringsguttene, omtaler erstatningssummen som skammelig.

– Det konstateres at den norske stat mener at det å frarøve en person på 16-18 år, to år av livet ved å ha en åpenbart uriktig anklage hengende over seg, «verdsettes» til 50.000 kroner, sier Meling.

Brynjar Nielsen Meling mener at erstatningssummen som Statens sivilrettsforvaltning tilkjenner hans klient er skammelig.

Han mener at han var nøktern i sin fremsettelse av kravet på 100.000 kroner. Videre peker advokaten på at de uriktig anklagene mot hans klient ble fremkalt av politiets opptreden, gjennom et avhør hvor politimannen som avhørte en gutt på 16 år, brukte teknikker som er så alvorlige at det, ifølge den rettsoppnevnte sakkyndige, grenset opp mot en straffbar handling

– At en da opplever at statens manglende vilje eller evne til selverkjennelse er så liten at kravet halveres, kan ikke betegnes med et annet ord enn «skammelig», sier forsvareren.

– Jeg vil åpenbart anbefale min klient å bringe saken inn for retten, men jeg har forståelse for det, dersom han ikke orker å slåss og ønsker å legge saken bak seg, fortsetter han.

Stor forståelse

På generelt grunnlag sier Hadia Tajik (Ap), som er leder for justiskomiteen på Stortinget, at hun har stor forståelse for at det er fortvilende, vondt og kan oppleves som ødeleggende å få en falsk voldtektsanklage mot seg.

- Vi skal ha et rettferdig rettssystem, der mennesker som opplever urettmessig straffeforfølgelse får oppreisning, sier Hadia Tajik (Ap).

- Derfor er det også viktig med god etterforskning fra politiets side i disse sakene. Det er i alles interesse at de som er skyldige dømmes og at de som ikke har gjort noe galt blir renvasket, sier hun.

Når det gjelder standardsatsene mener Tajik at det er behov for en skikkelig gjennomgang.

- Vi skal ha et rettferdig rettssystem, der mennesker som opplever urettmessig straffeforfølgelse får oppreisning. Arbeiderpartiet vil se nærmere på disse satsene, som har blitt hengene igjen på et svært lavt nivå hvis vi kommer i regjering etter valget.

- Bør heves

Også Anders Bjørnsen Werp (H) i justiskomiteen mener det er nødvendig å se nærmere på standardsatsene for erstatning.

- 14 år uten justeringer er for lenge. Det sier seg nesten selv at satsene bør ligge på et annet nivå enn de gjorde i 2003, uten at jeg nå vil konkludere med hva som blir utfallet, sier Werp.

Også han har stor forståelse for at det må være en stor belastning å bli mistenkt og etterforsket i en straffesak selv om etterforskningen fører til henleggelse.

- Mener du at inntoget av sosiale medier er én grunn til å høyne satsene?

- Jeg kan ikke umiddelbart se at sosiale medier bør føre til høyere satser. Disse erstatningene må slik jeg ser det være teknologiuavhengig, sier Werp.

Publisert: