Slik underviser asylmottakene om voldtekt

Ledelsen i Hero er svært fornøyd. Nå håper de at kursopplegget «Sammen for sikkerhet» kan spres til hele Norge.

Publisert: Publisert:

Torhild Skårenes har utviklet kurset som holdes på alle asylmottak i regionen. Hun mener det kan være et bra tiltak i Oslo i kampen mot overfallsvoldtekter. Foto: Kristian Jacobsen

  • Hilde Moi
    Journalist
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Kursdeltakerne lærer blant annet at de i Norge kan møte kvinner på byen som kler seg i utfordrende klær og drikker. "Det er likevel ikke lov til å følge etter eller ta på en kvinne uten at hun samtykker,» heter det i et kapittel om hvem som er ansvarlig for voldtekt. Dette er noe av det asylsøkere som kommer til Rogaland lærer på kurs. Kurset er ett av tiltakene som ble dratt i gang etter overfallsvoldtektene i Stavanger i 2009. ## – Viktig brikke

– Dette har vært en bevisstgjøring på hva slags ansvar vi alle har. Mange gjorde mye den gangen, men dette var en viktig brikke i puslespillet, sier Torhild Skårenes, som har holdt kursene. Hun ble ansatt i en prosjektstilling etter overfallsvoldtektene i Stavanger i 2009. – Vi har hatt veldig positive erfaringer, sier Kjartan Dirdal, utviklingsdirektør i Hero.

– Kurset tar utgangspunkt i et vitneperspektiv, altså hva du gjør hvis du ser en situasjon hvor en kvinne blir utsatt for vold og diskriminerende adferd. Det er veldig tabu å ta opp seksualisert vold, og for å snakke til deltakerne, henvender vi oss til dem som ansvarspersoner som kan være med og stoppe det de ser skjer, sier Dirdal.

Dette er noen av spørsmålene som blir diskutert:

  • Hvordan blir voldtekt sett på i ditt samfunn?
  • Hvem er ofre for voldtekt?
  • Hvordan blir uretten gjort opp?
  • Hva er straffen for voldtekt, og hvem straffer?
  • Hva med annen uanstendig seksuell oppførsel?
  • Hva skjer med offeret?
  • Hvorfor er voldtekt galt?

Konsekvenser

«Overgrep er å tvinge en annen person til å ta del i en handling som han/hun ikke ønsker ved å true, ved verbal pågåenhet, manipulasjon, bedrag, kulturelle forventninger eller økonomisk makt,» heter det i kursopplegget, som legger opp til diskusjon om blant annet overgripers ansvar og hva man bør gjøre for å forhindre seksualisert vold. Deltakerne går også gjennom ulike case, og diskuterer hva man skal gjøre i ulike sammenhenger. De lærer også om helsemessige konsekvenser for offeret og konsekvenser for overgriper. I kurset tas det også opp at de fleste gatevoldtektene i Stavanger er begått av menn med utenlandsk opprinnelse. Deltakerne blir bedt om å diskutere hva dette gjør med byen.

Positive erfaringer

– Planen er å gjennomføre kurset i hele landet, fordi vi har veldig positive erfaringer. Deltakerne gir respons på at de oppfatter det som lærerikt og nyttig. De som deltar på kurset får lært litt om hvordan Norge som samfunn fungerer og vet dermed mer hva de møter når de er ute på byen i Norge, sier Dirdal.

– Hva har det hatt å si?

– Det er vanskelig å si, men det har vært et viktig bidrag blant mye annet. Vi har fått mye ros fra politiet for å drive holdningsskapende arbeid. Dette har også en positiv effekt i forhold til å gi en god innføring i den norske kulturen, sier Dirdal, som presiserer at de tar sterk avstand fra stigmatiseringen av asylsøkere som kriminelle og voldtektsforbrytere.

– Asylsøkere er som folk flest og ønsker å bidra til å skape et samfunn hvor alle kan gå trygt på gaten, sier han.

Ikke pekefinger

Torhild Skårenes fikk delt respons på kursene.

– Noen syntes det var veldig viktig, mens spesielt ungdommene sa at «du vet jo at ikke vi står bak dette!». En del asylsøkere henger seg opp i mediedekningen, og er redd for hva det gjør med nordmenn sitt syn på dem. Men de uttrykker at de har lyst til å være med å forebygge. Vi diskuterer ulike situasjoner som kan oppstå, og hva som er rett og galt, sier Skårenes, som jobbet mye med hvordan hun skulle legge opp kurset.

– Jeg tenkte litt på hvordan jeg skulle snakke om dette uten å stigmatisere asylsøkerne. Å komme med pekefingeren fungerer i alle fall ikke. Jeg leste meg opp på hva som er gjort for forebygging i flyktningeleirer, og så snakket jeg med fagfolk. Dessuten tok jeg med det jeg har lært om kulturell kommunikasjon og hvordan man skal snakke om vanskelige temaer, sier hun.

– Dialogen vi har hatt er enormt viktig. Jeg tror det hadde vært bra å gjennomføre det i Oslo, for det åpner for en dialog med ulike miljøer. Det blir sagt mye som virker stigmatiserende, men dette gir dem mulighet til å bidra, sier hun.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Demonstrasjoner over hele USA – Det hvite hus stengt

  2. – Lojale, men ikke underdanige

  3. Color Line kjører med fulle skip fra 15. juni - men for nordmenn er det en hake

  4. Klager på russebråk i Sandnes og Randaberg

  5. To til sykehus etter båtulykke i Tysvær

  6. Viking-legende enig med breddetrener: – Klart det er urettferdig

  1. Stavanger