Utslitte kvinner skal få bedre hjelp

HELSE OG OMSORG: 74 prosent av de som gir mye hjelp til sine pårørende, får selv helseplager. - Vi må gjøre noe med dette, her trengs to hovedgrep, sier helseminister Bent Høie(H). Han vil både unngå at så mange sliter seg ut, og sørge for at helsevesenet tar de utslitte på alvor.

Publisert: Publisert:

Mange kvinner bruker mye tid på å hjelpe syke i familien, noe som går ut over egen helse i lengden. Foto: Grafikk: Paul F. Svendsen. Kilde: Pårørendeundersøkelsen utført av Pårørendealliansen.

  • Margun Ueland
Denne artikkelen er over to år gammel

Dette gjelder personer som tar seg av sine gamle og syke foreldre, som har barn eller ektefelle med rusproblemer, psykiske problemer, kroniske sykdommer, funksjonshemninger. De fleste som gjør dette, er kvinner: 91,7 prosent, viser en undersøkelse gjort av Pårørendealliansen.

Mye tid går med: Rundt en fjerdedel yter omsorg i 30 timer eller mer pr. uke. Og mange gjør dette i årevis.

-Ikke rart at flere av hjelperne selv blir syke. Stress, bekymringer, søvnproblemer, liten tid til å ta vare på seg selv og en konstant skvis mellom omsorg og jobb, tar på over tid, sier Anita Vatland, styreleder i Pårørendealliansen.

Helseminister Bent Høie (H) vil utarbeide en nasjonal pårørendestrategi og innføre pakkeforløp for personer med muskel- og skjelett-, smerte- og utmattelseslidelser. Foto: Jon Ingemundsen

Hovedgrep 1

– Dette er vår største likestillingsutfordring. Mange kvinner som er yrkesaktive skyves ut av yrkeslivet helt eller delvis som følge av en kombinasjon av store omsorgsoppgaver og det faktum at kvinner utgjør flesteparten av de som har muskel- og skjelett, smerte og utmattelsessykdommer. Kvinner har både den største omsorgsbyrden og den største sykdomsbyrden, sier statsråd Høie.

Kvinner har både den største omsorgsbyrden og den største sykdomsbyrden.

– Vi ønsker å gjøre noe med begge deler. Det ene hovedgrepet er å sette i gang arbeid med en nasjonal pårørendestrategi for å sikre at pårørende for den hjelpen, støtten, avlastningen behov for. For eksempel må kommunene komme tidligere inn med mer støtte: I dag er arbeidsinnsatsen pr. uke for pårørende til demente opp mot 20–30 timer de siste ukene før den demente havner på sykehjem. Da har det ofte gått så lang tid der de pårørende har hatt et så omfattende ansvar at de ikke har krefter til å bidra særlig mer eller at de selv trenger hjelp. Et annet tiltak i en slik strategi vil være å sørge for at pårørende får god informasjon og opplæring slik at de kan bruke kreftene mer riktig og føle seg tryggere i rollen. Dette handler også om arbeidslivet, om hvordan omsorg best kan kombineres med arbeidsliv, utdyper Høie som står øverst på Rogaland Høyres liste ved årets stortingsvalg.

-Pårørendesenteret i Stavanger skal selvsagt involveres i dette arbeidet, de kan mye om dette, tilføyer han.

Les også

Fortvilet? Bekymret? Utslitt?

-Mange av disse opplever at de ikke blir tatt på alvor. Slik kan vi ikke ha det. Vi må sørge for bedre diagnostikk og behandling, sier helseminister Bent Høie. Foto: Pål Christensen

Hovedgrep 2

Muskel- og skjelettplager plager flest og koster mest, viser en rapport Helsedirektoratet og Folkehelseinsituttet la fram rett før sommeren. Det er en av de hyppigste årsakene til at kvinner tar kontakt med sykehus, og er den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd.

- Disse blir sendt fra sted til sted, og får ikke god nok behandling. Mange opplever at de ikke blir tatt på alvor. Slik kan vi ikke ha det. Vi må sørge for bedre diagnostikk og behandling. Derfor vil vi lage pakkeforløp for muskel- og skjelett, smerte- og utmattelseslidelser slik vi har gjort for kreft (2015) og er i gang med for rus og psykiatri (arbeid startet 2016, blir innført januar 2018), sier Høie.

Han vil først etablere tverrfaglige poliklinikker/diagnosesentre slik at fastlegen vet hvor skal henvise disse pasientene slik de slipper å bli sendt fra den ene spesialisten til den andre. En koordinator skal passe på at det som blir bestemt for den enkelte pasient blir fulgt opp. Starten på pakkeforløpet vil være et møte mellom pasienten og ulike fagpersoner slik at pasienten får fortalt om sine plager til alle samtidig og alle drøfter dette sammen.

St. Olafs Hospital i Trondheim har gjennomført et pilotprosjekt med denne måten å jobbe på og smertepoliklinikken i Florø jobber slik. Høie har nylig vært besøk begge steder og fått gode tilbakemeldinger:

En pasient i Florø fortalte at hun hadde hatt smertelidelser i 16 år, og for første gang opplevde hun å bli tatt på alvor. En lege i Trondheim fortalte at en pasient med utmattelseslidelse sa at det var for første gang hun gikk fra en lege med en god følelse, forteller Høie.

– På tide!

Pårørendealliansen er svært glad for at Høie vil ta begge disse to hovedgrepene:

– Så bra! Det var på tide! Det er nå ett år siden at vi snakket med Høie og sa at det må lages en nasjonal pårørendestrategi. Vi må se på dette bredt, det må omfatte alt fra helsevesen til arbeidsliv. Vi trenger et arbeidsliv som tar høyde for at 1 av 6 av oss vil havne i en situasjon at vi har en pårørende som vil måtte trenge mye hjelp og støtte i korte eller lengre perioder. Å måtte sykemelde seg, er ingen god løsning, sier Anita Vatland som er styreleder for Pårørendealliansen.

Hun ønsker at strategien vil ha særlig oppmerksomhet på gode løsninger for de som har barn som er syke hele livet og på de som er pårørende til personer som sliter med rus og psykisk sykdom.

- Det stemmer at mange personer med muskel- og skjelett, og smerte- og utmattelseslidelser opplever at de blir sendt fra sted til sted. Vi trenger et mer strømlinjeformet system som gjør at disse blir tatt på alvor.

Publisert: