Kvaleberg på bunn i levekår, på topp i skole

Kvaleberg er på levekårsbunnen i Stavanger, men skolen scorer langt bedre enn gjennomsnittet i byen, fylket og landet.

Publisert: Publisert:

I lesekroken: Politiker Rune Askeland (V) sammen med Selman Yaser Duman, Edvard Hansgaard Iversen og Nora Kollek. Foto: Rune Vandvik

  • Margunn Ueland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Skolen har 360 elever. 100 har innvandrerbakgrunn fra 40 forskjellige nasjoner.

Gjør skolen det dårlig i norsk? Nei! Sjekk disse resultatene: 52,3 prosent av elevene havnet på det høyeste nivået (mestringsnivå 3) i lesing på nasjonale prøver for 5. trinn i 2015–16. Gjennomsnittet i Stavanger er 33,3, i Rogaland 25,6.

Også i regning og engelsk er resultatene langt bedre enn gjennomsnittet både i kommunen, fylket og i Norge.

I engelsk havnet bare 2,1 prosent av Kvalebergelevene på det laveste nivået (nivå 1) mot 24,2 prosent nasjonalt i 2016.

-En kjempegod skole som jobber grundig og systematisk med å løfte hver elev, sier nestleder i oppvekststyret Rune Askeland (V) etter besøket på Kvaleberg skole. Foto: Rune Vandvik

Tro på seg selv

Ikke rart skolepolitikerne Rune Askeland (nestleder i oppvekststyret denne perioden) og Erik Hammer (nestleder forrige periode, nå varamann for Askeland) sperret øynene opp og ville finne ut hvordan Kvaleberg jobber.

Vi opplever dette som et kjekt område med mange fantastiske elever og foreldre.

Skoleledelsen misliker snakk om «levekårsbunn»:

-Vi opplever dette som et kjekt område med mange fantastiske elever og foreldre. Vi jobber for å gi elevene tro på seg selv, uansett bakgrunn. Hos oss starter alle med blanke ark. Vi har høye forventninger til alle, sier rektor Anne Kristine Bratteli.

Full konsentrasjon

Magnus Søndenaa Lillefosse hjalp skolepolitiker Rune Askeland (V) å finne en U slik at han klarte å skrive fornavnet sitt. Foto: Rune Vandvik

Politikerne fikk først følge leseundervisningen på 1. trinn:

Så god atmosfære! Alle elevene holder på på det de skal og lar seg ikke distrahere av de fremmede gjestene.

De 56 elevene (fra to klasser) er delte inn i små grupper. De jobber med en type oppgave i 15 minutt, så skifter de «stasjon».

- Variasjonen gjør at de fokuserer og ikke mister motivasjonen. Små grupper gjør det lettere å konsentrere seg. Og ikke minst er dette en god måte å inkludere alle på. Jeg slipper å ta ut enkeltelever, her kan jeg få god kontakt med den enkelte, forklarer spesialpedagog Katrine Petersen Andersen.

Tre lærere, to miljøterapeuter og en spesialpedagog jobber sammen i et team.

– Seks voksne på 56 elever, skyldes det at skolen får godt med ressurser? lurer politikerne på.

– Det skyldes flere ting: At vi jobber på tvers av klasser, at vi bevisst prioriterer tidlig innsats, og at vi legger vekt på den første leseopplæringen. Akkurat i disse timene er derfor voksentettheten større enn i andre timer , svarer Elin Våge Sjødin som er avdelingsleder for 1.- 4. trinn.

En annen fordel med denne trinnmodellen, er at elevene aldri opplever å få en ukjent vikar - her er alltid lærere de kjenner, tilføyer hun.

På skolebiblioteket får elevene hjelp til å finne bøker som fenger. Viktig for å fremme leselysten både hos gutter og jenter, framholder rektor Anne Kristine Bratteli. Foto: Rune Vandvik

Sjørøvere og skjelett

Askeland (V) spør hvordan guttene gjør det. Oppvekststyret har nemlig gitt skolene i oppdrag å få opp guttenes leselyst:

Rektor smiler lurt og inviterer oss inn i biblioteket. Se! Skattekiste på golvet, krokodille og utstoppa fugler i hyllene og et helt skap med skumle bøker....Og et skjelett! Her mangler ikke bøker om sjørøvere, dinosaurer, dyr og fugler, regnskogen, verdensrommet og andre tema som fenger guttene. En lærer er «bibliotekar» fem timer i uka, og javisst har det virket. Både gutter og jenter leser mer.

Også lærerne bestreber seg på å finne tekster som engasjerer den enkelte, som elever med en så mangfoldig bakgrunn kan kjenne seg igjen i. Da holder det ikke med bare leseboka. Om det trengs, skriver lærerne «leseleksa» selv, tilpasset den enkelte elev.

Mer norsk

Skolen har også satt av en lærer som bare jobber med norskopplæring til flerspråklige elever. Dette er et supplement til det som skjer i klasserommet. Nyankomne elever trenger ofte ekstra norskundervisning i starten, er skolens erfaring.

En grunn til at det er så viktig å være god til å lese, er at det øker muligheten for at eleven lykkes også i de andre fagene, poengterer rektor.

På Kvaleberg er derfor alle lærere «leselærere», sier hun. (Det er som å høre professorene og forskerne ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger).

De siste årene har mange lærere tatt videreutdanning i lesing, noen også i spesialpedagogikk, regning og engelsk.

Takle livet

Kvaleberg skole er ikke bare gode i norsk, matte og engelsk. Måten de jobber for at elevene skal takle kriser og konflikter, var det oppvekstpolitiker Rune Askeland (V) ble mest begeistret for da han besøkte skolen.

LES MER OM DET HER:

Publisert:

Les også

  1. Lærer elevene å takle problemer

  2. Kvaleberg på levekårsbunnen

  3. Slik skal Storhaug og Hillevåg løftes

  4. - La oss skape Herlige Hillevåg!

  5. Kvernevik skole får det til!

  6. Store skoleforskjeller

  7. - Uakseptabelt at skoler må bryte loven av pengemangel

Mest lest akkurat nå

  1. Har mest sannsynleg blitt smitta her i regionen

  2. – Du skal ikke ha kniv fra Ikea, sier far

  3. 17 flygninger til Norge med koronasmitte

  4. Tesla målt til 221 km/t: Eieren får førerkortet beslaglagt inntil mai neste år

  5. Målløs Karen-Marie Ellefsen mottok Kongens fortjenstmedalje

  6. Trapper opp leteaksjonen ved Månafossen

  1. Skole
  2. Stavanger
  3. Hillevåg