– Ingen barn våkner om morgenen og tenker at de skal skade noen

Du hører om dem og leser om dem, barn som er sinte, som slåss, raner, truer. Hvem er de, hvorfor bruker de vold, og er det mulig å stoppe?

Dania og Marcus bruker sine erfaringer til å fortelle hvordan barn kan ende opp som sinte og voldelige, og hva som kan gjøres for å stoppe en negativ utvikling. Sammen med Marit Sanner fra Forandringsfabrikken møter de politikere og ansatte som jobber med barn. Foto: Jon Ingemundsen

  • Tove M. E. Bjørnå
    Tove M. E. Bjørnå
    Journalist
Publisert: Publisert:

– Ingen kan snakke om barn som slemme eller farlige. Det er ingen barn som våkner om morgenen og tenker at de vil skade noen, sier Dania.

For halvannet år siden bodde hun på enetiltak på institusjon, med voksne som passet på henne døgnet rundt. Der er et år siden hun flyttet ut av institusjonen. Spesialisthelsetjenesten og barnevern hadde fortalt henne mange ganger at hun var farlig for seg selv, farlig for andre og et så stort problem at hun måtte skjermes fra omgivelsene. Hun begynte å tenke at det var sant. I dag må hun stadig minnes på at det ikke er henne det er noe galt med, og at det var de vonde følelsene hun kjente på som fikk uttrykk på den måten.

Både Dania og Marcus har brukt vold. Begge har gjort det fordi de har hatt det vondt.

Les også

Riksrevisjonen kritiserer behandlingen av barnehjemsbarn: – Alvorlig

– Det gjør det bare verre å bli møtt hardt og med straff. Det føles som vi blir straffet fordi vi har det vondt. Voksne når ikke inn til det som er viktig på den måten, sier Marcus.

I dag er de med Marit Sanner som leder Forandringsfabrikken. En stiftelse som jobber for at barnas erfaringer og råd skal bli hørt, og for å øke kunnskapen om hvordan barn opplever tjenestene som skal være til hjelp.

101 barn snakker

De siste dagene har de presentert rapporten fra Forandringsfabrikken «Sint utenpå, vondt inni» for politikere og ansatte i tjenestene.

101 barn og unge fra 13 til 20 år fra hele landet er med i undersøkelsen. Noen av dem fra Stavanger og Sandnes. Dette er unge som har utøvd vold som å slå, sparke, klore, kvele, slåss, rane, truet og brukt kniv.

Undersøkelsen tar for seg barnas erfaringer fra skole, barnevern, politi, Bup (barne- og ungdomspsykiatrisk) og deres råd til hvordan systemene kan oppleves bedre for de unge. De mange sitatene gir et innblikk i hvordan barna og ungdommene har det:

“Man blir tråkket på, av alle, av lærere og andre elever. Når det bygger seg opp, så blir man aggressiv. Aggresjonen vokser og man blir sintere og sintere.”

“Det nådde et punkt, som ingen ville hjelpe meg. Skolen ga fullstendig faen. Da gjorde jeg som pappa, forsvarte meg med vold. Orket ikke mer dritt.”

“Du får ut følelsene dine. De dårlige følelsene. Hvis man slåss får man det ut. Alt handler om følelser. Vi brydde oss ikke om følelser. Orka ikke følelser. “

Sitater fra barn i undersøkelsen

Smerte og avvisning

Her er noen av tallene som viser barnas egne opplevelser og erfaringer med offentlige tjenester:

Barna

80 av 101 oppgir å ha sett vold eller opplevd vonde ting i oppveksten.

45 av 101 har opplevd vold fra familien. Nesten ingen av barna har fortalt det vondeste til noen i det offentlige.

Skolen

83 av 101 har opplevd at voksne i skolen gjør slik at de føler seg avvist. En liten del av barna har hatt miljøarbeidere som har hjulpet dem.

Barnevern

90 av 101 har vært i kontakt med barnevernet.

66 av 90 ar fått det verre i familien etter at barnevernet kom.

Gjennomsnittsalderen for første gangs bruk av vold var 10 år.

Hvorfor vold?

75 prosent forteller at de bruker vold fordi de har vonde følelser inn i seg. Noen beskriver det som en form for selvskading. De får ut følelser de ikke orker kjenne på. 4 av 5 i undersøkelsen sier at de selv har opplevd vold, sett andre bruke vold, noen har opplevd seksuelle overgrep eller omsorgssvikt. Flere har foreldre som ruser seg eller gjør kriminelle handlinger.

Trygghet og noen som passer på er et savn for mange.

60 prosent eller mer av de unge i undersøkelsen forteller at heller ikke andre barn likte dem da de var små, at de ble kalt stygge ting, at de har hatt få venner fordi ingen vil leke med dem. De har ikke blitt invitert i bursdager eller på aktiviteter. De opplever ikke at de har vært gode nok for noen. Like mange kjenner på en sterk følelse av å være utenfor. De kjenner seg ensomme, til liten nytte, til bry eller en plage for samfunnet.

– Når barna har blitt tråkket på lenge nok og hjertet ikke tåler mer, så kommer smerten noen ganger til uttrykk gjennom voldelige handlinger. Det er også en slags beskyttelse i dette for barnet, sier Marit Sanner.

Hun møter mange av disse barna daglig.

– Innerst inne har alle, og jeg understreker alle, ungene vi har møtt et ønske om å være snille.

– Det gjør vondt verre å bli møtt hardt og med straff. Det føles som vi blir straffet fordi vi har det vondt. Voksne når ikke inn til det viktige på den måten, sier Marcus.

