Vil ha slutt på fotballag for småbarn

Stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp) mener det ikke burde være lov å sende småbarn på rene fotballag.

Publisert: Publisert:

Stortingspolitiker Kjersti Toppe mener at når mange barn blir penset inn i fotballen fra seks-syv års alderen uten å prøve andre idretter, får samfunnet et folkehelseproblem når tenårene kommer. Foto: Marita Aarekol

  • Øystein Vik

Toppe vil i stedet ha generelle idrettsskoler, og vil bruke statsstøtten for å presse idrettslagene.

Fotball er den største idretten i Norge med sine 372.489 aktive i 2010, og fotball er også den idretten som får mest penger fra statskassen.

Én av tre aktive i alderen 0-12 år tilhører fotballen. At fotballen er blitt så stor, og at mange barn begynner på rene fotballag allerede siste året i barnehagen, er i ferd med å bli et folkehelseproblem, mener stortingspolitiker for Hordaland.

- Noen må tørre å si noe mot fotballen, selv om de er store og populære, sier Toppe som sitter i helse — og omsorgskomiteen på Stortinget.

Toppes teori er som følger: Når mange barn blir penset inn i fotballen fra seks-syv års alderen uten å prøve andre idretter, får samfunnet et folkehelseproblem når tenårene kommer. Da er barna enten gode nok til å satse videre på fotball, eller så er de ikke gode nok, noe som gjelder de fleste, og da slutter ungdommen med organisert idrett. Hadde alle barn i stedet gått på idrettsskoler som fokuserte på flere typer idretter som småbarn, ville det vært mye enklere å gå over på andre idretter i løpet av ungdommen.

Vil ikke ha lovforbud

- Nå er det vinn eller forsvinn innenfor fotballen. Ungdom vegrer seg for å begynne med en ny idrett når de aldri har prøvd den før, sier Toppe.

Hun vil ikke ha et lovforbud, men sier rett ut at hun mener «det ikke burde vært lov» å sende småbarn på en spesifikk idrett.

- Små barn skal ikke drive særidrett. De skal drive allidrett. Med fotball, håndball, basketball, volleyball, friidrett og svømming, for eksempel. I dag er det slik at mange aldri prøver noe annet enn fotball.

Stortinget behandler nå nasjonal helse- og omsorgsplan der det diskuteres hvordan nordmenn kan bli mer aktive.

- Vi må ha en ny praksis der barn ikke kan begynne med særidrett før i 3. klasse. Får vi det til, har vi lagt et grunnlag for å gjøre overgangen til andre idretter på et senere tidspunkt mye lettere, sier Toppe.

Stort frafall

Tallenes tale er klar (se grafikk). Nordmenn er klart mest aktive i idretten i alderen 6-12 år. Når tenårene kommer setter inaktiviteten inn. Antall aktive i alderen 13-19 år er 34 prosent lavere enn 6-12 år.

Denne utviklingen har blant annet ført til at tre av fire norske menn er overvektige eller har fedme, ifølge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. For kvinner er tallet 60 prosent.

- For 100 år siden var det smittsomme sykdommer som var det store folkehelseproblemet. Nå er det hjerte- og karsykdommer, overvekt og diabetes. Vi vil få en epidemi av sykdommer som kan spores tilbake til overvekt og inaktivitet. Dette må vi ta tak i, sier Toppe som selv er lege.

Vil bruke statsstøtten

Seksbarnsmoren Toppe innser at det er å ta i et vepsebol å kritisere den frivillige idretten, men mener norsk idrett må ta sin del av skylden for at nordmenn blir tykkere og mer inaktive.

- En god del av frafallet har idretten selv vært med på å skape med å la fotballen være så stor. Idretten har sviktet.

Idretten mottar i dag i overkant av 1,5 milliarder kroner i året fra staten gjennom Norsk Tipping. Toppe åpner for å bruke statsstøtten til å presse idrettslag til å gjøre som hun vil.

- Idrettslag som lager idrettsskoler for småbarn, i stedet for rene fotballag, kan vi gi mer støtte og vi kan garantere dem halltid, for eksempel. Vi kan påvirke dette gjennom de midlene som blir kanalisert til idretten.

Publisert: