Keramisk vår

<p> Retrobølgen har nådd keramikken. I det siste har prisene på sandneskeramikk steget. Flere har fått øynene opp for keramikken fra Graverens Teglverk.</p>

  • Elin Nyberg
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over 16 år gammel

Graveren var i lange perioder det største potteriet i Sandnes, og utmerket seg ved å engasjere mange kunstnere.

— Graveren var lenger framme innen design og ivaretok designen på en bedre måte enn sine konkurrenter, sier prosjektmedarbeider Sigbjørn Stangeland ved Sandnes Museum.

Torbjørg Sægrov har samlet Graveren-keramikk i en tiårsperiode. Produktene fra Graveren appellerer til mange, mener hun.

  • Graveren produserte keramikk helt fram til 1982, mens for eksempel Ganns Potteri og Teglverk sluttet med keramikk allerede i 1953. Dermed fikk Graveren med seg 1960 og - 70-tallet som jo er populært i dag, sier hun.

Keramikkansvarlig hos Antik og Auksjon AS i Sandnes, Lars Geir Larsen, forteller at auksjonsprisene på sandneskeramikk har steget litt i det siste.

Økt interesse har også gjort at spesielt pyntekeramikk fra Graveren nå sjelden selges «over bordet» på loppemarkeder, men i stedet ropes ut på loppemarkedets auksjon. Auksjonsprisene er imidlertid så langt ikke vært avskrekkende. Du kan sikre deg et fruktfat fra Graveren for et par-tre hundrelapper. På bruktmarkeder kan du få enkle servisedeler for en femmer.

Dyrere i Oslo

  • De lokale prisene er halvdelen av det de er i auksjonsforretninger i Oslo, mens Bergen ligger midt imellom, forteller Torbjørg Sægrov som ble hektet på Graveren da hun var styreleder for Sandnes museum. Hun samler på alt fra teglverket.
  • Men det er mange som bare samler på gjenstander fra 1960 og - 70-tallet, sier hun.

Graverens Teglverk ble grunnlagt rundt 1852. Produksjonen av farget keramikk kom i gang i 1926. Inntil da hadde Graveren bare produsert brun keramikk, såkalt potterivare. I 1976 fusjonerte Graverens Teglverk med Ganns Potteri og Teglverk og ble til Gann Graveren. Keramikkavdelingen ble nedlagt i 1982. I dag er også teglproduksjonen historie.

Kunstnerne

Mange kunstnere var tilknyttet Graverens Teglverk. Keramikeren Ragnar Grimsrud, som blir regnet som en av de mest begavede norske keramikerne på 1900-tallet, ble kunstnerisk leder i 1928. Hans kone, Elsa Grimsrud, var Graverens første dekoratør. Grimsrud preget store deler av produksjonen, og etter at Graveren hadde deltatt på verdensutstillingen i Paris i 1937, ble et av hans arbeider innkjøpt av keramikkmuseet i Sévres.

Keramikeren William Knutzon overtok som kunstnerisk leder i 1946. Han satte sitt preg både på bruks- og pyntekeramikken. Knutzon var ansatt ved Graveren til 1949. Merking

Mye fra Graveren er merket med firmanavnet stemplet inn i godset, men en del er også merket med et håndskrevet «made in Norway» eller «handmade in Norway» i sort skrift på undersiden av gjenstanden og et nummer, oftest en brøk, hvor telleren angir nummeret på formen og nevneren angir nummeret på dekoren.

Når man hadde passert 100 ulike former, startet man på ny og nummererte fra 1 og oppover igjen.

Et trenet øye trenger imidlertid ikke alltid merke for å gjenkjenne noe som Graveren:

  • Graverens former var ofte typiske, og er lette å kjenne igjen for den som kjenner litt til produksjonen, forteller Torbjørg Sægrov.

elin.nyberg@aftenbladet.no

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Gabriel og Mikael ble bare ett og syv år. Faren nektet å la historien slutte der

  2. I livet er hun vant til å bestemme. Når Carina skal leke, vil hun bli domi­nert

  3. Økt smitte på Gosen skole, 80 personer må i karantene

  4. FHI har aldri sett noen lignende: En overraskende effekt av om­fattende smitte­vern­tiltak

  5. Korona ga milliard­gevinst i Rogaland – nå tjener Helgø Meny «endelig» penger

  6. Riksmekleren har tro på å unngå stor­streik