Derfor sier de nei takk til et moralsk oppgjør

Les forklaringene til ordførerne som ikke lager oppreisningsordninger for barnevernsofre.

For drøyt 70 år siden ble Kåre Lind plassert på Waisenhuset barnehjem. Hus nr. 8, som sto nøyaktig her på Emmaus i Stavanger. Det skulle ta flere år før han fortalte kona Hildur om de mørke barneårene. Se lenke til Kåres historie i artikkelen under.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Fem ordførere sier rett ut at de ikke kan ta seg råd tilet moralsk oppgjør med barnevernsofre. 16 ordførere hevder et slikt moralskoppgjør ikke er kommunens ansvar. Mens flertallet — 61 ordførere - sier det er"andre årsaker" til at de vender tommelen ned for et oppgjør medurett begått mot barnevernsbarn. Hvilke andre årsaker er dette? spurteAftenbladet. Her er noen typiske svar - fra ordførere over hele landet:

"Det ble fattet et politisk vedtak i 2009 om at kommunen ser det som uriktig at kommunen skulle påta seg et særskilt kommunalt økonomisk ansvar," skriver Hvaler kommunes rådmann, Dag Willien Eriksen, og fortsetter:

"Det henvises til statens rettferdsvederlagsordning. Vi har kun hatt én søknad i perioden. Søknader blir individuelt vurdert."

"Kommunen ble ikke med i oppreisningsordningen I ( Rogaland i 2006-2008, red. anm.) fordi det ikke var saker som gjaldt Forsand, skriver rådmann Søren Jensen.

"Kommunen har 530 innbyggere. Ingen slike saker er i vente. Dersom det kommer en sak er vi fleksible nok til å forholde oss til den på en adekvat og god måte," skriver Kvitsøys rådmann Andreas Polster.

Les også

Norge forskjellsbehandler barnehjemsofre

"Vi har ikke sett behovet for det," skriver Donna kommunes ordfører Anne Sofie Mathisen.

"Det er ikke registrert som et særlig behov," skriver skriver Asbjørn Holo, ordfører i Kvam.

"Ikke politisk trykk"

"Kommunen vil håndtere dette som enkeltsaker dersom det dukker opp noen," skriver Bjarne Eiolf Holo, ordfører i Lom.

"Vi har ikke hatt politisk trykk på dette og det foreligger heller ikke krav om erstatninger så langt jeg kjenner til," skriver Nomes ordfører Bjørn Andersen.

"Manglende aktualitet. Ingen kjente tilfeller i vår kommune," skriver ordfører Dag Vaagen i Sande i Møre og Romsdal .

Les også

Vil ta nasjonalt ansvar

"Det har ikke vært aktuelt," skriver Eirik Haga, ordfører i Vaksdal.

"Svært få omsorgsplasseringer før 1980. Ingen henvendeelser fra tidligere fosterbarn," skriver ordfører Hans Oddvar Høistad i Gausdal.

"Følger vanlig erstatningsrett," skriver ordfører Hans Petter Thorbjørnsen i Ulvik.

"Manglende samkjøring"

"Vinje har ikke registrert forespørsler om dette," skriver ordfører Jan Myrekrok.

"Arbeid er på gang for å etablere en fellesordning i fylket," skriver Lars Hustad, ordfører i Rauma i Møre og Romsdal, der fylkeskommunen og kommunene i 2014 har gått inn for en felles oppreisningsordning. Flere kommuner fra fylket melder det samme.

Les også

Kåre vokste opp med frykt og vold

"Sunndal er positive og vil slutte seg til," skriver ordfører Ståle Refstie.

"Ingen henvendelser fra tidligere barnevernsbarn som mener seg utsatt for omsorgssvikt," skriver Ola Rotvei, ordfører i Oppdal kommune.

"Manglende samkjøring i fylket om felles framgangsmåte," skriver ordføreren i Halsa.

"Ingen barn"

"Dette skal til vurdering og behandling i høst," skriver Alvdals ordfører Svein Borkhus.

"Ingen barn," skriver ordfører Tor-Oscar Magnussen i Nes kommune.

"Lite omfang," skriver ordfører Vibeke Stjerne i Åfjord kommune.

"Vi kjenner ikke til at det er aktuelt for noen av våre nåværende eller tidligere innbyggere," skriver Vangs ordfører Vidar Eltun.

Ingen av ordførerne eller rådmennene forteller hvorvidt de har forsøkt å undersøke om de har eller har hatt innbyggere i kommunen som burde ha fått en unnskyldning og oppreisning for urett begått mot dem mens de var under barnevernet.

LES OGSÅ:

Publisert: