Mange frustrerte lærere og foreldre

Det er et sted mellom 7000 og 8000 utviklingshemmede elever i grunnskolen og den videregående skolen i Norge.

Publisert: Publisert:
  • Toril Risholm Toril Risholm
iconDenne artikkelen er over 15 år gammel

— Og jeg har møtt nesten like mange utslitte foreldre og mange frustrerte lærere.

Steinar Sandnes sitter i landsstyret i Norsk forbund for utviklingshemmede. Han er bekymret over utviklingen i samfunnet. Jo strammere økonomi i det offentlige, jo mindre faller det på de svakeste av oss. Og da øker forskjellene enda mer mellom de som lykkes og de som ikke gjør det.

Lite inkluderende

Han mener rett og slett at samfunnet er mindre inkluderende enn før. Og skolen er bare et speilbilde på resten av samfunnet.

  • Vi har langt på vei lyktes i å integrere elever med funksjonshemninger. De kommer på skolen, får tilrettelagt undervisning, får spesiallærere eller hva det nå enn er. Men det er stort sett opp til elevene - og også foreldrene - å tilpasse seg systemet. Det vi mest av alt etterlyser, er det vi kaller den inkluderende skolen. Dette har med holdninger å gjøre. Det betyr at alle må tilpasse seg hverandre og lære av hverandre. Eller sagt med andre ord. Man må ta imot alle på lik måte - enten de er utviklingshemmet eller ikke. Og alle må få en mulighet til å utvikle sine sterke sider.
  • Min påstand er imidlertid at mange lærere og rektorer ikke har fått opplæring i og om den inkluderende skolen. Og på lærerutdanningen er det liten undervisning i det som heter tilpasset opplæring.

Havner i kampsituasjon

  • Foreldre med funksjonshemmede barn sliter seg ofte fullstendig ut. De kommer lett i en kampsituasjon med offentlige kontorer og skole når de setter krav og etterlyser tiltak. Saksbehandlere og lærere på den andre siden føler frustrasjon og avmakt i møte med trange budsjetter, og det de oppfatter som kravstore foreldre.

Steinar Sandnes trekker fram flere eksempler: Kommuneøkonomien er skåret inn til beinet. Færre timer med spesiallærer. Elevene blir avspist med ufaglærte assistenter. Og jo lenger opp i skolesystemet, jo klarere blir konsekvensene.

Brenner seg ut

  • Jeg kjenner foreldre i 50-årene som er totalt utslitt og utbrent med en funksjonshemmet sønn eller datter. Først brukte de all energi på å skaffe barnet sitt et godt opplegg i skolen. Deretter brant de seg ut på å skaffe det voksne barnet en jobb og en bolig, og alle de andre ting som gjør folk selvstendige. Det er dette jeg ser mer og mer av i det moderne samfunn, sier Steinar Sandnes.
Publisert: