Fortalte om fryktkultur i menneskerettighetsorganisasjon

Kameraovervåkning av de ansatte. Konfrontasjonsmøter for å psyke ut medarbeidere. Frykt for at ledelsen hacket private mailkontoer. Det var et spesielt arbeidsmiljø i en menneskerettighetsorganisasjon i Hillevåg, slik det beskrives av en tidligere ansatt.

Publisert: Publisert:

- Jeg synes det var rart at en virksomhet som skulle drive med menneskerettigheter hadde så mye penger, sa den tidligere juristen i GNRD. Hun mener GNRD-ledelsen kan ha innført en fryktkultur blant de ansatte for å stanse kritiske spørsmål. Foto: Hans Petter Aass

En norsk jurist som i åtte måneder jobbet for Global Network for Rights and Development (GNRD) forklarte seg i straffesaken mot president Loai Deeb i Stavanger tingrett torsdag.

Økokrim raidet den mystiske menneskerettighetsorganisasjonen i mai 2015, fordi de mente GNRD kunne være et verktøy for hvitvasking av store pengesummer fra Midtøsten. Presidenten i GNRD, Sola-mannen Loai Deeb, ble som følge av etterforskingen tiltalt for grov økonomisk kriminalitet, dokumentforfalskning og menneskesmugling.

– Massiv overvåkning

– Ansatte ble utsatt for massiv overvåkning inne på kontoret. Vi opplevde at vi ble avlyttet. Det var mye som skurret i GNRD, forklarte kvinnen som i dag er ansatt i et stort advokatfirma i Stavanger.

Hun fortalte at hun selv ble konfrontert med opplysninger som hun mener må ha fremkommet gjennom overvåkningutstyret inne i GNRDs lokaler i Kvalebergveien i Hillevåg.

– En kollega kom til meg fordi jeg var jurist. Vedkommende reagerte på at hele personnummeret stod på ID-kortet vårt. Dette snakket vi om i et område som var overvåket av kameraer. Der må det ha blitt fanget opp, for etterpå fikk ble jeg konfrontert av Deeb om at jeg hadde gått mot ledelsen. Jeg opplevde det hele som litt absurd, sa kvinnen.

LES MAGASINARTIKKEL OM DEN MYSTISKE ORGANISASJONEN:

Les også

Den mystiske organisasjonen

Ville ikke høre

Hun forklarte at hun hadde forsøkt å ta kameraovervåkningen opp med Deeb. Presidenten hadde imidlertid ikke ønsket å høre på henne. Han hevdet kameraene var installert i tråd med lovverket fra Datatilsynet.

– I det hele tatt ble det fort tydelig at han ikke ville ha motstridende meninger, sa advokaten i Stavanger tingrett.

Dette var ifølge kvinnen ikke det eneste som ble gjort for å holde avstand mellom ledelsen og de ansatte. Hun fortalte at ledelsen gjennomførte noe som het kommentarmøter med medarbeiderne der flere personer i ledelsen var til stede.

– For egen del hadde jeg et slikt møte i Loai Deebs suite på et hotell i Tunis, der vi var for å gjøre en valgobservasjon. Disse møtene ble opplevd som et forsøk på å psyke ned de ansatte. Målet var å sette oss på plass. Vi ble presentert for ting de mente vi hadde gjort feil, og som vi burde skamme oss over. Jeg opplevde det som et forsøk på å få oss til å ikke stille kritiske spørsmål om organisasjonen, sa kvinnen.

Deebs konsulentfirma

Ifølge henne hadde flere ansatte begynt å stille spørsmål ved hvordan organisasjonen egentlig ble finansiert. Flere hadde reagert på at en menneskerettighetsorganisasjon hadde så mye penger, og lurte på hvor alt kom fra.

– Vi fikk bare vage svar. Det ble svart at det kom fra private sponsorer. Etter hvert fikk vi jo også vite om konsulentselskapet Deeb Consulting, som Loai Deeb skulle eie i Emiratene. Deeb fortalte meg at selskapet hadde en stor bygning i Dubai og mer enn tusen ansatte, forklarte kvinnen.

Hun mener fryktkulturen ble innført for å hindre ansatte fra å stille kritiske spørsmål. Hun fortalte at et av de tre medlemmene av den administrative ledelsen ble presentert for medarbeiderne som en av verdens beste hackere. Blant annet skal Deeb selv ha fortalt henne dette.

Fikk varsel

– Vi hadde følelse av at han hadde hacket de private mailkontoene våre. Jeg fikk selv varsler om at noen hadde prøvd å komme inn på min private konto, uten at jeg kan si det var ham. Det var flere som hadde mistanker, og vi følte en stigende uro om hva som kunne skje. Det var ekkelt at han ble frontet som en av verdens beste hackere, forklarte hun.

Hun sier GNRD-ansatte tok det for gitt at ledelsen hadde kontroll på det som skjedde på jobbmailen til medarbeiderne.

Den kvinnelige juristen sier at hun oppfattet ledelsen som mer opptatt av image, og det å komme i media, enn menneskerettighetsarbeid i seg selv.

– Jeg hadde en følelse av at det var viktigere hvordan ting så ut enn det vi egentlig skulle jobbe, sa kvinnen.

LES OGSÅ:

Les også

Syrisk fredsforhandler ville redde Stavanger-organisasjon

Les også

Økokrim hevder menneskerettighetsforkjemper gamblet for 30 millioner

Les også

Hevder Økokrim har plantet og fabrikkert bevis

Les også

Frykter at Stavanger-organisasjon smuglet iransk agent til Norge

Les også

Tiltalt president vil renvaske seg i Stavanger tingrett

Publisert: