Lønnsfest i staten: 149 ledere knuser Erna Solberg på lønn

149 ledere i staten tjener mer enn statsministeren, 366 ledere drar inn mer enn statsrådene. Trond Giske (Ap) tar saken til Stortinget. Audun Lysbakken (SV) krever at lønnstak innføres.

Publisert: Publisert:

Statsminister Erna Solberg (H) hilser på politidirektør Odd Reidar Humlegård etter en konferanse på Gardermoen i forrige uke. Per oktober var det åtte direktører i Politidirektoratets ledergruppe. De har en snitt lønn på 1.301.830 kroner – som omtrent er en statsrådlønn. Humlegård tjener selv mer enn Solberg. Foto: Butt, Mariam / NTB scanpix

  • Geir Søndeland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

149 ledere i staten har høyere lønn enn statsminister Erna Solbergs 1.631.346 kroner per 1. mai i år, ifølge ferske tall fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

366 ledere i staten har høyere lønn enn statsrådlønnen på 1.325.358 kroner.

Dette inkluderer ikke toppsjefer i helt eller delvis statlig eide konsern, selskaper og virksomheter som Statoil, Statkraft og regionale helseforetak. I så fall måtte 46 personer blitt lagt til listen av dem som tjener mer enn statsministeren.

Kort fortalt er dette ledere i statlig forvaltning og embetsverk, alt fra ledere i departementene og i det statlige byråkratiet landet rundt, som Fylkesmannen, universitetsledere og så videre.

Les også

Veisjefer har høyere lønn enn statsråden

Les også

- Ketil Solvik-Olsen er blitt kongen av direktørlønninger

Statlig lønnsadel

Aftenbladet har ikke fått lønnslister og navn per mai, men ifølge KMD tjente disse mer enn Solberg ved årsskiftet:

  1. NAV: Direktør Sigrun Elisabeth Vågeng, 1 850 000 kroner.
  2. Statsministerens kontor: regjeringsråd Anne Nafstad Lyftingsmo, 1 758 192 kroner
  3. Statens vegvesen: vegdirektør Terje Moe Gustavsen, 1 739 000 kroner.
  4. Finansdepartementet: finansråd Hans Henrik Scheel, 1 730 000 kroner.
  5. NTNU: rektor Gunnar Bovim, 1 698 000 kroner.
  6. Justisdepartementet: departementsråd Tor Saglie, 1 664 337 kroner.
  7. Politidirektoratet: direktør Odd Reidar Humlegård, 1 660 700 kroner.
  8. Skattedirektoratet: skattedirektør Christian Holte, 1 660 000 kroner.
  9. Regjeringsadvokaten: regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, 1 658 880 kroner.
  10. Riksadvokatembetet: riksadvokat Tor Aksel Busch, 1 654 410 kroner.
  11. Utenriksdepartementet: departementsråd Wegger Strømmen, 1 645 000 kroner.

Greit betalt i Statens vegvesen

Ledere på statens lederlønnssystem (SLS) får sin lønn fastsatt og regulert administrativt i det departement stillingen sorterer under.

Alle andre ansatte i statens tjeneste er omfattet og får sine arbeidsvilkår og lønn regulert gjennom Hovedtariffavtalen i staten (HTA). 220 virksomheter var bundet av HTA per mai.

Departementet mottar ikke navn eller annen personidentifikasjon om grunnlaget for lønnsstatistikk fra Statisitisk sentralbyrå (SSB), og kan derfor ikke sette opp en (fullstendig) navneliste.

I SLS var det per 31. desember i fjor 78 som har høyere lønn enn statsrådenes 1.325.358 kroner (se tabell nederst).

Blant disse var det størst representasjon av ledere fra Finansdepartementet (5), Forsvaret (4), Justisdepartementet (4), Statens vegvesen (6) og Statsministerens kontor (4).

Audun Lysbakken (SV) vil be Erna Solberg (H) innføre et lønnstak for ledere i staten og i statlig eide foretak. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

SV krever lønnstak

– Vi mener at ingen bør ha høyere lønn enn statsministeren og at det bør innføres et lønnstak, sier SV-leder Audun Lysbakken til Aftenbladet.

SV ønsker et lønnstak både for forvaltningen og statlig eide foretak.

– Statsministeren tjener svært godt, og ingen vil lide noe nød med et slikt lønnstak. Det vil være et viktig bidrag til å statens en utvikling som er helt uakseptabel. Staten må gå foran i dette arbeidet.

– Vil ikke et slikt regime medføre at staten ikke får lederne de har i dag eller ønsker å få?

– Statsministeren tjener godt i dag, og jeg tror ikke det vil være noe problem å få dyktige ledere til å jobbe innen et slikt lønnstak. Lederlønnsutviklingen vi har i dag, gjenspeiler ikke et galopperende nivå i kvalitet, men at ulikheten øker i makt og rikdom.

– Man kan vel innvende at staten rekrutterer i et felles marked i offentlig og privat sektor og at man må betale det en god leder koster?

– Jeg tror mange er motivert for å få jobbe for fellesskapet. Mange ledere har viktige jobber og tjener mer enn dette. På en annen side skal ikke staten belønne dem som vil bidra til å øke ulikheten i samfunnet, sier han.

– Nå går vi mot tøffere tider, og da må det strammes inn på toppen, både i offentlig og privat sektor. Da kan staten gå foran og innføre lønnstak.

– Hvordan skal det skje i praksis?

– Det vil ikke være mulig å reversere inngåtte kontrakter. Det vil gjelde for alle nye ansettelser. Lønnsoppgjørene for dem som allerede har høyere lønninger, må ha noe å si, og det må være tilbakeholdenhet i lønnsforhandlinger med ledere som ligger over taket. Vi må knesette et prinsipp som over tid vil gi en annen lønnsprofil i staten og sende et signal til norsk næringsliv, sier han.

– Generelt er det utrolig viktig at staten ikke bidrar til en ukultur med galopperende lederlønninger, bonusfest og fete etterlønnsavtaler. Det har vært altfor lav bevissthet rundt det i staten, tror jeg, sier Lysbakken.

– I stedet for å overlate til hver enkelte bedrift, institusjon eller departement, så er det klokt å innføre et fornuftig, enkelt og greit lønnstak, sier SV-lederen.

Statoil-topp Eldar Sætre dro inn 11,3 millioner i fjor, ifølge Statens eierberetning. Han er blant dem som ikke er inkludert i oversikten som Aftenbladet omtaler. Skal lønnstak også gjelde for Sætre eller hans arvtaker?

– Det vil være ulikt i hvilken grad et slikt lønnstak kan håndheves alt etter om staten har 100 prosent eierskap eller mindre. Der staten har begrenset eierandel, og ikke vil makte å innføre et lønnstak, så kan staten likevel argumentere for det og bruke sin makt for å påvirke, sier han.

Trond Giske (Ap) vil forfølge statlige millionlønninger i Stortinget. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Ap tar saken til Stortinget

Ap-nestleder Trond Giske varsler nå at Arbeiderpartiet vil ta opp saken i Stortinget.

– Dette vitner om at det er fortsatt svært mange i statlig sektor som har høye lønninger. Dette er vel å merke selve forvaltningen og dem som er ansatt i staten som sådan. Alle statsselskaper og den type ting er utenfor, sier Giske til Aftenbladet.

– Vi har hele tiden sagt at staten skal være konkurransedyktig på lønn, men ikke lønnsledende, men når så mange tjener mer enn statsråden og statsrådene, er det grunn til å stille spørsmål ved om man klarer å følge moderasjonslinjen som Stortinget har forutsatt, sier Giske.

Arbeiderpartiet stilte budsjettspørsmålet der antallet ledere over statsråd- og statsministerlønn framkommer.

– Vi har stilt dette spørsmålet og kommer til å ta opp saken i Stortinget for å få belyst hvorfor så mange tjener mer enn statsministeren og statsrådene for å få kartlagt om prinsippet som Stortinget har lagt til grunn, følges, fortsetter 1. nestlederen i finanskomiteen.

– Det er selvfølgelig noen stillinger i staten som skal besettes av noen i det private næringsliv, typisk toppjurister, som har høye lønninger i private virksomheter. Da vil det være nødvendig å overgå lønnen til statsråder og statsministeren. Men at mange hundre ledere i staten trenger det, virker ikke så åpenbart, sier Giske

Han mener et lønnstak blir for byråkratisk.

– Det finnes helt sikker spesialkompetanse som av og til vil være svært vanskelig å få tak i, så den fleksibiliteten tror jeg staten må ha. Jeg tror mer på at man hele veien må ha en påminnelse om hva som skal være det rådende prinsippet og sørge for en bevissthet i hele organisasjonen for det, sier den tidligere næringsministeren.

– Tar du noe ansvar for dette fra Arbeiderpartiets tid i regjering?

– Dette har vært en utfordring lenge, og det er ikke noe som har kommet de siste årene. Samtidig er inntrykket mitt at forskjellene har økt i samfunnet generelt, men også i offentlig sektor. Målet er at vi skal beholde et samfunn med ganske små forskjeller, sier han.

Sanner: – Vi har strammet inn

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) svarer dette i en e-post formidlet av KMD.

– Det er viktig at statens ledere viser moderasjon, og bidrar til en ansvarlig lønnsutvikling. Vi har derfor strammet inn retningslinjene for lederlønn i staten, og presisert at lønnsutviklingen over tid skal være på linje med lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Samtidig stilles det tydelige krav til resultater.

– Departementene har ansvar for innplassering av sine ledere i lederlønnssystemet, og de må svare for lønnsnivået for de respektive lederne.

