Miljødirektoratet vil ha strengere krav til kunstgrasbaner

Miljødirektoratet vil ha strengere krav til drift og utforming av kunstgrasbaner og vurderer også et forbud mot bruk av gummigranulat.

Publisert: Publisert:

Miljødirektoratet vil se på alternativer til bruk av gummigranulat fra gamle bildekk på kunstgrasbaner. Foto: Aasland, Jarle

  • Ola Fintland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Etter slitasje fra bildekk er tap av gummigranulat fra norske kunstgrasbaner den største kilden til forurensing av mikroplast. Alle som har spilt fotball på en kunstgrasbane, kjenner til de små kulene som kleber seg fast til sokker og klær.

Når man tar av seg fotballskoene, drysser de små svarte kulene ut. Dersom man måker snø av banen, følger det også med masse små svarte prikker. Disse kan lett bli tatt av vinden, renne bort med vann og spre seg i naturen.

  • Hvor trygt er egentlig kunstgresset barna spiller på?: Utelukker ikke kreftfare ved gummikuler i kunstgress

1000 store baner

De siste 15 årene har antall kunstgrasbaner i Norge økt fra 100 til over 1000 store 11-erbaner og like mange mindre baner av ulike typer.

Hver store bane inneholder 50-100 tonn gummigranulat og må etterfylles hvert år på grunn av snørydding, avrenning og fordi det fester seg til sko og klær. En rapport fra Mepex, laget på oppdrag fra Miljødirektoratet, har anslått at kunstgrasbaner står for mikroplastutslipp på 1500 tonn årlig. Det tilsvarer vekten av over 1100 store personbiler som for eksempel SUV-en Mazda CX5.

– Kunstgrasbaner er en stor kilde til utslipp av mikroplast, og hvis det finnes mer miljøvennlige materialer, er det en enkel måte å redusere utslippet på, sier rådgiver Hannah Hildonen i Miljødirektoratet.

– Hvorfor er gummigranulat (mikroplast) fra kunstgrasbaner et miljøproblem?

– Det brytes ikke ned i naturen og vil hope seg opp. I tillegg inneholder det miljøgifter som dyr, fugler og fisk kan få i seg dersom de tar det for å være mat. Det kan også gi en falsk metthetsfølese og føre til en blokkering av tarmsystemet. Når det sprer seg i naturen, er det også vanskelig å rydde opp fordi det er så smått, sier Hildonen.

Mikroplast er bittesmå plastpartikler som er mindre enn 5 millimeter. Gummigranulatet som brukes på banene er i hovedsak laget av gamle bildekk. Bildekk er gjerne laget av en blanding av naturgummi, syntetisk gummi og andre tilsetningsstoffer og defineres derfor som mikroplast.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har direktoratet vurdert ulike tiltak for å få ned spredningen av mikroplast. Miljødirektoratet ønsker en nærmere kartlegging av alternative materialer og vurderer å innføre forbud eller fase ut bruken av gummigranulat. Hvis bruken skal fortsette, anbefaler direktoratet en ny forskrift som stiller strengere krav til utforming, drift og vedlikehold.

– Dersom bruken av gummigranulat skal fortsette, vil det være aktuelt med en ny forskrift som stiller krav til hvordan man bygger og driver kunstgressbaner. Det vil blant annet gå på vedlikehold, lagring av granulat etter snømåking, hvordan banene utformes og gjenbruk, sier Ellen Hambro.

Les også

Wirak må finne 40 mill. kr. til Sandnes stadion

Tester ut alternativer

Norges fotballforbund (NFF) synes det er positivt at Miljøverndirektoratet vil se nærmere på alternativer til bruk av gummigranulat.

− Det forskes på dette hele tiden, og det er bare positivt at flere vil se på alternativer, sier anleggssjef Ole Myhrvold i Norges Fotballforbund (NFF) til Aftenbladet.

Han ønsker også krav til drift og vedlikehold velkommen.

− Vi ønsker absolutt ikke at det skal komme granulat utenfor fotballbanene og har laget en informasjonsbrosjyre til klubbene der vi kommer med råd, sier Myhrvold. I forbindelse med snømåking av baner er det viktig å samle snøen på en fiberduk slik at man kan legge granulatet tilbake på banen når snøen smelter.

Tidligere landslagsspiller Pål Lydersen er salgsjef for kunstgras i Unisport. han forteller at det jobbes aktivt med alternativer i bransjen.

– Vi jobber for fullt med alternativer til gummigranulat og har testet ut ekspandert kork som er et naturprodukt. Det ligger blant annet på Gjemselund i Kongsvinger. Problemet er at det ikke er så mye tilgang på kork, og kunstgras er en stor industri. Vi jobber også med et produkt som er laget av sukkerrør, som har vist gode resultater, sier Lydersen.

Kunstgrasbaner i Norge

11-erbaner: 1058.

9-erbaner: 24.

7-erbaner: 521.

Mindre baner: 412.

Kilde: NFF

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Bergingsbil rykket, men ble bedt om å snu – i mellomtiden vokste køene

  2. Kvinne fra Stavanger omkom i fallulykke i Sirdal - navnet er frigitt

  3. Kollisjon mellom syklister på Sola

  4. Nytt korona-tilfelle i Stavanger: – Var på reise i rødt land

  5. Mange døde og hundrevis av skadde i Beirut-eksplosjoner

  6. Egersund: Beboere kom seg ut av brennende leilighet

  1. Miljødirektoratet
  2. Forurensing
  3. Fotballforbundet
  4. Klima- og miljødepartementet
  5. Fotball