Se, Stavangers Eiffeltårn

Hva viser du fram fra Stavanger når du får tilreisende på besøk? Her er Stavangers ukjente severdigheter.

Publisert: Publisert:

Skråtårnet i Jåttåvågen ble bygget som et svennestykke, og ble stående. I dag er tårnet stengt til daglig. Ingen har klart å finne en måte å holde tårnet åpent for offentligheten på. Foto: Marie von Krogh

  • Ellen Kongsnes
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

– Dette er jo Stavangers Eiffeltårn, utbryter en ivrig trønder på bilferie i Stavanger. Han har funnet fram til det skjeve tårnet i Jåttåvågen på egen hånd og synes det er rart at byen ikke har gjort mer for å vise fram det spesielle byggverket med den unike historien.

«Skråtårnet» i Jåttåvågen er både ingeniørkunst og industrihistorie.

Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) var positiv til planene til Harald Minge (i midten) fra Næringsforeningen og Kjell-Sigve Lervik i Force da de ble lagt fram i 2015. Næringsforeningen i Stavanger-regionen og Force Ring ønsket å skape et realfag-lab i «Det skjeve tårn» i Jåttåvågen. Målet er å stimulere interessen for realfag blant ungdom. Foto: Marie von Krogh

Ingeniørmessig svennestykke

Tårnet ble reist av Norwegian Contractors i 1984 for å bevise hva norsk verftsindustri hadde kompetanse til å bygge.

Tårnet demonstrerer at det var mulig å støpe betongunderstell som helte 16 grader og hadde varierende diameter mellom 16 og 23 meter med vekslende veggtykkelse. Dette var en svenneprøve for norsk offshoreindustri og demonstrerte at det var mulig å bygge den 472 meter høye Troll-plattformen, skriver Byhistorisk forening i Stavanger på sine sider.

Teknologien ble senere brukt på 300 meters dyp under utbyggingen av Troll-feltet. Tårnet som er 50 meter høyt, er et spesielt stykke arkitektur og kan stå som et markert symbol på oljeindustrien og den tilhørende teknologien som er blitt utviklet i Stavanger de siste 30-40 årene.

Jåttåvågen i de industrielle glansdagene, her bygges Gullfaks C-plattformen på 1980-tallet. Foto: Øyvind Ellingsen

Eiffeltårnet

Eiffeltårnet i Paris er kanskje Europas mest synlige ingeniørbragd. At tårnkonstruksjonen kunne bygges så raskt og så billig i 1889, skyltes god planlegging og nye byggemetoder. Tårnet var verdens høyeste fram til 1930. Fortsatt er det Paris’ største attraksjon.

På samme måte som Eiffeltårnet, var også «Skråtårnet» i Jåttåvågen planlagt som en midlertidig konstruksjon og utstyrt med kanaler for dynamitt, slik at det kunne jevnes med jorden etter bruk.

Tom betongperle

Saneringen ble imidlertid ikke gjennomført, og tårnet ble brukt til lagring av sement. I oktober 2007 ble tårnet åpnet for allmennheten. Hinna menighet fikk leie det av Stavanger kommune og holdt flere gudstjenester der. Menigheten valgte imidlertid våren 2010 å si opp leieavtalen med kommunen. Leieforholdet ble avsluttet i september samme år.

I dag står det tomt og litt forlatt i utkanten av den nye bydelen av kontorlokaler, butikker, fotballstadion og boliger på den gamle industritomta.

Ingeniørkunsten i Jåttåvågen er ikke åpen for vanlige folk. Selskapslokalet kan leies av private arrangementer på visse vilkår. De som har vært inne i tårnet, jobber mest sannsynlig enten i kommunen eller i oljefiffen.

I 2015 foreslo Næringsforeningen i Stavangerregionen at tårnet skule bli realfagslab. Næringsforeningen har falt av, men Kjell-Sigve Lervik i Force jobber videre med ideen som kan bli til virkelighet i 2018.

Det er lite verkstedsindustri igjen i Jåttåvågen etter at Norwegian Contractors la ned virksomheten. Nå ligger Jåttåtårnet litt alene i utkanten av den nye bydelen med kontorer, fotballstadion, skole og boliger. Foto: Marie von Krogh

Ullandhaugtårnet

Ullandhaugen i Sørmarka er 138 meter høy og på toppen står Ullandhaugtårnet som ble bygget i 1964 og er 64 meter høyt. Navnet kommer trolig fra den hedenske solguden Ullr.

Dagens telekommunikasjonstårn på toppen av Ullandhaug har langt dypere historiske røtter enn mange kjenner til.

I dag drives tårnet av Telenor og en liten kafe i bunnen av tårnet holdes åpen av Sørmarkas venner på søndager.

En del av tårnet ble revet under 2. verdenskrig og fullstendig revet i 1963. Året etterpå ble dagens tårn reist.

Siden 2001 har det også vært julelys på Ullandhaugtårnet, etter forslag fra den gang fem år gamle Anja Ariel Trønes, som sendte brev til ordføreren med ønsket om julelys på Ullandhaugtårnet. Tårnet lyser fortsatt hvert år i desember.

Gjenfunnet tilfeldig

Historien om Ullandhaugstårnet begynner egentlig i 1896 da Haraldstårnet ble bygget til minne om Slaget i Hafrsfjord i 872. Da tårnet ble reist, ble det plassert 16 marmorsteiner på toppen av tårnet. Steinene representerer framtredende personligheter fra vikingtida, skriver Torgeir Titlestad i sin bok «I vikingenes fotspor».

Marmorsteinene ble borte fra Ullandhaug da tårnet ble revet i 1963, men ble gjenfunnet blant vrakgodas ved Tau scene, av den gang fotograf i Rogalands Avis, Egil Eriksson sebere i 1963. Sammen med journalist i RA, Trygve Bjarne Klingsheim lagde de en reportasje, som medførte at steinene kom tilbake på plass. Siden da har marmorsteinene stått i en ring på bakken ved siden av tårnet, men få kan historien om dem.

Det er turvei opp til tårnet fra en liten parkeringsplass bak den økologiske gården. Man kan også gå til tårnet fra Sørmarka arena.

Foto: Jonas Haarr Friestad

Foto: Jon Ingemundsen

Foto: Pål Christensen

Foto: Anders Minge

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Familien savner svar etter at sønnen ble funnet død

  2. – Her vil vi ikke være verneverdige

  3. Prøvde å overtale moren til ikke å se «Exit»

  4. Jeg forlanger at denne boka blir lest

  5. «Varsellampene er fleire. Og me kan koma til å høyra meir om QAnon. Det er mørkt nedst i kaninholet»

  6. «Alle» vil gå på denne linja på videregående: – Appellerer til ungdom

  1. Jåttåvågen
  2. Stavanger
  3. Harald Minge
  4. Stavanger kommune
  5. Arkitektur