Per 31.12.2016. SLS.
ArbeidsgiverNavnLønn
SSBChristine B. Meyerkr       1 630 000
Arbeids- og sosialdepartementetEli Telhaugkr       1 475 000
Barne- og likestillingsdepartementetDag Thomas Gisholtkr       1 350 000
BufetatMari Trommaldkr       1 473 000
DFØØystein Børmerkr       1 420 000
Direktorat for e-helseChristine Berglandkr       1 350 000
Direktoratet for ArbeidstilsynetIngrid Finboe Svendsenkr       1 400 000
Direktoratet. for samf.sikkerhet og beredskapDaae, Ceciliekr       1 328 500
DomstoladministrasjonenUrke, Sven Marius kr       1 347 595
FinansdepartementetAmund Holmsenkr       1 595 000
FinansdepartementetNina Bjerkedalkr       1 500 000
FinansdepartementetPål Longvakr       1 475 000
FinansdepartementetOmar Dajanikr       1 450 000
FinansdepartementetGeir Åvitslandkr       1 370 000
FinanstilsynetMorten Baltzersenkr       1 545 000
ForsvaretHaakon Stephen Bruun-Hanssenkr       1 553 000
ForsvaretPetter Jansenkr       1 430 000
ForsvaretErik Gustavsonkr       1 360 000
ForsvaretMorten Haga Lundekr       1 330 000
Forsvarets ForskningsinstituttJohn Mikal Størdalkr       1 480 000
ForsvarsbyggSvein Thorbjørn Thoresenkr       1 430 000
ForsvarsdepartementetErik Lund-Isaksenkr       1 416 000
ForsvarsdepartementetMorten Tillerkr       1 366 000
ForsvarsmateriellMette Sørfondenkr       1 430 000
Garantiinstituttet for EksportkredittWenche Nistadkr       1 600 000
HelsedepartementetBjørn-Inge Larsenkr       1 597 400
HelsedirektoratetBjørn Guldvogkr       1 587 210
JernbanedirektoratetElisabeth Engerkr       1 586 000
JustisdepartementetSjeggestad, Terje  kr       1 464 915
JustisdepartementetAass, Thor Arne  kr       1 460 235
JustisdepartementetReinskou, Knut H.kr       1 411 615
JustisdepartementetHerse, Annekr       1 399 215
Klima- og miljødepartementetTom Rådahlkr       1 465 896
Kommunal- og moderniseringsdepartementetEivind Dalekr       1 505 000
KriminialomsorgsdirektoratetVollan, Marianne   kr       1 376 776
KulturdepartementetKristin Bergekr       1 440 166
KulturdepartementetHenning Henriksenkr       1 348 925
KunnskapsdepartementetPetter Skarheimkr       1 500 000
KunnskapsdepartementetEspen Aasenkr       1 370 200
KunnskapsdepartementetToril Johnassonkr       1 327 600
Landbruks- og MatdepartementetLeif Forsellkr       1 375 000
LuftfartstilsynetStein Erik Nodelandkr       1 482 000
MattilsynetHarald Gjeinkr       1 400 000
MiljødirektoratetEllen Hambrokr       1 454 624
Norges vassdrags- og energidirektoratPer Sannerudkr       1 560 000
Nærings- og FiskeridepartementetReier Søbergkr       1 472 000
Nærings- og Fiskeridepartementet Arne Røksundkr       1 465 000
Olje- og EnergidepartementetBjørn Ståle Haavikkr       1 336 000
Olje- og EnergiepartementetElisabeth Bergekr       1 551 000
OljedirektoratetBente Nylandkr       1 424 000
PetroleumstilsynetAnne Næss Myhrvoldkr       1 450 000
PolitidistriktSjøvold, Hans Sverre  kr       1 395 500
Politiets sikkerhetstjenesteBjørnland, Marie Benedicte K.kr       1 610 256
RegjeringsadvokatenStabell, Tollekr       1 415 027
RegjeringsadvokatenStenwig, Elisabethkr       1 337 389
RiksadvokatembetetSæther, Knut Erikkr       1 408 000
RiksadvokatembetetMaurud, Jørn S. kr       1 331 000
RiksantikvarenJørn Holmekr       1 364 964
SamferdselsdepartementetVilla Kulildkr       1 430 000
Statens helsetilsynJan Fredrik Andresenkr       1 429 000
Statens kartverkAnne Cathrine Frøstrupkr       1 393 000
Statens pensjonskasseFinn Melbøkr       1 367 000
Statens vegvesenLars Aksneskr       1 453 000
Statens vegvesenPer Morten Lundkr       1 453 000
Statens vegvesenHelge Eidsneskr       1 428 000
Statens vegvesenTorbjørn Naimakkr       1 428 000
Statens vegvesenKjell Inge Davikkr       1 403 000
Statens vegvesenBerit Brendskag Liedkr       1 403 000
StatsbyggHarald Vaagaasar Nikolaisenkr       1 490 000
Statsministerens kontorSpildo, Arnekr       1 511 924
Statsministerens kontorHeggenes, Heidi  kr       1 410 077
Statsministerens kontorMyrmæl-Johansen, Lars-Henrik  kr       1 385 000
Statsministerens kontorFredriksen, Jon Elvedalkr       1 385 000
Universitetet i OsloGunn Elin Bjørneboekr       1 428 000
UtenriksdepartementetGeir Stene-Larsenkr       1 392 800
Utenriksdepartementet, Syse, Christiankr       1 446 000
Utenriksdepartementet, Kolberg, Audkr       1 395 000
UtlendingsdirektoratetForfang, Frode kr       1 349 200
Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Ett nytt smittetilfelle i Stavanger

  2. Regler for utbetalinger til politikere og partier er kjent ulovlig. Det kan få landsdekkende konsekvenser

  3. Signalbygget på Forus skal rives. Her er de nye planene

  4. Rødt legger lokk på saken. Slik forklarer Stavanger-politikeren hvorfor hun bryter ut

  5. Elbiler må betale mer

  6. Elg skutt ved Sandvedparken

  1. Statsbudsjettet
  2. Trond Giske
  3. Audun Lysbakken
  4. Lønn
  5. Erna Solberg