Jernaldergården vil doble – snart åpner nytt besøkssenter

STAVANGER: Jernaldergården på Ullandhaug skal doble besøkstallene til 50.000 i året, når det nye besøkssenteret tas i bruk. Senteret åpner i januar.

Formidlingsleder Brynja Bjørk Birgisdottir gleder seg til det nye besøkssenteret ved Jernaldergården kan åpnes for publikum i januar.
  • Ove Heimsvik
    Ove Heimsvik
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

– Vi gleder oss veldig, sier Brynja Bjørk Birgisdottir, formidlingsleder ved Arkeologisk museum i Stavanger.

Besøkssenteret skal være ferdig til overlevering i løpet av november.

– Da starter arbeidet med å møblere og installere. Vi åpner for publikum i januar, men har ikke satt noen dato ennå, sier Birgisdottir til Aftenbladet.

Arkeolog Olle Hemdorff ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, foredro om Jernaldergårdens historie.

Åpner i januar

Senteret, som rommer 850 kvadratmeter over to etasjer, blir en milepæl for gården.

– Det vil bety mye for hvordan vi kan utvikle formidlingen. Disse fasilitetene gjør at vi kan ta i mot besøkende på en helt annen måte enn i dag. Vi kan utvide sesongen og planen er å ta imot grupper og skoleklasser hele året, sier Birgisdottir.

Målet er å doble antall besøkende fra rundt 25.000 i 2016 til rundt 50.000 i løpet av fem års tid, og Birgisdottir regner med at økt tilstrømning av turister vil stå for en god del av dette.

Slik skal det se ut innvendig i det nye besøkssenteret. Gjennom vindusveggen kan du se selve gården med langhusene fra jernalderen.
Les også

Langhusene på Jernaldergården skal fornyes

Les også

Jernaldergarden blir mer moderne

Kafé, butikk og elevrom

Besøkssenteret skal inneholde dette:

  • Utstillingslokaler.
  • Kafé.
  • En liten butikk.
  • Et elevrom, der skoleklasser kan tas imot hele året.
  • Verksted, der det kan holdes kurs i gamle håndverksteknikker innen tekstil og keramikk.
  • Toaletter.
  • Garderober for ansatte.

– Bygget ligger helt nederst i gårdsområdet og veldig diskret i terrenget. Fasaden som vender opp mot gården er av glass og det blir torv på taket. Sett fra gårdshusene vil senteret nærmest forsvinne i terrenget, sier formidlingslederen til Aftenbladet.

Dette betyr blant annet at de lite pyntende brakkene med toaletter og ansattegarderober, som har stått på området de siste fem årene, kan fjernes.
I forbindelse med Kulturminnedagene 2017 ble 50-årsjubileet for når utgravningene ved Jernaldergården startet – i 1967 – markert søndag.

For 30 frammøtte holdt arkeolog Olle Hemdorff et halvtimelangt foredrag om historien.

– Bygget ligger helt nederst i gårdsområdet og veldig diskret i terrenget. Fasaden som vender opp mot gården er av glass og det blir torv på taket. Sett fra gårdshusene vil senteret nærmest forsvinne i terrenget, sier formidlingslederen til Aftenbladet.

Dette betyr blant annet at de lite pyntende brakkene med toaletter og ansattegarderober, som har stått på området de siste fem årene, kan fjernes.
I forbindelse med Kulturminnedagene 2017 ble 50-årsjubileet for når utgravningene ved Jernaldergården startet – i 1967 – markert søndag.

For 30 frammøtte holdt arkeolog Olle Hemdorff et halvtimelangt foredrag om historien.

30 personer møtte fram søndag for å høre arkeolog Olle Hemdorff holde foredrag.

– Bygget ligger helt nederst i gårdsområdet og veldig diskret i terrenget. Fasaden som vender opp mot gården er av glass og det blir torv på taket. Sett fra gårdshusene vil senteret nærmest forsvinne i terrenget, sier formidlingslederen til Aftenbladet.

Dette betyr blant annet at de lite pyntende brakkene med toaletter og ansattegarderober, som har stått på området de siste fem årene, kan fjernes.
I forbindelse med Kulturminnedagene 2017 ble 50-årsjubileet for når utgravningene ved Jernaldergården startet – i 1967 – markert søndag.

For 30 frammøtte holdt arkeolog Olle Hemdorff et halvtimelangt foredrag om historien.

Sett fra selve jernaldergården, mot Ullandhaugveien i sør/sørvest, skal det nye besøkssenteret se slik ut.

Langhus får vinduer

Hemdorff forteller at forskning av nyere dato gjør at det lengste langhuset på gården, 47 meter langt, blir endret ganske merkbart, når det sommeren 2018 skal rives og bygges opp på ny.

– Etter 50 år har forskningen vist at dagens rekonstruksjon ikke er helt korrekt. Mye er riktig, men noe av det viktigste er at husene må ha hatt en form for vinduer, eller glugger. Vi kan ikke vite dette hundre prosent, men i dag er det bekmørkt inne i husene, og det er ikke sannsynlig at det har vært slik, sier Hemdorff til Aftenbladet.

Det lengste langhuset på gården, 47 meter langt, skal tas ned og bygges opp på ny i 2018. Denne gang vil bygget få vinduer, eller glugger.

Det nye langhuset skal altså bygges opp neste år, og gluggene som kommer vil antakelig få en form for lemmer eller annen type lukking mot vær og vind. Langhuset vil trolig også bli litt høyere enn dagens.

De to andre husene på gården er det foreløpig ikke planer om å gjøre noe med.

Les også

  1. Turistmagneten på Jernaldergården

  2. Turistmagneten på Jernaldergården

Publisert:
  1. Stavanger
  2. Museum
  3. Arkeologisk museum

Mest lest akkurat nå

  1. Kun to elever igjen i klasserommet - resten er hjemme med korona

  2. Bensinprisen over 20 kroner i Stavanger

  3. Fascinerande dokumentar om verdas vakraste gut

  4. Koronapasient i 50-årene døde på SUS

  5. Vil ha bom mot russ og sextrafikk på landets lengste sandstrand

  6. Tor-Erlend (35) selger våt ved rett fra kløyvemaskinen: - Folk sikrer seg ved til neste vinter