Les også

Her soner Norges farligste barn

Volden kan stoppes

– Til tross for at barna har det vondt, er det på ingen måte greit å bruke vold. Hvordan skal vi reagere?

– Vi må stoppe dette. Også barna vil bli stoppet. De vet at det de gjør er galt. Men vi må gjøre det på en trygg måte. Når vi møter hardt med hardt skyver vi dem lenger unna. Vi må lytte, og vi må lære barnet å sette ord på følelsene sine, sier Sanner.

Marit Sanner leder Forandringsfabrikken. Hun møter daglig barn som har gjort voldelige handlinger. Hennes erfaring de alle har et ønske om å være gode. Foto: Jon Ingemundsen

Hun mener det aller viktigste er å huske at barn gjør så godt de kan ut fra de omgivelsene de er i.

– Alle som jobber med unge, må ha det blikket på dem, understreker hun. - Så må vi si to ganger, ti ganger eller 50 ganger: Jeg vet at du ikke vil være slem eller gjøre noe dumt. For hver gang du sier det, vil du vinne litt mer tillitt hos barnet.

Kjeft og straff

Nesten alle barna i undersøkelsen har opplevd å få mye kjeft både på skolen og av foreldrene. Mange barn forteller at kjeft fra de voksen på skolen går rett i hjertet, at denne formen for avvisning kan lage uro, utrygghet og tristhet. Veien til å skrue av følelsene kan bli kort. Barna beskriver at hjertet blir til is.

«Man blir nummen av å få kjeft. Jeg har blitt så vant til det, at jeg bare kobler helt vekk. Innimellom klikker det for meg, så det vonde samler seg nok et sted.»

«En lærer var så sint på meg og tok meg veldig hardt i armen. Jeg fikk blåmerker. Jeg ble skadet nok hjemme, så at jeg skulle få nye blåmerker på skolen var vondt.»

“Jeg begynte å bli voldelig på barneskolen. Da var begeret fullt på en måte. Det var ingen av lærerne som spurte meg om hvorfor jeg var voldelig. Jeg var lei av å ikke få til skolen og samtidig bare få kjeft hele tiden. Jeg tror ikke noen av lærerne likte meg.”

Voksne som blir angrepet

60 prosent av barna i undersøkelsen forteller at kjeft og straff fra voksne gjør dem redde, og like mange bærer på vonde følelser overfor voksne på skolen. Lærere og ledelsen på skolene har mye makt.

75 prosent av barna forteller at det ikke er tilfeldig hvilke voksne de bruker vold mot. Den skjer nesten alltid mot de voksne barna opplever bruker makt. Det kan være en som ikke snakker fint om barnet, som er streng på en utrygg måte, som oppleves frekk, som gjør ting bak ryggen til barn eller som gir barn konsekvenser på en skummel og nedverdigende måte. Og konsekvenser og straff kan bli som å starte en krig.

Livet er annerledes for Dania og Marcus i dag.

Det har vært viktig for dem å møte ungdommene, vennene og de få men viktige voksne i Forandringsfabrikken.

– Her møter vi varme og respekt. Vi får bidra med noe positivt og folk lytter til det vi sier. Det føles bra at det vonde vi har opplevd kan brukes til noe godt, sier Marcus.

Marcus og Dania har vært sinte og de har utøvd vold. I dag har de et viktig budskap; Ingen barn trenger kjeft, avvisning eller straff når de har det vondt. De trenger massevis av varme fra trygge gode voksne. En slik voksen har de møtt i Marit Sanner fra Forandringsfabrikken. Foto: Jon Ingemundsen

De beste rådene Dania og Marcus kan gi til lærere og andre i møte med barn som bruker vold:

– Alle som jobber med barn og unge må ha et godt barnesyn. Barn leser voksne og merker med en gang om de møtes med varme eller kulde. De unge trenger varme. Snakk med snille ord, og vær oppmerksom på at kroppsspråk ditt er trygt og varmt. Husk at når barn blir sinte så handler det om noe som er vondt. Ingen barn skal straffes eller avvises for at de har det vondt.

– Disse barna må få så mye kjærlighet at de begynner å svette sånn at isen rundt hjerte kan smelte, sier Marcus.

I undersøkelsen kommer det frem at barn stadig opplever at voksne går bak ryggen på dem. Ting som er sagt i fortrolighet deles plutselig med foreldre eller andre voksne. For barnet kan dette få store konsekvenser. Noen ganger er det direkte farlig.

– Voksne må skape tillit til barnet gjennom å vise respekt. De må avtale hva som skal formidles videre og til hvem, sier Dania og Marcus, og viser til at barns rett til å bli hørt er nedfelt i FNs Barnekonvensjon, en avtale Norske myndigheter har signert. Her står det og at barns meninger skal telle.

– De voksne må gå bak handlingene, hjelpe barn å sortere og jobbe med det som gjør vondt. Så må de gi barn verktøy i livet. Først da kan ting bli bedre, sier Dania.

Les også

  1. Klokken tikket. De hadde to timer på seg for å finne et sted barnet kunne bo.

Publisert:
  1. Barn og unge
  2. Barnevern
  3. Vold

Mest lest akkurat nå

  1. Gladnyhet om skatt i Stavanger

  2. Det eneste minnet Gjert har om faren er da han lærte å sykle - på trehjulssykkel

  3. To lokale bedrifter har dratt inn 327 millioner i arbeid for ett datasenter

  4. Brann i gjenbruksbutikk i Stavanger

  5. Familien vil ikke bruke mer tid på drapsmannen

  6. – Risikoen er svært høy hvis dette ikke går i orden